søndag 9. april 2017

Troll i eske: Underverden

Mørkt, dystert, skittent og skjulte verdener. Et langt steinkast unna hvordan man ser København, når man tenker på Nyhavn og gamlebyen. En by der kriminelle rår. Dette er bildet Fenar Ahmad tegner i Underverden, en hardbarket dansk støvel i fjeset-film som dukket opp som trollet i esken denne søndagen.

Det var lite vi viste om når det gjaldt hvilken film som ble vist denne gangen, det gjør man egentlig aldri, men man ble ikke noe klokere av innledningen. Den bar bud om at det ikke ville bli en tung film, ingen sosialrealistisk film ihvertfall. Etter sigende hadde noen klagd på utvalget av film som hadde blitt presentert de siste gangene, denne gangen kunne de love noe annet. Det hadde vært for mye seriøst. Selv, kan jeg ikke si meg hundre prosent enig med det, filmer som Toni Erdmann (ble nevnt, tid til å skrive om filmen forsvant for min del), Paterson, Moderne Kvinner har kanskje et alvorlig grunnlag, men er alle filmer som er lette i formen og innehar humor.

Underverden.

Tilbake til mer alvorlige saker, for Underverden er kanskje en lettere film å fange for de mer action-orienterte, men det er dystre saker som blir presentert. Zaid er en suksessfull kirurg i København av irakisk opprinnelse. Foreldrene derimot lever fortsatt som om de var i Irak i en del av byen som er dominert av innvandrere, Albertslund, sammen med Zaid sin kriminelle bror, Zasin. Når Zasin dukker opp hjemme hos Zaid under et middagsselskap og ber om å få låne en større sum penger, sender Zaid ham på døren. Dagen etter dukker Zasin opp på sykehuset der Zaid jobber, men denne gangen er han død.

Normale og suksessfulle folk sine ferd inn i de mørkere lagene av samfunnet, sine ferd for å slutte seg til hevnernes rekker har vi sett utallige ganger på film før. Kanskje på grunn av at det er noe som fungerer, som i Underverden. Zaid sitt fall fra en som jobber for å redde liv, til en som begynner å gjøre det akkurat motsatte for å stille de ansvarlige for sin brors død, er en reise som en vet ikke ender godt. Underveis blir det mørkt, så mørkere før det blir lysere. Filmen har nerve og stiller klare spørsmål ved valgene til sin hovedrolle. Tross alt, er mørket den rette veien å gå når kona di venter barn?

For noen vil kanskje filmen være bekreftende for endel fordommer som folk har mot innvandrere, men dette er en underliggende del som filmen stiller et spørsmålstegn ved, hvorfor blir noen trukket inn i dårlige miljøer. Filmen kan sees på mange måter, men tydeligst er filmen som en ren hardbarket thriller fra skyggesidene til København som er vel verdt kinobilletten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg