En skitur uten farger

Albuen endelig friskmeldt og da er det på tide å komme seg ut på ski igjen. Været derimot, kan ikke sies å være friskmeldt. Nå er kanskje ikke min hukommelse den sterkeste, men jeg kan ikke huske sist det var en såpas nitrist vinter. I det grå og hufsete været ved Sognsvann tidlig om morgenen, der lite tydet på at det å gå kunne gå på ski var mulig i det hele tatt, var det fire stykker som sto og ventet på at skibussen til Ringkollen skulle komme. Motivasjonen ble ikke videre styrket da bussjåføren spurte om vi hadde med oss regntøy, det regnet kraftig over Sollihøgda kunne hun si.

Ved Ringkollen er det likevel to nesten fulle skibusser som laster av sine passasjerer og ski. Mye fargerikt skitøy, men marka den er kledd i alt annet enn farger. Den er grå, svart og hvitt, og øvrige varianter av de tre. Men det regner ikke.

Å gå på ski gjennom marka idag er som å gli gjennom en stilstudie i svart og hvitt. En eller annen liten rødfarge er å se, eller en blåfarge, men de forsvinner stort sett i alt det grå. Trær, tjern, vann, busker, åser, koller og utsikt glir gradvis over i intet. Det er ikke så ille.

Det finnes da noe der i horisonten under skylaget, når en står og speider ut fra utsikten ved Borgersætra.

Føret det er og feil, jeg sliter med å få feste (vi sier jo såklart ingenting om at det var feil smøring). Det er felleski eller klister som gjelder.

Hvor kommer alle menneskene på Løvlia fra? Dette er jo ikke en dag så mange begir seg ut i. Vanligvis. Men det har vel noe å gjøre med at alternativene er færre. Samt det å benytte sjansen når man har den. Samme hvor grått og nitrist været er. Været er jo deprimert på en måte. Vaffelen smaker like godt den.

Nede ved Skansebakken hadde skiene mine prøvd å få feste i rundt fire mil på følgende rute, Ringkollen - utsikten ved Borgersætra, Vambutjerna, Borgersætra, Vassendvika, Stubdalsflaka, Løvlia, Løvliflaka, Nordre Heggelivann, Oppkuven, Søndre Heggelivann, Gråseterveien, Skansebakken. Tross mangelen på farger og feste var det en fin tur i Krokskogen.

Når jeg kom hjem hadde jeg gått på ski gjennom en verden i sort og hvitt, så jeg fant det passende å se på svart-hvitt versjonen av Logan, Logan Noir.

Marka uten farger.

En grå start på skituren.

Det finnes noe der i horisonten, under skylaget.

Utsikten ved Borgersætra.

Mot Vambutjerna.

Svarthvittverden.

På rekke og rad i fargeløsheten.

Trær i gråheten.

Ut av tåken kommer trærne.

Skispor i tåke over Løvliflaka.

Trær, tåke, skispor og Løvliflaka.

Skilandskap i tåke.

Nordre Heggelivann.

Trær som har gått seg vill i tåka.

Ned Gråseterveien.