Kjentmannsmerket: Sydvest Ved Lenseløken

Jeg trenger å få en tur hvor milene teller. Med andre ord så trenger jeg en tur for å la beina kjenne på det å gå langt igjen. Trening for en lengre tur senere i år, eller rettere sagt to planlagte lengre turer (The Pennine Way og Der Traumpfad). Beina må få føle litt på det å slite litt. Fokuset var på å gå, ikke like mye på det naturskjønne. Skjønt, det kunne bli en fin tur for det. Tidligere i år hadde jeg tenkt å ta denne turen, da det fortsatt lå snø i marka som ventet på å smelte, men trøbbel med ankelen satte en stopper for det. Nå tok jeg opp tråden igjen.

Planen var grusomt enkel. Gå fra Sørkedalen til Maridalen. Fra Sørkedalen skole til Hammeren. På skogsbilveiene. Forbi Langli, Vesle og Store Sandungen, Hakkloa, Bjørnsjøen, Bjørnholt, Skjærsjøen og ned. Været lå ikke an til å være behjelpelig, ikke et smil å få, ihvertfall ikke i henhold til værmeldingen. Det får ikke hjelpe, ut skal man.

Tross regnet og litt mindre interessant underlag enn på sti, så blir det en fin tur. Og så har jeg alltid hatt litt forkjærlighet for å se mørke og tunge skyer rive litt i landskapet rundt meg. Vilt, vakrere og våtere. Underveis blir det til og med bedre vær. I tråd med at kilometerne går og beina blir tyngre, blir været på himmelen bedre.

Så ble det ikke bare på skogsbilveiene likevel. Underveis hadde jeg muligheten til å ta en 'snartur' opp mot Katnosa. Ikke helt opp dit, men et stykke. Fra Katnosa går Katnoselven nedenfor, også ned noen flotte fosser. Som Kvernhusfossen og Målfossen. Denne elven var mye brukt til å fløte tømmer. Da skjønner dere kanskje at denne 'snarturen' besto av nok en kjentmannspost. Tømmeret gikk her forbi flere partier der elven vier seg ut, og hvor det dannes flere løker. Og dem er det flere av, Storløken, Krokløken, Seterløken. Løken jeg skal til er Lenseløken, av navnet kan man utrede hva man fant her, lenser for å hindre at tømmeret ikke skulle havne for langt inn mot breddene.

Det er en fin sti, men våt, fra der den forlater skogsbilveien. Det er og et kjærkomment avbrekk fra veien. Smalere, mer intimt, mer rett på skogen. Og på elven så klart. Her kommer jeg ned til skåveggen ved Lenseløken, der posten står, 40 meter lang er denne skåveggen og er omkring 2 meter høy på det høyeste. Det er en flott 'løk' og et passe sted for første lunsj for dagen. Videre nedover går stien fint ned langs elven og forbi fossene, før jeg til slutt må belage meg på skogsbilveiunderlag igjen.

Over Store Sandungen har solen borret seg et lite hull i skylaget. Over Hakkloa padler det folk på vannet, mens jeg spiser andre lunsj for dagen. Ved Bjørnsjøen er det teltcamp på den lille odden og barn som tester badetemperaturen, og ute i vannet ved oset fra Hakkloeven står det to fiskere ute i vannet. Over Skjærsjøen er solen lav, men lyset er fint. Ved Hammeren er det en tid før bussen kommer i retning Oslo, men ikke i retning fra Oslo, jeg hopper på bussen og tar den rundt Maridalen.

Lang, men fin tur.

På ved opp i marka etter start fra Sørkedalen, her ved Søndre Åmot.

Gården Kjelsås passeres rett før den første og lange stigningen opp fra Sørkedalen er ferdig.

Stormyra, her går det skispor over om vinteren, men som ikke alltid er kjørt opp.

Tåkeskog, her river og sliter skyene i trærne.

Og sånn ser det ofte ut, på skogsbilveien fra Sørkedalen til Langli, Langliveien.

En igjengrodd renne finnes rett ved siden av veien.

Kringla med tåkedotter mellom trærne i åsen ovenfor.

Buktende oppover fra Langli i retning Vesle Sandungen.

Vesle Sandungen, en grå dag over vannet og marka.

Sandungselgen står fjellstøtt i dårlig vær og.

Blåstien ned langs Katnoselven.

Sydvest ved Lenseløken.

Sandungen gård.

Kalven gård.

Skogsbilveien langs Store Sandungen.

Et lys i skylaget over Store Sandungen.

Hakkloa.

Mellom Bjørnholt og Skjærsjøen.

Fint lys over Skjærsjøen.

Sol over Skjærsjøen.

Nede ved Hammeren.