Skitur på hell av sesongen

En liten stemme et sted kvitret plutselig om at det var nykjørte løyper opp fra Movatn. Skisesongen er for min del nå på hell, været ser ut til å raske med seg av det som er igjen av skiføre i marka og et litt tett program framover gir meg mindre tid til å ta skiene fatt. Vårskiløping tar og trenger ofte litt mer tid. Likevel, dette inspirerte meg så mye at jeg så meg nødt til å ta toget til Movatn etter jobb. Kan si at det ikke var mange andre på perrongen eller på toget som hadde med seg ski nå. Jeg var også rimelig alene om å gå av toget bærende på disse plankene.

Ovenfor Lørenskog Gård kunne joggeskoene byttes ut med skiskoene.

Fortsatt snø og skispor opp fra Movatn.

Fra Movatn må jeg gå et lite stykke på veien for å komme til snøen, rett ovenfor Lørenskog Gård. Herfra og videre oppover var det omtrent sammenhengende med snø, med enkelte steder hvor snøen sto i fare for å bli utryddet. Men skispor var det. Ikke var jeg alene heller, jeg møtte på noen få enkelte andre som var på vei ned.

Damputtene.

Helt greit med snø i bakkene opp fra Søndre Damputt.

De største hullene i løypa fant jeg oppe langsmed Finntjern, men etter det igjen var det non-stop opp til Holmetjern. Nå er lekeplankene på beina, så hull i traséen bryr en seg lite om. Nedenfor Holmetjern dukker det opp en annen sein skiløper som har surret litt rundt.

Nær Østre Liggertjern.

Finntjern (nei, gikk ikke over vannet).

Det er hard snø, så hvorfor ikke? Jeg tar turen opp til Lille Svarttjern. Så fikk denne sene skituren meg opp til et sted og vann jeg aldri har vært før. Det gikk skispor foran meg opp, og de fortsette videre langs vannet og innover i skogen bak. Jeg gir meg i enden og snur. Nede fra Lille Svarttjern igjen vil jeg sjekke hvor langt opp mot Delebekken jeg kan klare å komme. Jeg kommer så langt som til rett nedenfor krysset der en trasé tar av og går mot Varingskollen. Kunne sikkert ha tatt noen fiffige omveier inne i skogen, men tiden min står ikke til rådighet for det.

Så vart det litt bart ja, på traséen ved siden av Finntjern.

Fløyta.

Etter at siste skiløper sa farvel og for nedover i retning Mobekken og gikk opp mot Holmetjern og Lille Svarttjern, har jeg vært alene. Jeg når ikke neste tog hjem, så jeg bruker litt tid på en ekstra sløyfe fra Fløyta og opp til Holmetjern igjen. Prøver meg så langt det går i retning Ørfiske, her går det fram til en bro som når står under vann og ikke is. Kunne sikkert gått over, men lar skoene mine få være i fred for vannet nå. Tar og en liten rekognosering i retning Kalvsjøen, men også der kommer en ikke langt uten å måtte ut i buskene.

Holmetjern.

Nysgjerrigheten tok overhånd, opp mot Lille Svarttjern.

Uten å nå det første toget, var tanken å gå ned og komme meg til Maridalen for å ta bussen hjem igjen derfra, men noe sier meg at det egentlig vil være likegreit å bare vente til siste tog. Det gir meg litt mer tid til å gå på ski, så mens det sakte mørkner går jeg litt frem og tilbake på Tømteflaka. For de som er opptatt av skikkelig skiføre så er nok ikke dette noe for dem, men jeg har vært fornøyd med turen. Setter til slutt kursen nedover mot Movatn igjen (eller rettere sagt Lørenskog Gård).

Følger i noen andres skispor langs Lille Svarttjern, de forsvant videre inn i mørke skauen når jeg snudde.

Lille Svarttjern.

Tiden har jeg timet perfekt. Jeg er nede der jeg må ta av meg skiene og gå til togstasjonen slik at jeg vil være der ikke mange minuttene før toget går, men i god tid. Tror jeg. På veien hører jeg toget tuter. Hadde jeg tatt feil av tidspunktet for siste tog hjem?

Joda, på ski kom man seg, vårskiløping får vel dette kalles og gøy er det.

På ruten opp mot Gryta og Delebekken.

Det hadde jeg. Jeg hadde 22:37 banket inn i hodet, men toget det gikk 22:27 det. Det er bare å stå på perrongen og innse at neste tog ikke går før i fem-tiden neste morgen. Ingen andre enn meg selv å takke. Så da ble det en joggetur med skiene i armene til Maridalen istedet. Er nødt til å nå siste buss, hvis ikke blir det en lang gåtur hjem igjen. Jeg når bussen et kvarter før den går, og kan sitte og humre litt over egen idioti. Noen ganger er det litt greit å være litt 'gal'.

Hit, men ikke lengre, rett ved Varingskolltrasékrysset.

Fra starten av traséen mot Ørfiske.

Men dette regner jeg nok med at vil være siste skitur for sesongen. Jeg er fornøyd og. Nådde en 1500km akkurat med denne turen. Ikke like langt som ifjor, men det var et spesialtilfelle og regner jeg med i henhold til været (men er det egentlig det?).

Smalt spor å gå på i retning Ørfiske.

Stort gapende sår, men jeg kunne ha tatt i bruk treplankene for å komme over....

Og så langt kom jeg mot Kalvsjøen.