TIFF 2011: Søndag 23

Opp tidlig på søndag morgen og en innser at det er siste dagen på festivalen alt, tiden går for, så alt for fort. Jeg begynner å glede meg til neste år alt. Idag er det tre filmer på rad før en gir seg og flyr hjem igjen til Oslo.

Slovenian Girl (Damjan Kozole, Slovenia & Tyskland & Serbia & Kroatia 2009) handler om Alexandra som studerer i Ljublana, hun har lyst til å bo fint og kjøper seg derfor en bolig hun i utgangspunktet ikke har råd til. For å kunne betale på lånet selger hun kroppen sin, man må betale dyrt for å leve godt. Samtidig ønsker hun å holde dette skjult for sin enslige far og venninen sin. En grei film om harde kår. Unnlater heldigvis å falle for å lage for mye action rundt hallikene som truer hovedpersonen og fokuserer mer på forholdet hennes til faren.

Så blir det den siste turen for denne gangen bort til Verdensteateret.

Machete Maidens Unleashed!.

Er vel ganske så passende å ha en dokumentar om film på en film festival, Machete Maidens Unleashed! (Mark Hartley, Australia 2010) handler om b-filmindustrien på Filippinene på 70- og 80-tallet. Tross Marco sitt styre fikk amerikanske filmskapere som blant annet Roger Corman, Joe Dante og John Landis lov til å holde på ganske så fritt. Det resulterte i en rekke med filmer som ikke akkurat innehar stempel som kvalitetsfilm, men som refereres ofte som kultklassikere. Filmen er artig gjennomgang av de forskjellige filmene som ble produsert der og med kommentarer fra flere av de involverte. Morsomt og informativt, men blir litt for mye bare en oppramsing av filmene.

Jeg tar et (nesten) siste blikk over torget i Tromsø før turen går til den siste filmen for min del på festivalen. Det er flere filmer igjen på programmet, men jeg rekker ikke flere.

Nuummioq.

I Nuummioq (Torben Bech & Otto Rosing, Grønland 2009) møter vi Malik som egentlig er på sykehuset med en kamerat for å hjelpe han, men ender opp med å få vite at han lider av en dødelig sykdom. Dette velger han å holde skjult for vennene sine, og istedet reise ut på en tur i en av Grønlands vakre fjorder sammen med en venn. I det vakre, men barske, landskapet gir hans nye virkelighet han ett nytt syn på livet. En bra avslutningsfilm som med sitt vakre foto har vokst i etterkant.

Da var det over for denne gang, 28 filmer har jeg lagt bak meg. Jevnt over var jeg godt fornøyd med filmene jeg valgte å se i år. Som nevnt tidligere så synes jeg det var de russiske filmene som utpreget seg mest. The Truce av Svetlana Proskurina ble min festival-favoritt i år, tett fulgt av How I Ended This Summer av Alexei Pobogrebsky. Iron Doors av Stephen Manuel var den svakeste av filmene jeg så. Så gjenstår det bare en flytur i snøføyken ned til Oslo med et haug av inntrykk.