mandag 6. oktober 2014

(Baekdudaegan) Dag 33: Pijae - Daetjae

Lengde: 25.2km (541.3km), tid brukt: 9:57 (270:03).
Høyde (start / slutt / høyest): 900moh / 820moh / 1081moh.
Vær: Lett regn om morgenen, så vekslende mellom overskyet og pent.


Jeg sover varmt og godt i soveposen om natten, men det er en småkald fornøyelse å krype ut av den for å lage og spise frokost om morgenen. Mørke og dystre skyer gjør ikke grålysningen i de tidlige timene noe lysere. Det var forespeilet regn om natten, men jeg tvilte og regnet mer med at det ville komme om dagen istedet. Jeg fikk rett, de første dråpene melder sin ankomst mens jeg pakker sammen og forlater Pijae, det er fortsatt mørkt.

Pijae om morgenen ved avmarsj, fortsatt mørkt og kaldt. Jeongjaen jeg overnattet i til venstre og man kan svakt skimte baksiden av skulpturen bak treet til høyre.

Forventningene til denne dagen var ikke av de store, jeg vandrer ubemerket på en ubemerket sti gjennom lett regn i starten. Etter en stund vekker noe som ser ut som en festning gjennom skogen nysgjerrigheten min, jeg forlater skogen og ryggen og befinner meg etterhvert vandrende blant terrasser med gresskledde kupler. Det er ikke et festningsverk jeg går på, men en gedigen gravplass for Taebaek by.

En stor gravplass for Taebaek by, gravene ligger i terrasser oppover åsen. Inne fra skogen så den ut som en festning.

Regnet har forlatt meg og jeg trasker videre. Det er stort sett lite som skiller seg ut, stien kryper innimellom ut til glimt av bondegårder nedenfor. Det er likevel litt lokal historikk rundt områdene ruten går igjennom her. Geonuiryeong (hatt klær passet), ett lettere beskjedent og overgrodd pass, har fått navnet sitt etter at Kong Gongyang av Goryeo kongeriket ble sendt i eksil til Samcheok og drept. De trofaste følgerne til kongen hang deres offisielle hatter og klær på toppen av passet når de krysset over, for så å sverge at de aldri ville gå inn i offentlig tjeneste igjen. Over passet nå er det bare jeg som går, både solhatten og klærne forblir på meg når jeg fortsetter videre.

Utsikt fra en topp rett før jeg ankom Geonuiryeong. Jorder og bondegårder nedenfor.

Etter Pyotdaebong-toppen dukker det opp gjerder langs ruten, som leder meg hen til passet som tjente ni ektemenn, Gubusiryeong. Det merksnodige navnet har sin opprinnelse i fortellingen om en lokal kvinne fra en nærliggende landsby, som var født under en uheldig stjerne. Ni ganger giftet hun seg, og hver gang døde ektemannen. Fra passet bærer det videre til Deokhangsan (1074moh), hvor regnet gjør et lite og kort ekstranummer før toppen. Det er ellers en ganske så sur og kald vind idag.

Geonuiryeong, ett beskjedent pass hvor stien forsvant i vegetasjonen.

Til nå har ikke turen vært av den mest spennende sorten, men mellom Deokhangsan og Hwanseonbong (eller Jigaksan) balanserer ruten på kanten av ryggen. Trær vokser langs kanten, så sikten utover er ikke helt fri, uansett så er det en iøyenfallende utsikt. Jeg titter ut til en fjellside som forsvinner bratt nedover. Langt der nede går det en liten vei gjennom en tynn dal som bukter seg mellom fjellene, noen få hus ligger langs veien. Passerer en avstengt metalltrapp, som skjuler en rute ned til Hwanseondonggul-hulen, som hevder å være den største utstillingshulen i Østen. Ingen forbudt avstikker ned til hulen på meg derimot.

Tydelig inngjerding viser hvor stien går før jeg kommer til Gubusiryeong.

Tar lunsj på toppen av Hwanseonbong (1081moh), hvor det gikk en liten inngjerdet sti ut til en klippe med en åpenbaring av landskapet rundt. Vindmøller står med sine roterende blader på andre siden av fjellryggen. Vinden har løyet noe når jeg spiser. Fyrer opp kokern for å tilberede mitt standard måltid (nudler med kokt skinke og ris), denne gangen har jeg til alt overmål en boks øl med meg. Jeg er kald når jeg fortsetter videre, det er ikke nevneverdig varmt.

På toppen av Deokhangsan, det er mye dekorasjoner på toppene her.

Det er artig å gå ovenfor kimchijordene ved Gwinemigol, jeg kjenner igjen landskapet fra bildet som er i guideboken, bare at ruten ikke går der jeg trodde den ville gå. Ruten passer forbi jordene og vindmøllene, og nå er skyene på vei vekk fra hverandre, de famler febrilsk etter hverandre til ingen nytte. En liten slange sniker seg mistroisk foran meg på stien, må ikke glemme å se seg for.

Utsikt fra Hwanseonbong, nedenfor gikk det bratt ned fjellsiden.

Hadde ventet meg en enklere dag idag, kurvene på terrengprofilen bølget ikke like ekstremt som til vanlig, men det ble tyngre enn ventet. Regnet om morgenen gjorde stien glatt og vanskeligere å gå på på enkelte steder. I tillegg har dette vært en av de lengre dagene på ruten så langt. En bratt sving møter meg når jeg trer ut av trærne ved Daetjae. Passet består av flere slags dekorasjoner, flere monumenter i stein, en underlig reklameskulptur, infotavler med kart og inne i en liten park er det en låst sanshingak. Nedenfor ligger Daetjae Hyugeso, jeg trasker ned.

Utsikt over kåljordene ved Gwinemigol, en liten landsby som også inneholder et tempel, Deokbulam.

Der er jeg eneste gjest, jeg får andre etasje som huser rommene i minbaken for meg selv. Det beste av alt, der står det noen gode lenestoler som jeg vet jeg kommer til å synke ned i i løpet av ettermiddagen og kvelden. I etasjen under er det en liten restaurant og butikk. I hyllene på den ene veggen står det flasker i forskjellige fasonger som inneholder diverse planter i vann eller en annen væske. Stedet drives av Ryu-familien, som gjestmildt tar imot meg uten å kunne snakke engelsk. Spiser middag i restauranten, men klarer ikke å få meg til å spise klasene med de knøttsmå hele fiskene, sær utlending som jeg er.

Vandring mellom jorder hvor det dyrkes kål, mye kimchi har nok kommet herfra.

Senere utforsker jeg rolig området rundt, mens vertskapet jobber utenfor med å tørke røtter og busker. Når mørket senker seg, sitter jeg avslappet i en av lenestolene med en kald øl og leser. Innimellom lyser det fra en bil som passerer utenfor. Ikke den mest spennende dagen, og med trist vær i starten, men jeg er merkelig fornøyd for det.

Daetjae Hyugeso, jeg hadde rom i andre etasje. Vertskapet ute og tørker røtter og busker.

<- PijaeSamhwadong ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar