En sjelden skitur

Skiturer har det ikke vært mange av denne vinteren, skremmende få faktisk. Nullvinter og albuebetennelse har vært gjennomgangstemaet. Sør i marka var snøen bare et minne om fordums snøfulle tider. For en skitur måtte jeg nord i marka, jeg tok toget til Grua. Spent på hvor langt jeg måtte gå for å komme meg til der jeg kunne putte skiene under beina istedet for under armene, snublet jeg nesten rett ut i skiløypene rett etter å ha gått fra togstasjonen. Trikkeskinner fra der de alltid har startet fra før.

Langvatnet.

Langvatnet, med små øyer av snø på.

Hvordan det var over vannene var også noe jeg hadde lurt på. Over Langvatnet er det ren is, med små øyer av snø på, kan gå øyhopping på ski. Terrengløypene har fått hard medfart denne vinteren og det merkes også her, det er litt mer hardhendt føre.

Terrengløypa mot Flåtatjernet.

Snellingen.

Med føret rett utenfor stuedøren til Oslo som det er, er det til Brovoll omtrent alle fra byen nå drar. Det er folksomt. Og det er forståelig. Her er det nydelige løyper. Som tar meg rett opp til Snellingen. Himmelen er blå og ved den gamle husmannsplassen ligger noe av det beste Romeriksåsene har å by på når det gjelder skiterreng, en dag jeg har ventet lenge på kan en si.

Mellom Snellingen og Store Snellingen.

Romeriksåsene på ski.

Bare fryd og gammen over Snellingsflaka langs Snellingen og ned mot Råbjørn, men i nedfarten begynner skyer å innta himmelen. Det er kjørt opp ved Trasletjernet og inn gjennom Råbjørndalen. Årsak? De har flyttet Holmenkollmarsjen hit til Romeriksåsene grunnet snømangelen i Kollen. Jeg møter flere som går den traséen og lurer på om jeg også øvelsesgår løypa, noe jeg ikke gjør. Siden de flytter Holmenkollmarsjen hit, vil de da også flytte selve Holmenkollen hit og? ;)

Store Snellingen.

Etter Store Snellingen.

Skyene har overtatt himmelen når jeg er nede ved Bjertnessjøen og der er og føret hardt og skarpt, i motsetning til tidligere og høyere oppe. Går ned til krysset i sørenden av vannet, snur og går så opp mot Råsjøstua. Velger å vente med å smøre om, for å sjekke om det blir bedre igjen når jeg er høyere oppe igjen. Råsjøstua er stengt, så da blir det å sitte på benken utenfor. Godt jeg hadde vært føre var og tatt med mat, men jeg blir litt kald av å sitte for lenge ute. Et par fra Oslo, som også har flyktet til snøen og kjørt til Sjonken, deler en kopp kaffe med meg.

Mellom Store Snellingen og Råbjørn.

Ned mot Bjertnessjøen.

Fingrene mine får som vanlig støyten for pausene og det skulle ta lang tid før jeg fikk varme i dem igjen. Ikke før jeg har kommet opp igjen nesten helt til Sølvtjernet, etter å ha gått langs Råsjøen og ned til Råsjøkrysset. Sakte er det mørkere på himmelen og, og litt gråere, men humøret er på topp. Selv om jeg er sliten nå, formen er ikke den samme som den har vært før kjenner jeg, men jeg har tiden til hjelp. Returen til Grua går via Korsvatnet og så ved siden av Langvatnet igjen, før siste kneika over og ned mot Grua.

Ved Finnbråtemyra.

Korsvatnet.

Det har vært en super skitur. På Grua spaserer jeg inn på perrongen samtidig som at toget tøffer inn på stasjonen, bedre timet kunne det ikke ha vært, selv om det jo ikke var planlagt. Så er det bare å sitte og slappe av i varmen inne, mens Romeriksåsene på den ene siden og Nordmarka på den andre siden passerer forbi.