Nordmarka opp og ned igjen

9 mil er langt å gå på ski. Det er lengden på Grenaderen det, og Vasaloppet. Grenaderen går i marka, det er mye opp og ned i marka. Jeg har gitt meg selv en utfordring, jeg skal gå 9 mil og se om jeg kan klare det. Hvorfor? Jo, jeg har planer om å gjennomføre en enda lengre tur. Og klarer jeg ikke å gjennomføre en tur på 9 mil, så har det ingen hensikt å prøve seg på en lengre tur enn det igjen. Lengste turen jeg har gått før er i overkant av 6 mil, den turen kan leses om her.

Sognsvann 09:20. Grått og tåkete i starten av turen, mil etter mil foran meg.

Så gjenstår det å finne en rute på 9 mil. En kan jo såklart gå samme løype som Grenaderen, men det blir fort litt tungvint å komme seg hjem igjen fra Jansløkka skole når man nok er sliten. Så kommer jeg på tanken at det jo er ca 4.5 mil fra Mylla, der skibussen går til, og ned til Sognsvann, ihvertfall i henhold til Skiforeningen. Så istedet for å ta skibussen opp til Mylla, så tar jeg skiene fatt. Nordmarka på langs opp og ned. Mylla, there and back again.

Ullevålseter 10:00. Duften av fersk bakeverk kommer sigende sammen med tåken.

Det er langt å gå, så jeg må ha en plan i henhold til å opprettholde energien. Min plan er enkel. Siden dette først og sist er snakk om å sjekke om man klarer å gjennomføre en såpass lang tur, så er tanken å gå turen i et rolig tempo. Så kan jeg lære av erfaringen om jeg vil være istand til å gjennomføre turen i et høyere tempo. Planen min er å spise og drikke jevnlig, så i sekken har jeg med meg pizza, brødskiver, en sjokolade, en appelsin, en muffin, en flaske vann, en flaske bris og en flaske med energidrikk. Begynner å høres ut som en ekspedisjon dette her.

Kikutstua 10:55. Solen har overtatt himmelen.

Så relativt tidlig står jeg på Sognsvann og setter av gårde, bare en time etter at skibussene har dratt, det er grått og tåkete om morgenen. Det tar ikke lang tid før jeg kjenner spenningen på kroppen og hva jeg har begitt meg ut på. Min plan var å ha første matstasjon på Kikutstua, den planen blir fort truet når Ullevålseter dukker fram fra tåken sammen med en lukt av fersk bakevare. Jeg holder meg i skinnet og fortsetter videre i det grå sløret som dekker sporene.

Sandungen 11:50. Nyter den flotte utsikten over Vesle- og Store Sandungen.

Opp mot Bjørnsjøhelvete letter tåken og humøret mitt enda mer i takt med solstrålene som brer seg over marka. Framme ved Kikutstua og første matstasjon har skyene helt glemt å dekke himmelen, jeg inntar en skolebolle og en eplemost i det flotte været før jeg tar fatt på ruten over Kikuttoppen. Neste matstasjon er Sandvikshytta på Katnosa, der er det folksomt. Med en vaffel, eplemost og en toddy i kroppen fortsetter jeg videre i retning Gjerdingen. Rett etter Store Fyllingen blir det imidlertid brått stopp og jeg må ta beina fatt, her er det skogsdrift og skisporene har måtte vike.

Sandvikshytta 12:35. Flotte forhold over vannene, overvannet er borte.

Suser avgårde over Gjerdingen og så bærer det sakte, men sikkert opp bakkene mot Bislingflaka. Etter å ha tatt en drikkepause nedenfor Bislingflaka er det nedover og så er jeg ved Mylla Dam. Nå er jeg halvveis (pluss minus). Det føles annerledes å ankomme Mylla Dam på ski fra Sognsvann enn fra skibussen (vel, naturligvis). Det blåser friskt på vannet og er ganske så surt, så det blir bare en kort spisepause for å unngå å bli for kald. På grunn av vinden velger jeg å gå litt i ly for vinden i løypen som går ved siden av vannet istedet for over vannet. Nå går det nedover den vanlige traséen som skibussløperne bruker å gå, forbi Tverrsjøstallen og over Aklangsbrenna ned mot Katnosa.

Gjerdingen 13:25. Velger å ikke gå innom Rajebråten, burde kanskje ha gjort det.

Ved Katnosa er solen sakte på vei ned bak åsene i vest og jeg merker at det har blåst litt her også. Sporene som var så fine når jeg kom til Sandvikshytta er nå nesten blåst igjen. På Katnosdammen er det folk og god stemning, så jeg får varmet meg litt inne mens jeg inntar noe mer føde. I det mørknende lyset utenfor har jeg fått med meg litt ekstra sjokolade til turen. Over Katnosfjellet blir hodelykten skrudd på. Den siste store kraftanstrengelsen står igjen, tilbake over Kikuttoppen igjen. Det går sakte over toppen, men det blir en fin tur under åpen himmel med alle stjernene som lyser ned på meg og mitt lille lys.

Bislingflaka 14:05. Nå er jeg ikke langt unna halvveis på turen, mer vind.

Ved Kikutstua stopper jeg nok en gang for litt påfyll av mat. Litt ensomt føles det å sitte alene i selvbetjeningen å titte inn på de besøkende som sitter og nyter en god middag med vin til inne på selve hytta. Nå er det ikke langt igjen og jeg kan med sikkerhet si at jeg skal klare dette.

Mylla Dam 14:30. Halvveis på turen etter 5 timer og 10 minutter gjennom Nordmarka.

Ifjor var jeg på en langtur da Holmenkollen skimaraton gikk av stabelen, og nesten tradisjonen tro så er jeg ute på langtur samtidig i år også. Nå kommer jeg ned i etterlatskapene til rennet og det merkes i sporene ned fra Appelsinhaugen. Her er det ujevnt å gå blitt. Ikke så veldig mye skrot, men noe ser jeg og noe kjører jeg over. Nedenfor Kobberhaughytta ligger det en kasse med rosiner, og jeg som ikke er glad i rosiner, fillern.

Passerer Ullevålseter og en kan si at jeg ser lyset i enden av tunnelen, nå er det bare fem og en halv kilometer igjen og hovedsaklig bare nedover.

Katnosa 16:10. Tilbake på Katnosa og solen bader vannet i et flott lys.

Suser avgårde nedover og så er jeg ferdig, kl 20:35 er jeg framme ved Sognsvann, 9 mil på ski er overstått. Jeg startet i tåke og endte i mørke, men det er jo turen som er selve målet og den gikk i strålende sol. Det føltes herlig å ha gjennomført det. Det ble en fantastisk tur i flott vær gjennom marka, og det var godt føre og flotte forhold på vannene. Det var en sliten løper som inntok sofaen godt fornøyd med seg selv, selv om en gikk i et rolig tempo.

Bjørnsjøhelvete.