Kjentmannsmerket: Der Gamle Kloppa Over Til Elgstøa Lå

Hogst endrer mye på skogsbildet, og skaper også av og til problemer for vandrende som passerer gjennom hogstfeltene. I hogstens herjinger forsvinner ofte og fort merkingene til stiene og selve stiene, slik at å finne fram i etterkant ofte byr på oppfrisking av orienterings-kunnskapene. Men dette fører også som regel til at de mørke innestengte strekningene også forsvinner og solen slipper til. Jeg sykler opp veien fra Hammeren mot Skjersjøen og det er en helt ny vei som åpenbarer seg for meg. Ikke bare er det lysere opp den tidligere litt gjemte veien, men Skjersjøelven kommer nå fram mye tydeligere. En klar forbedring.

Solfylt ved Store Sandungen.

Noe annet som har forbedret seg er været, fra gårsdagens gråe og tåkefulle horisont er det nå knapt en sky på himmelen. Værmeldingen er også god, det er ikke meldt noe nedbør. Så, med unntak av at det er litt kjølig, et perfekt utgangspunkt for en langtur på sykkelen.
Jeg har tenkt meg helt opp til Gjerdingen, nesten nord i marka. Der befinner det seg nok en kjentmannsmerkepost: Kloppa over Elgstøa.

Ruten min tar meg forbi kjente veier, lite som endrer seg ellers. Så også brillene som henger på et tre rett ved veien nord for Bjørnholt, de har så langt jeg husker hengt der i hele år. Jeg har lagt opp løypa min slik at den tar meg forbi Hakkloa, rundt Store Sandungen og opp mot Katnosa. Jeg merker langturen min i marka fra i går (til fots vel og merke) i beina, så det blir litt slit opp de seige bakkene opp og forbi Katnosa. Men så, nord-øst for Katnosa møter jeg Kong Vinter (eller kanskje mer Prins Vinter). Ikke akkurat mye snø, men noe for Tom Stensaker kanskje?

Snø på veien ved Katnosa.

Etter å ha syklet ned delvis på (tynn) snø så kommer jeg til Gjerdingen, her har jeg før bare vært på skitur. Rett før jeg kommer ned til Gjerdingen dam tar jeg av på veien til Elgstøa. Derfra er det av sykkelen til fots videre, men ikke langt. Posten finner jeg greit, selv om jeg må ty til sti gjennom skogen og ikke rundt ved myra grunnet mine ikke helt vanntette sko. Men om kanskje ikke så veldig lenge faktisk kan man vasse over der kloppen ligger, siden myren posten ligger ved er i ferd med å gro igjen. Det er ikke så mye igjen heller av kloppen som ble brukt av folket på Elgstøa til å komme seg til gårdskverna deres i bekken som går fra Lille Fyllingen.

Kloppa ved Elgstøa.

Men nå har været begynt å skifte og i horisonten over Gjerdingen kommer det et tykt skydekke i min retning. Skulle det likevel komme regn? Jeg ser for meg en gjentagelse av fjorårets kalde og våte tur hjem fra Sørkedalen i øsende regn. Jeg har ikke med gode nok klær og er langt oppe i marka. Så jeg hiver innpå en yoghurt før jeg kaster meg på sykkelen og vender nesen hjemover.

Lille Fyllingen gror igjen ved kloppa.

Jeg får opp farten, det er langt tilbake til Oslo. Men så, når jeg nærmer meg Svartvatn så skjer det. Jeg har ikke syklet her før og jeg kommer litt for fort inn på et stykke hvor veien er veldig ujevn og steinete. Så kommer de første regndråpene og kort tid etter finner jeg ut at jeg har punktert. Fint. Langt oppe i marka, punktering og det har begynt å regne. Og i tillegg har jeg glemt dekkspaken(e) hjemme. Kan bare ikke gjøre annet enn å smile, ser for meg en lang løpetur hjem med sykkelen i regnet.
Men jeg er heldig, mens jeg improviserer for å få av dekket, kommer det en syklist forbi som har det som trengs og hjelper meg av med dekket (vel, skulle nok fått av dekket på et vis uansett). Det er bare to små hull i slangen så jeg får lappet den sammen ganske fort. Når jeg så setter meg på sykkelen etter å ha pumpet opp dekket, da slutter det å regne. Kort sagt, så regnet det bare akkurat fra jeg punkterte til jeg, lappet og klart, kunne sykle videre igjen. Og det var ikke så mye regn heller.

Hjemover går det radig og slangen holder. Jeg stopper og spiser litt på Bjørnholt, det smakte godt med et horn, en bolle, te og eplemost mens jeg varmer meg litt. Ble litt kald på beina etter hvert. Det ble en lang tur hvor jeg både opplevde sol, snø, regn og punktering. Det punkterte ikke gleden min, jeg nådde da målet og fikk meg, tross alt, en fin sykkeltur i marka.

Ved dammen i sør-øst enden av Store Sandungen.