Jeg våkner nok en gang tidlig om morgenen, men denne gangen må jeg bite i det sure eplet og stå opp. Ute er det like grått som det var når jeg la meg, ikke den mest lystige utsikten for en tur estimert til 9 timer. Jeg misunner litt turfølget fra igår som kan sove videre. Fra Finse går det imidlertid et tog jeg helst bør nå, jobben venter imorgen, så det er ingen nåde.
En våt men blid vandrer på broen over Leiro (nede ved Sysenvatnet).
Under frokosten letter været, men når jeg står klar til å gå utenfor hytten har det tetnet til igjen. Humøret er likevel på topp når jeg går tilbake i retning Sysenvatnet, jeg skal endelig gå innover dalen jeg har ønsket å gå så lenge. Ved stiskillet der ruten går videre til Rembesdalseter ser jeg meg tilbake og tar så innpå stien i retning Finse. Det er lett regn i luften og tåken sperrer for den fine utsikten jeg ble belønnet med innover dalen igår. Tungt å gå, stien er veldig gjørmete.
Leiro renner ufortrødent videre under det gråe skylaget.
Jeg passerer et telt hvor det kort tid etterpå stikker et hode ut ifra, nedenfor kammen til Nordre Gjerenuten ved Leirbotn. Andre mennesker møter jeg ikke på før jeg kommer til Finse skal det vise seg. Sauer derimot har jeg møtt på støtt og stadig i starten.
Først ved Skåltjørna begynner været å lette så smått, selv om skyene ligger som et tungt teppe over landskapet. Synd, for jeg får se små gløtt av det flotte landskapet her og jeg skulle så gjerne ha sett mer. Jeg skimter Hardangerjøkulen over meg. Når jeg begynner å gå bratthenget opp mot Helvetes-nutane, er det imidlertid ting som tyder på at det letter. Jeg benytter anledningen til å innta lunsj i oppholdsværet ved det lille vannet nedenfor Helvetes-nutane. Blå himmel titter innimellom ned mot meg, men når jeg fortsetter å gå videre ser været imidlertid ut til å tykne til igjen.
Ved Skåltjørna letter det littegrann.
Stien går langs det lille vannet helt nede ved kanten og enkelte partier må jeg faktisk steingå langs vannkanten. Når jeg beveger meg gjennom det som kalles Helvetesgilet har jeg gått lenge, men har fortsatt et godt stykke igjen å gå. Nedenfor Helvetesgilet går stien over helårssnø og is, nederst ligger det åpent vann etter at deler av isen har smeltet. Kjedelig å få seg en sklitur ned isen og ut i det vannet. Jeg begynner å få litt mer utsikt her nå, selv om det er grått vær. Et grått slør ligger over landskapet, men jeg kan se ryggen som skjuler rallarvegen og jernbanen for mitt åsyn.
Lunsjen inntas i oppholdsvær ved det lille vannet nedenfor Helvetes-nutane.
Ved Brattefonnvatnet er det på nyere kart avmerket at man må vade over bekken nær osen på østsiden av vannet, det er det ikke på mitt noe eldre kart. Det går fint å steingå over bekken, så markeringen må nok være satt der i tilfelle det er mye vann. Jeg går rundt knollen på nordsiden av vannet og der, i det fjerne, kan jeg se bergenstoget kjøre ute fra Finse stasjon i retning Bergen. En hvit linje som beveger seg gjennom den grå bakgrunnen. Fortsatt noe å gå. Lengre nede kommer stien fra Krækkja inn på stien. Det er et lite opphold i været, men jeg vet at regnet før eller senere vil innhente meg når jeg nærmer meg Finse.
Finse sees i det fjerne, dekket av regn.
Og som sagt, etter å ha gått den siste delen og jeg nærmer meg demningen på østsiden av Finsevatnet faller det tunge dråper på jakken. Ved stien opp til blåisen ved jøkulen møter jeg for første gang mennesker på turen, telterne unntatt. Jeg er framme i god tid før toget går.
Ved stien inn til Finsehytta møter jeg fire av de andre gjestene som var på Rembesdalseter. Artig. Vi har gått på hver vår side av Hardangerjøkulen og møtes akkurat utenfor Finsehytta, selv om de startet turen fra hytten idag og jeg igår. Hyggelig og det blir til at jeg tar et par øl med dem på hytta før jeg må ta toget hjem til Oslo igjen. De er litt urolige for at noen jenter som også var på hytten ikke ser ut til å ha kommet fram ennå, jentene startet en time før dem og de har gått i tykk tåke. Jeg får dessverre ingen mulighet til å vite hvordan det går da jeg må sette meg på toget hjem.
En av armene til Hardangerjøkulen strekker seg nedover fjellsiden under drivende skyer.
Togturen hjem blir en ganske så sigen affære og jeg er ikke i hus for over midnatt. Da har jeg fått meg en fin tur på fjellet, hvor jeg har møtt hyggelige folk. Det har vært vekslende vær. Simadalen var flott å se. Imorgen tidlig venter hverdagen.
Hei Tarjei,
SvarSletthvor lang tid endte du opp med å bruke fra Kjeldebu til Finsehytta?
Jeg planlegger også en tur som må være fremme på Finse før toget til Oslo går :)
Hei!
SlettNå måtte jeg finne tilbake til bildene mine fra den turen gitt :). Jeg tror (basert på tidspunktene for når første og siste bildet ble tatt) at jeg brukte omtrent åtte timer på turen.
Det er en fin tur, og sikkert enda finere i litt bedre vær enn det jeg gikk den i. Jeg startet å gå fra Kjeldebu mellom 07:30 og 08:00 vil jeg tro.