Høydemetere (opp / ned): 1053m (53803m) / 1164m (53587m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 661moh / 550moh / 1450moh.
Vær: Sol og skyer, overskyet etterhvert.
Et tegn på at jeg har gått langt og nok er litt sliten er tendensen til at jeg bruker lengre tid om morgenene nå. I og for seg selv ikke så ille, jeg har god tid i grunn. Jeg sov godt alene på den lille sovesalen og spiser en god frokost på stedet her før jeg bruker en god stund på å fortsette videre på ruten. Ved avmarsj er det klar himmel, men solen har ikke nådd ned i bunnen av dalen jeg går i ennå.
Montalba d'Amelie.
Følelsen av å være på et rolig og isolert sted holder seg stort sett hele tiden under dagens vandring. Etter en rolig vandring kommer jeg til den lille grenda Montalba d'Amelie (543moh), en samling av hus på en liten åshylle. En hund vokter et forfallent og fraflyttet hus. Som seg hør og bør har også dette lille stedet et eget kapell, som nok skal dekke dette behovet for de få innbyggerne i dalen rundt, det skal og være en gîte d'etape her. Det er like stille her når jeg går som når jeg kom.
Ruinene av den gamle møllen Molli Serrador.
Ruten fortsetter gjennom skogen og etter en liten stigning kommer jeg fram til et hus hvor vegetasjonen begynner å overta for det menneskeskapte, skjønt det er bare restene av et hus. Inne blant tornekratt og kjerr ligger ruinene av det som var en gammel mølle, Molli Serrador (833moh). Jeg må gjennom en god del kratt for å komme nærmere bygget. 'Risque d'eboulement' står det på en plakat, så jeg må passe på så jeg ikke får en mølle i hodet. En får tanker om hvor avsidesliggende denne møllen egentlig ligger.
Roc St-Saveur.
Ved Coll Cerda (1058moh) slår nysgjerrigheten min til igjen, det blir for fristende, selv om jeg må trosse det at jeg føler meg litt for sliten til å gjøre mine sedvanlige utflukter fra ruten. Bortenfor passet stiger Roc St-Saveur (1235moh) opp mot himmelen, herfra ser klatringen opp overkommelig ut. Men etter å ha lagt fra meg sekken og klatret det som skal være en merket rute til toppen, befinner jeg meg på andre siden av toppen istedet.
Fin utsikt herfra, Canigou ligger nå lengre bak i horisonten. Men jeg er usikker på om ruten videre, som nå går videre nedover, vil ta meg til toppen. Så jeg snur og klatrer ned igjen. Jeg gjør et direkte forsøk opp mot toppen ved starten istedet, men møter der en for bratt vegg til slutt. Jeg skal høyere opp uansett, men der venter det nå litt mørkere skyer.
Utsikt fra Roc St-Saveur i retningen av Coll de Paracolls.
Før jeg kommer til den Franske steinen, sitter jeg meg ned på grensen til Spania, fyrer opp gassbrenneren og spiser lunsj. Skyene har gjentatt tronen på himmelen nå, men under skyene er det fin utsikt ut over Spania og mot havet. Selv om de for en stakket stund senker seg ned over fjellet og skjuler landskapet i en kjølig dis. Jeg klatrer opp på Roc de France (1450moh), nå er Canigou dekket av skyene.
Utsikt fra Roc de France.
Nede ved Col du Puits de la Neige (1240moh) krysser jeg kort inn i Spania hvor GR11 (den Spanske varianten av GR10) gjør et gjestespill. Herfra og nedover er det en ikke like spennende vandring. Været ser ut til å ha gått seg fast i en rutine; fint vær om morgenen, for så å skifte over til et grått og trist skydekke. Coll dels Cirères (1015moh) ligger godt gjemt inne i skogen, men rolig sted for en kopp varm te. Etter La Selve (612moh) får jeg asfalt under føttene, ruten følger her veien helt ned til Las Illas (550moh).
Middelhavet i sikte.
I stilen på bygningene her er det tydelig at man nærmer seg Middelhavet. Det er ingen i gîte'n, og heller ingen hjemme hos de som driver det. Jeg tar meg til rette uansett. Stille dag her, sesongen er nok på hell, jeg spiser middag omtrent alene i restauranten på Hostal des Trabucayres. Maten er fortreffelig. Spekemat, ørrett, lam og kake, alt servert med vin til. På vei tilbake til gîte'n er det lys hjemme hos de som driver det og jeg får gjort opp for meg. Fortsatt ingen andre på gîte'n. Claire så jeg ikke mer til etter at jeg snakket med henne idag morges ved Moulin de la Palette.
<- Moulin de la PaletteOuillat ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar