På blåstien opp fra Elveli.
Juvet og Svartorseterbekken.
Etter at brua over Svartorseterbekken falt sammen ble blåstien lagt om til å gå ovenfor juvet bekken renner gjennom. I mine øyne er dette en forbedring, som gir en muligheten til å gå ovenfor juvet og se ned på det. Det er kanskje ikke et gedigent juv å snakke om, men det er litt småtøft (hvis man ikke ønsker å gå ved siden av juvet finnes det en alternativ merket rute og, men det er ingen fare for å falle ned i juvet om man tar stien som går langsmed). Stien fører meg gjennom en uthevet grønnhet til Finnerud. Hvor de idag serverer rabarbrasuppe, det frister, men jeg er ikke sulten ennå.
'Nordmarkssump'.
Stien opp fra Finnerud mot Sakariashytta.
Stien som går opp fra Finnerud til Sakariashytta har jeg ikke gått før, bare deler av den (til der skisporene forlater den). Etter å ha kommet meg forbi den traurige skogshogsttraséen blir det en nydelig skogssti, med variasjon av trærarter. Fra Sakariashytta, hvor syklister peiser forbi, må sti vike for skogsbilvei. Her har jeg sjeldent gått til fots, men flere ganger på ski. Det er en blindskogsbilvei som ender ute i ingenstedshen, ikke langt unna skisporkrysset mellom Heikampen og Kveldroshøgda. Det er noe utsikt over mot Kikutmassivet under det grå havet på himmelen.
Stormyra, der skisporene krysser før de går opp mot Heikampen.
Heinsteinen på Heikampen.
Skiene mine mangler idag, men det er likevel skiløypa jeg har tenkt å følge opp mot Heikampen. Det er derimot en god del våt myr mellom meg og der skiløypa går opp til Heikampen, skisporene kan jo som kjent fint ta seg over Stormyra. Jeg må gå rundt. På Heikampen skal jeg finne Heinsteinen, en av mange store kampesteiner som isen har flyttet rundt på for å forundre oss. Av flere sagt å være Heikampens høyeste punkt, men det stemmer ikke. Orienteringen min stemmer ikke helt heller. Jeg tar nok av fra skisporet, eller tråkket som nå følger sporene, litt for tidlig. Lurt av en varde som noen har laget, ser jeg etter denne steinen på feil sted, men etter en liten runddans er jeg igjen på sporet. Ikke skisporet.
Utsikt mot Østre Fyllingen og Bjørnsjøen fra Heinsteinen.
Regn i horisonten fra utsikten på Heikampen.
Det er faktiske en kul liten plass i marka det her. Heinsteinen er ikke frittstående, det er andre kampesteiner her også, ett tråkk går mellom Heinsteinen og en annen kampestein. Ovenfor er det en liten naturbalkong hvor man kan se ut over Fyllingen og Bjørnsjøen fra. Jeg stempler pliktfullt i heftet. Ved å følge det tråkket tar det ikke lang tid før jeg plasker uti en myr og ser skisporene gå på andre av siden av den. Det er en god grunn til å gå opp til Heikampen sommerstid. Og det er samme grunn som på vinterstid. Utsikten sørvest på kollen. Her spiser jeg lunsj, mens jeg skuer ut over Sørkedalen og videre innover i Bærumsmarka og Krokskogen, Oslofjorden er såvidt synlig. Regnskyer driver over landskapet flere steder, men jeg er foreløpig skånet for det våte elementet. Fra himmelen ihvertfall, ikke under føttene, det har det vært vått lenge. Det er en tøff utsikt.
Tjern på Heikampen.
Her blir man våt, på der skisporene går over en myrlagt dalbunn i retning Tjuvdalen.
Skisporene følges og nedover, her går det fort og svingete nedover om vinteren. Skal innrømme at det har blitt noen iscenesatte fall ned den traséen. Det kan for øvrig skje nå og, det er litt glatt og gjørmete enkelte steder på veien ned, men jeg slipper unna. Enda våtere er det for å komme tilbake til skogsbilveien. Og nå er det bare å plaske uti det. Det gjør ingenting å bli mer våt på føttene, når en allerede er gjennomvåt. Jeg følger skisporet tilbake til skogsbilveien, krysser den og setter utfor ned Tjuvdalen.
Ned Tjuvdalen.
Bregnevei i Tjuvdalen.
Rundt meg blir det enda mer grått, men de grønne bregnene som dekker dalbunnen til Tjuvdalen gjør sitt for å sette farge på turen. Jeg skal opp til Fyllings-Middagskollen, som er det nordlige høydepunktet til Middagskollen. Middagskollen fikk navnet sitt av at klokken 12 sto solen rett over kollen og markerte da middag. Dette gjaldt de som bodde på plassen Fyllingen i gamle dager, da kollen fungerte som klokke. Blåstien som går opp fra nord, i enden av Tjuvdalen, går ikke over kollen.
Bregneselfie.
Grått over Nordmarka, på vei opp mot Middagskollen.
Også her er jeg altfor tidlig ute med å forlate 'tryggheten' til blåstien og begi meg utenfor stiene for å finne toppen. Det er ingen sol på himmelen nå, så ikke kan klokken stilles eller jeg se mye av landskapet rundt. Surret inn av regn som det er. Her kommer jeg til en kolle som jeg tror er Middagskollen, men som faktisk er Fyllings-Middagskollen, og dermed begynte jeg å gå nordover for den. Som jo er feil, men jeg finner ut av det og kommer meg opp til posten. Det er ikke akkurat mye utsikt fra denne kollen, uten at det hadde gjort noe fra eller til idag.
Fyllingskollen nord for Middagskollen, også kalt Fyllings-Middagskollen.
Myr på Middagskollen.
Jeg prøver å følge beskrivelsen i heftet for hvordan komme seg hit, baklengs. Tråkket det finner jeg nå greit, men å følge det hele veien får jeg ikke til. Etter en stund forsvinner det i vegetasjonen, men det er nok mulig at jeg tok feil av mennesketråkk og dyretråkk på et punkt. Det er et slags tråkk jeg følger likevel, jeg dumper ned på skogsbilveien mot Kikutstua litt før planlagt. Herfra er det skogsbilvei for alle pengene. Det surkler fra føttene når jeg går.
Osmarka under et lavt skydekke.
Fiskelitetjern.
Føler meg heldig med dagen, tross været. Jeg fikk oppleve utsikten fra Heikampen, nå vil jeg tro det er lite å se fra den. Rundt meg er det grått og lavt skydekke. Såvidt jeg kan skimte Fiskelitetjern fra veien. Nede ved Finnerud er det trollsk stemning, også her er det såvidt husene kan skimtes gjennom tåken.
Finnerud i tåka.
Det regnet igrunn ikke så mye, men det ble en våt tur likevel. Straffen for å glemme at snøen er borte og skiene er lagt bort, og likevel ta turen der skisporene går. Opp til kjentmannsposten ved Heikampen, Heinsteinen, og deretter lunsj ved utsikten med regn i horisonten. Så til andre kjentmannspost på Fyllingskollen da tåken og yren kom sigende. Flott tur.
Tåke over Finnerud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar