Kjentmannsmerket: Stikkvasskollen

Jeg stiger inn på flytoget, det tar avskjed med Oslo og setter fart sørover. Utenfor vinduene farer Sandvika og Asker forbi før vi passerer Røyken og videre ned mot Hurum. Det har vært mye trafikk på den fire felts store motorveien ned mot Hurum fikk jeg med meg fra flytoget. Når flyet letter fra rullebanen på Stikkvasskollen 300 meter over havet ser jeg ut over de store næringsparkene i området.

Tåke-spindel.

Vel, slik kunne det kanskje ha blitt, men slik ble det altså ikke (heldigvis vil vel noen si). Det ble ingen hovedflyplass på Hurum og Stikkvasskollen ble ikke 60 meter lavere. Så istedet for at fly farer igjennom Hurum-tåken, så beveger jeg og min far seg opp i det lette tåkehavet.

Utsikt fra Stikkvasskollen.

Om tåkehavet er lett er det likevel ikke gitt å få den utsikten man kunne ønsket seg, som man får på dager med klarere vær. Rundt oss ruver bare det trollske tåkehavet hvor enkelte topper og trær skimtes gjennom det lave skydekket. Tåken på Hurum er kjent og det føles forståelig at valget til slutt ikke falt på å legge flyplassen hit.

Hurum-tåken.

Det er en kort tur opp til toppen av Stikkvasskollen, så er heller ikke den så veldig høy heller, 361 moh. På vei opp passerte vi en gammel kølamile (kullmile), som er en grop for å fremstille trekull. Dette ble gjort ved en ufullstendig forbrenning av tre. Ved oppheting forsvinner alt vann og surstoff og man får langt på vei rent kullstoff tilbake. Selve forbrenningen måtte foregå i kontrollerte former, som krevde god erfaring. For stor lufttilførsel gjorde at veden brant opp og for liten lufttilførsel ga ufullstendig forbrenning. Gropen måtte derfor voktes døgnet rundt.

Stikkvasskollen.

Etter å ha fullført de halvbratte partiene opp retter stien seg ut og blir med det også veldig trivelig. Det er et fint parti med noen fine knoller og små-myrer før man tar fatt på den siste lille stigningen opp mot toppen. Et lite hyggelig tjern, Ålbyvannet, passerer man også. Tross tåken får man sett at det er et hyggelig landskap rundt Stikkvasskollen.

Det sies at man sjelden tar seg tid til å utforske det som ligger rett utenfor sin egen dør. Jeg er selv opprinnelig fra Røyken, men har aldri gått her ute før. Så da var det kanskje på tide. En kort tur, men fin tur på denne siste dagen i Oktober.

Tåke over Hurumlandet.