Kjentmannsmerket: Midtodden, Maridalsvannet

Surredag, jeg kommer ingensteds hen med hva jeg vil gjøre. Sliten og trøtt etter en uke med mye å gjøre på jobben, ble det heller ingen sving over hva jeg ville bruke denne lørdagen til. Så da ble resultatet omtrent det motsatte av hva jeg gjorde forrige lørdag. Da ble det en veldig lang tur gjennom marka. Idag ble det en veldig kort tur i marka, som omtrent ikke kom inn i marka i det hele tatt. Jeg pakket bare ned litt mat, en termos med te, (en øl), en bok, og et kjentmannshefte og tok bussen til Stillatorvet.

Langs Akerselva.

Og så gikk jeg opp langs Akerselva til der oset renner ut fra Maridalsvannet. Ikke en lang tur opp dit, men den er trivelig. Med liv og bading langs elvekantene. Og en hund som totalt ignorerte matmorens rop, hvor instinktene tok overhånd, på jakt etter endene i vannet. Jeg hadde tidligere på dagen sett en hund hoppe og glefse etter en småfugl.

Midtodden, Maridalsvannet.

Mange er nok ikke klar over det, jeg var ihvertfall ikke det, at engang sto det et jakt- og sommersted på Midtodden. Det var på den tiden restriksjonene rundt drikkevann ikke var like strenge som idag. Midtodden er for de som ikke kjenner til den, en liten odde på østsiden av Maridalsvannet, har man gått på skogsveien ved siden av vannet vil man nok ha sett avstikkeren som bringer en ned mot odden. Grunnet både at Maridalsvannet er et drikkevann og at Gjøvik-banen krysser forbi uten ekstra sikring, er det nok den lille gressletten man akkurat skimter som folk flest nå forbinder med Midtodden. Nå er det bare rester av grunnmuren å se, de ble oppført rundt 1870, huset som sto på den ble revet rundt 1960.

En nedtagget bygning med grafitti på Midtodden.

Jeg begår vel litt sivil ulydighet når jeg krysser jernbanesporet og finner meg en plass nede ved vannet. Det er stille på togskinnene, ikke et tog å høre. Nede ved vannet er det mer lyd fra bølgene som slår mot breddekanten. Det er ikke akkurat ille det her heller, en rolig tid på en dag som ellers føltes urolig. Sitte og slappe av, lese bok, nyte en kopp te og litt mat. Fint vær, men noe vind. En burde nok ikke fremme det å ta seg for mye til rette rundt en drikkevannskilde. Uansett, det viktigste i så måte er det at man ikke etterlater seg noe. Men for meg gjelder det uansett hvor man er, medbragt søppel skal tas med tilbake.

Maridalsvannet

Gult i rosa.

En åpning mot himmelen i løvtaket.