Troll I Eske (01.07.12): Little White Lies

Istedet for å se Spania knuse Italia 4-0 i EM-finalen valgte jeg å sette meg i kinomørket og se på film, uten å vite hvilken film jeg skulle se. Med andre ord månedens troll i eske-visning på Cinemateket. Stikkord for kvelden var stjernelag og kjent skuespiller som regissør. Jeg hadde akkurat skunmmet litt igjennom Filmmagasinet og da slo det meg fort hvilken film de skulle vise. Kanskje jeg igrunn burde valgt å forlate salen for å se fotballkampen likevel. For, jeg hadde jo sett filmen.

Små Hvite Løgner.

Jeg gjorde det ikke, mest av alt fordi det er en god film. Vi snakker om fransk komedie, eller kanskje mer tragikomedie, i Little White Lies av Guillaume Canet. Den norske tittelen blir vel noe sånt som Små Hvite Løgner. Og det er vel akkurat det som ligger i bunn av filmen.

Vi blir presentert for tragedien med en gang i filmen idet Ludo (Jean Dujardin) blir rammet av en trafikkulykke. Vennegjengen samles, smått sjokkerte. For døren står deres felles ferie-tur og de er usikre på hva de skal gjøre. Vincent (Benoit Magimel) har i tillegg latt tungen fare og uttalt hva han føler for Max (François Cluzet). Når de likevel velger å dra til Max sitt sommerhus, det er jo ikke noe de kan gjøre for Ludo uansett, er det kanskje ikke den ferien de ser for seg som de får.

Jeg så filmen under filmfestivalen i Tromsø tidligere i år, fra min reportasje fra festivalen så kalte jeg filmen for en perle av en fransk film. Tidvis veldig morsom, men med en tragisk undertone, og gode karakterer. Dette står jeg fortsatt ved. Om det skulle være noe jeg vil føre et kritisk strøk over, så er det lengden. Filmen er noe lang. Og den har en litt i overkant overfølsom slutt. Ut over det er det lite å klage på, gå og se. Filmen gir forøvrig et fint bilde at det å snakke i mobilen samtidig som man kjører ikke er det lureste en gjør.