Høydemetere (opp / ned): 273m (52075m) / 923m (50909m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 2150moh / 1500moh / 2150moh.
Vær: Overskyet.
Fra Cortalets pleier de fleste å gå til Arles sur Tech, ved å klatre opp til Canigou flyttet jeg kilometermåleren noen kilometer tilbake på kartet. Så istedet velger jeg å sette kursen for de gamle og nå nedlagte jerngruvene i Batère. Kanskje et passende mål for en vandring under et trist skydekke.
Lys i natten fra området nedenfor Cortalets.
Fra Cortalets forsvinner to vandrere ut i tåken, med meg har jeg Claire. Vi velger den alternative ruten idag, og går ikke om Ras del Cortalets som ruten tilsier. I skogene ovenfor Cortalets ligger restene av et fly og denne ruten tar oss inn i de drivende skyene høyere oppe enn original-ruten og forbi flyvraket. Man må omtrent gå over deler av flyvraket, andre deler ligger spredt utover nedenfor. Noen har sprayet en hai-figur på restene.
Flyvraket ovenfor Cortalets.
Skylaget har klatret høyere opp mot himmelen, men har gjort en bråstopp høyere oppe og gir en illusjon av å regelrett kutte av toppen på fjellet. I horisonten så lyser det en blå stripe, det er sjøen og Middelhavet som kaller. Etter 43 dager på vei siden jeg forlot Atlanterhavet kan jeg nå igjen se et hav igjen. Det er en merkelig følelse, jeg nærmer meg reisens mål.
Ovenfor Ras del Prat Cabrera (1739moh) finner vi en klippe som kan brukes som en sittebenk, et flott sted for lunsj med fin utsikt over dalen nedenfor som strekker seg ned mot lavlandet og til slutt havet. Etter Ras del Prat Cabrera går ruten rundt Llech-dalen, ovenfor oss iakttar kuene oss skeptisk. Stien er jevn og god å gå på, men det er mye kumøkk her.
I horisonten...havet. Utsikt ovenfor Ras del Prat Cabrera. Legg mer til grafittien på steinen.
Vanligvis har disse åpne fjellhyttene vært staute steinhytter, men Abri de Pinatell (1650moh) er første hytte av dette slaget jeg passerer som er laget av tre. Inne er det hyggelig, skulle gjerne ha overnattet her. Det er litt kjedeligere nå, vi passerer en annen cabane, Maison Forestiere de l'Estagnole (1479moh) før vi må belage oss på klatring opp mot Col de la Cirère (1731moh). På vei opp mot passet kan vi se restene av en nedlagt mine lengre nede i dalen.
Oppe ved passet blåser det friskt og skylaget ligger mørkt over horisonten, glimt av lys i det fjerne, mørke fiolette fargetoner og havet. Surt og øde, en lurer på hvordan arbeidet i gruvene her fortonet seg. Rester av hus og en flokk med sauer passeres på vei ned, i horisonten ligger Tour de Batère. Claire har et godt lag med sauene virker det som.
Llech-dalen. Skyene ligger som et lokk over dalen og kutter omtrent fjellet i to.
Gruvedriften er forlengst lagt ned og når vi ankommer Mines de Batère får vi og følelsen av å være på et nedlagt sted. Gîte-Refuge de Batère (1500moh) ligger i en av de nedlagte gruvebygningene og lokasjonen er øde med god utsikt. Døren til restauranten er stengt. Vi lurer veldig på åssen sted vi har kommet til. På et gjerde henger det en gul lapp med 'M. Tarjei. Installez-vouz, dortoir à 20m plus bas' skrevet på. Navnet mitt er utrolig nok skrevet korrekt. På døren lengre nede henger det en ny gul lapp, 'M. Tarjei. Repas prêt à la Cuisine'.
Inne blir jeg og Claire stående og se på hverandre, uten å vite om vi skal le eller gråte. Det er et merkverdig og rimelig sparsommelig sted. På kjøkkenbenken står det et brett med mat på, tydelig middagen min (jeg bestilte demi-pension). Vi er heller ikke de eneste her, et tysk par som går en del av GR10 fra Banyuls sur Mer er her og.
Utsikt nedenfor Col de la Cirère, Tour de Batère i horisonten.
Jeg varmer opp maten min, mens Claire begynner å lage sin middag. Maten var derimot ikke så verst og besto av en ganske god paté, en god grateng med sopp, potet og andre ingredienser, yoghurt og brød til. Mens vi spiser dukker han som driver stedet opp. Jeg var den eneste som hadde bestilt og sesongen er på hell, så han syntes ikke det var nødvendig å åpne restauranten bare for en person. I og for seg forståelig nok. Jeg får uansett kjøpt med meg ned noen gode øl av typen Pelforth Brune, så jeg er fornøyd. Men det var ikke så billig her.
Gîte-Refuge de Mines de Batère.
Utover kvelden blåser det mer utenfor og en kan høre vinden ule. Høydepunktet for dagen var utvilsomt Canigou og det desidert høyeste såklart. Ruten fra Cortalets var fin i starten, men ble noe kjedelig etterhvert. Kvelden her i Mines de Batère vil nok stå som en av de merkverdigste overnattingene på turen, men vil nok huskes godt og på grunn av det.
<- Pic du CanigouMoulin de la Palette ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar