tirsdag 8. september 2020

(Gudbrandsdalsleden) Dag 9: Stalsbergsvea - Fåvang

Gudbrandsdalsleden, dag 9.
Lengde: 28.9km (312.7km).


Sov godt i den lille bua. Morgentimene avslører at regnværet har gitt seg, i dalen nedenfor trekker skyggene seg tilbake.

Utsikt fra Stalsbergsvea om morgenen.

I går bestemte jeg meg for å gå til Nordrum gård i Fåvang. En av årsakene til det er at jeg har lyst til å sjekke ut en del av de forskjellige pilegrimsherbergene langs leden. Hvordan blir man møtt, hvordan ser de ut og hva tilbyr de. Det vil være interessant å se hvordan herbergene her fortoner seg i forhold til herbergene i Spania langs Caminoen.

En myk start på dagens vandring, på sti fra Stalsbergsvea.

Kyrkjehaugen.

Hvordan er det for en utenlandsk pilegrim å komme hit. Nå vet jeg at antall pilegrimer som går der nede og her er vidt forskjellig, det samme gjelder prisen, men det er likevel spennende å se hva som venter en på de norske herbergene.

Port med klokketårn, Kyrkjehaugen.

Først må jeg likevel komme meg dit. Og veien dit går videre gjennom Gudbrandsdalen. Det er en todelt rute i dag. Først oppe i lia på en blanding av sti og trivelige veier, så etter å ha beveget seg ned mot Lågen går ruten mer på ett hardt underlag videre mot Fåvang.

Borkerud pilegrimsloft.

Svarthølen.

En myk start på turen på sti før vei og grusvei overtar. Bortenfor ligger dalen, grønn og frodig. Jeg kommer til Kyrkjehaugen, hvor det med sikkerhet skal ha stått to kirker, men det diskuteres om det kanskje kan ha vært tre stykker. Den usikre tredje kirken kunne tenkes å ha vært en stavkirke. Det man vet er at det sto en steinkirke her, trolig bygd rundt 1300. Skal man se noe av den kirken nå, må man lete i bygningsmassen til ett steinfjøs på Prestegården, der ble mye av murverket til kirken brukt. En yngre tømret langkirke ble bygget her i 1586-88, og var en av de første laftede kirkene som ble bygget i Norge.

Vandring på trivelige gårdsveier.

Utsikt over Gudbrandsdalen.

Borkerud Pilegrimsloft er blant de første herbergene man kommer til etter å ha tredd inn i Gudbrandsdalen. Nå er det stengt, men nysgjerrig som jeg er tok jeg turen opp (det er ca 700m å gå fra leden). Hyggelig da å bli møtt av et smil og få lov til å ta en titt på både det lille kapellet de har i ett lite tømmerfjøs fra 1600-tallet og fasilitetene for pilegrimene, det ser veldig koselig ut her.

Her går leden på vei gjennom tunet til en gård med ett gammelt stabbur.

Blomster ved gård og led.

Rett ved ligger også en skjult liten perle, Svarthølen. En liten tur bringer meg ned til en fin kulp å bade med en liten foss i enden.

Pilegrimsleden forbi en forlatt gårdsbygning.

Ikke helt urban exploration, men måtte ta en titt inn gjennom vinduet på den forlatte bygningen pilegrimsleden går forbi på vei ned mot Rolla bru.

Veien videre er på en god blanding av trivelige grusveier og stier, med fin utsikt over dalen, i tråd med den gode opplevelsen fra gårsdagens vandring.

På en av bruene over Vedemselva.

Pilegrimsleden forsvinner inn i skogen ned mot Rolla naturreservat og bro, forbi en forlatt gårdsbygning. I en lysning på veien ned står det et annet forlatt hus. Hvis det er noen urban explorers blant pilegrimene som går forbi, vil det være fristende å se om det finnes en vei inn i huset. Jeg titter inn gjennom vinduet, ting står på dedikerte plasser, men huset bærer alle preg av å være forlatt. En lurer på hvem som bodde her en gang i tiden.

Det kommer til å gå bra!

Den gamle steinhvelvbrua over Rolla benyttes ikke lengre, men en ny (og betydelig mindre sjarmerende) bru er på plass. Før det benytter jeg sjansen til å få meg noe å drikke på Magali camping, hvor jeg finner ut at jeg klarte å bomme på der pilegrimsleden går forbi Glomstad (hvor man finner overnatting) og tok veien i stedet.

Utsikt nordover fra Kartberget.

På nytt lar jeg meg lure av gårde grunnet nysgjerrigheten min. Hvor mange høydemetre jeg må ut med vet jeg ikke, men skiltet merket med Kartberget leder meg ut på jakt etter utsikt. Fra stikrysset er det 1.7km opp til utsiktspunktet. Stien opp dit går i svinger relativt bratt oppover, men belønningen en får er det ingen ting å utsette på. Man får et veldig godt overblikk over Nord-Tretten og området rundt. Ett skilt informerer om at man befinner seg på 680moh.

Utsikt fra Kartberget.

Til tross for høydepunktet på Kartberget (som jo og ikke ligger på selve pilegrimsleden) blir det noe kjedeligere på den andre delen av vandringen i dag. Mye vandring på vei og ikke like mye interessant å se, selv om det er enkelte fine øyeblikk underveis.

Ett tilbakeblikk på vandringen etter Magali.

En av de finere strekningene på den siste biten av vandringen for dagen.

Mens jeg driver og rydder fram et gammelt veimerke på en stein, stopper det en dame og forteller meg at hun drev et pilegrimsherberge her, men så seg nødt til å slutte når mannen døde. På postkassen står det Nordrum, ved første og ikke gjennomtenkte øyekast lurte jeg på om jeg var fremme, men det er for tidlig for det.

Litt eldre veimerke på en stein.

Beina går litt lei mot slutten av de 7 lange kilometerne på vei mot Fåvang, men den siste biten blir fin når jeg ser gården lengre framme i det fine lyset.

Nordrum gård med sitt pilegrimsloft i sikte.

I Fåvang ligger Nordrum gård som har anlagt et herberge i ett av stabburene på gården. Det er lite å si på fasilitetene, stort og fint kjøkken med alt som trengs. Utenfor rommet mitt har jeg en balkong med fin utsikt. Hyggelig vertskap. Rent og pent.

En ikke så veldig bløt teddybjørn i Fåvang.

Middag må jeg derimot ha, og den må jeg skaffe i Fåvang. Så det blir en liten ekstratur på meg, men etter turen ned til det stille tettstedet kan jeg slappe av på balkongen mens solen tilbringer sin siste stund på himmelen for denne dagen. Om kvelden trekker jeg inn og lager mat. Pepperoni-pizza kan nok ikke sies å være veldig kreativt, men jeg er fornøyd.

Kveldslys fra pilegrimsloftet på Nordrum gård.

En liten nedtur i forhold til gårsdagen, det sto den litt kjedeligere vandringen på vei for. Like fullt inneholdt dagen nok fine øyeblikk til at jeg er fornøyd, selv om det var to ekskursjoner utenfor pilegrimsleden som sto for høydepunktene, Svarthølen og Kartberget. I gjesteboken leser jeg om pilegrimene som har vært her på Nordrum før, men hvor er pilegrimene som går på leden nå?

Fra kjøkkenet til Nordrum pilegrimsloft.

<< Stalsbergsvea // dag 8Sygard Grytting >>

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg