Oppdatering Oslo Kino 19.06.09

Hele 5 premierer denne helgen:

• Dean Spanley : Toa Fraser
  Høres ut som en smått underfundig film, en av karakterene har etter sigende minner fra ett tidligere liv som hund. Fått jevnt over greie og gode karakter. En film jeg tror kan være fin å se, men som jeg ikke kommer til å 'anstrenge' meg for å se.
  Regissøren er forøvrig et ubeskrevet blad.
• Fuglekikkere : Marco Bechis
  Denne gikk på Film Fra Sør ifjor og var en av filmene jeg vurderte å se da.
  Er du opptatt av å se filmer som beskriver andre kulturer, er nok denne vel vært et besøk.
  Desidert ukens mest spennende premiere-film.
• Hangover : Todd Phillips
  Rølpefilm om et utdrikningslag som går over styr. Frykter denne fort kan bli litt for anmasende, men ser for meg at den kan inneholde noen artige scener.
  Ikke veldig begeistret for regissørens tidligere filmer.
• 17 Igjen : Burr Steers
  Big igjen? Holder meg nok unna denne, tror nok dette er en lettglemt film.
  Og kan ikke huske en god film med Matthew Perry.
• Crossing Over : Wayne Kramer
  Harrison Ford holder fortsatt koken, men denne filmen tror nok jeg at jeg står over.
  Virker dessverre bare sånn halv-interessant. Wayne Kramer står forøvrig for Running Scared, en film jeg ikke helt ble klok på.

Ikke de mest spennende premierene, men Fuglekikkere er en film jeg nok vil prøve å få sett.

Nytt Porcupine Tree album på trappene

I september er det klart for et nytt album av Porcupine Tree.
Albumet skal etter sigende få navnet The Incident og lanseres den 21. september.
Og denne gang legger de ikke fingrene imellom, ihvertfall ikke når det gjelder lengde på låtene.
Tittel-sporet skal klokke inn på hele 55 minutter og danne hele første disken.
Godt nytt, med andre ord, for de som liker lange låter.

I tillegg vil albumet ha en disk til med fire andre spor på.
Låttitlene skal være som følger:

• The Incident.
• Flicker.
• Bonnie The Cat.
• Black Dahlia.
• Remember Me Lover.

Gleder meg!

Les mer her.

Kjentmannsmerket: Slagene

Idag (16.06.09) tok jeg turen til DNT Oslo sitt medlemsmøte, der Bjørn Christian Tørrissen skulle fortelle om turen hans langs Jotunheimstien. Denne turen går faktisk helt fra Oslo Plaza og til Jotunheimen. Les ellers mer om turen hans her.

Medlemsmøtet ble holdt ved Frognerseteren. Jeg hadde idag også fått Kjentmannsmerke-heftet i posten og jeg fant ut at det faktisk ligger en post ikke langt unna Frognerseteren.


Jeg bestemte meg for å gå til Sognsvann og ta posten på veien dit. Første post på samme dag som man får heftet, en god start på kjentmannsmerke-jakt dette kan man vel si. Men skal vel og sies at denne nok også er blant de enkleste postene å komme til.
Posten er likevel vel verdt å gå til, den gir en flott utsikt over det indre av Oslofjorden og faktisk helt inn i Bunnefjorden.

En vakker regnbue kan og skimtes i bildene, dog er disse bildene bare tatt med mobilen min, så den kommer nok ikke så godt frem dessverre. Regnskuren ble jeg skånt for.

Kjentmannsmerket

Idag fikk jeg siste utgaven av Kjentmannsmerket-heftet i posten. Så nå er det ut og lete etter poster. Dette er en form for turorientering, hvor det er satt ut 50 poster rundt omkring i alle marker rundt Oslo. Dette omfatter alt fra Nordmarka, Lillomarka, Krokskogen og helt ned til Hurum.

Postene er satt ut i henhold til en spennende lokasjon eller en lokasjon med en historisk bakgrunn. Tanken er at når man går på tur i de forskjellige markene man har tilgang til så pleier man vanligvis å gå de samme kjente stiene, her blir man oppfordret til å kunne gå til steder man vanligvis ikke pleier å legge turen til.

Merkekravene er: bronse - 15 poster, sølv - 25 poster og gull - minst 40 poster.

Les mer om kjentmannsmerket her.

Bokanbefaling: The Brief History Of The Dead av Kevin Brockmeier

Det har blitt en slags tradisjon for forlagene i Oslo å holde bakgårdssalg, Aschehoug holdt nettopp ett. Pax, Gyldendal og andre har også dette som en tradisjon. I fjor fikk jeg derimot med meg bakgårdssalget på Tronsmo, Tronsmo er dog ikke et forlag men en selvstendig bokhandel.
Her kom jeg over denne lille juvelen av en bok, The Brief History Of The Dead av Kevin Brockmeier.

Boken tar utgangspunkt i at når et menneske dør, så istedet for å forlate verden helt, så vil personen som dør istedet komme til en slags mellom-verden. I boken reflektert gjennom en by bare kalt for The City. Filosofien bak dette er at man vil befinne seg i denne mellom-verdenen inntil man ikke lenger er husket i den virkelige verdenen. Når den siste personen som husker deg i den virkelige verden glemmer deg helt eller dør selv, så vil man ta steget over til de virkelige døde.

Som bakteppe for selve historien ligger det en pandemi kalt for 'The Blinks' som har uttryddet mesteparten av verdens befolkning. Boken skifter mellom å følge innbyggerne i The City, som opplever at byen og befolkningen krymper, og å følge Laura Byrd som er strandet på en forskningsstasjon i Antarktis. Hennes forsyninger begynner å minske og kontakten med sivilisasjonen er forsvunnet, med tiden imot seg setter Laura på vei over isen for å lete etter hjelp.

Historien er veloverdreid og spennende. Det nevnte utgangspunktet legger til rette for en rekke med interessante tankeganger, både humoristisk og filosofisk.
Som når innbyggerne i The City finner ut hvem det er som faktisk husker dem i den virkelige verdenen, og hvilke følger det har. Boken anbefales på det varmeste.

Oppdatering Oslo Kino 12.06.09

Ikke mange premierer denne helgen, vi avspises med bare to:

• Drag Me To Hell : Sam Raimi
  Denne skrev jeg om i forrige blogg-innlegg, da denne gikk som troll i eske på Cinemaket 07.06. Grei film.
• Byggmester Bob - Full Fart Mot Mål : Duncan Cameron
  Denne er helt klart for den yngste generasjonen. Legger ellers merke til fin lengde på filmen for de aller minste (1t 2m).

Av de resterende filmene er det fortsatt mulig å få sett Briller, dette er en smal film fra Japan og pleier derfor å gå fort av plakaten. Hvis du vil se en film som, tja faktisk handler om det å ikke gjøre så mye, så burde du få med deg denne. Høres kjedelig ut kanskje, men filmen er fin og inneholder mye underfundig humor.

For de som liker å få frem barnet i seg så anbefales Coraline (se den i 3D) og Den Røde Ballongen. Henry Selick bruker for øvrig 3D til å gi filmen dybde, istedet for den sedvanlige ut av lerretet-opplevelsen.

Clintern holder fortsatt stand i Gran Torino med en rolle som er en karikatur av hans sedvanlige roller, jamfør Dirty Harry og William Munny feks. Anbefales.
Ellers har heller ikke publikumsfavorittene Max Manus, Menn Som Hater Kvinner og Slumdog Millionaire gått av programmet.

Av filmer jeg ikke har fått sett så er jeg spent på hva slags visjoner Lars Von Trier har i vente for meg med Antichrist, joda, jeg skal nok utsette meg for denne.
Da Vinci-koden var en bok som igrunn virket ypperlig som utgangspunkt for en film (selve boken er dog ganske så platt, men det er en annen diskusjon), likevel falt filmen basert på den igjennom. Nå er Engler Og Demoner ute, basert på en annen bok av Dan Brown og med samme hovedperson, jeg kommer nok til å se denne. Men må sies at jeg ikke har de største forventningene til denne.

Troll I Eske (07.06.09): Drag Me To Hell

Denne månedens troll i eske var av en regissør jeg aldri helt har vært spesielt begeistret for. Ikke det at jeg synes filmene han har laget har vært direkte dårlig, men de har manglet litt flyt for min del. Filmen vi skulle få se kunne sies å bringe regissøren mer tilbake til røttene sine, altså til hans tidligere filmer. I de senere årene er han mest kjent for filmene om den edderkoppnett-spinnende superhelten Spiderman, men det er med The Evil Dead filmene han gjorde seg kjent. Vi snakker altså om Sam Raimi og han er aktuell med sine nye film Drag Me To Hell.

Som sagt så har jeg aldri vært spesielt begeistret for Sam Raimi og akket meg litt da det gikk rykter om at han skulle overta roret etter Peter Jackson for å filme The Hobbit (mulig årsak til det: tenk Braindead og The Evil Dead). Heldigvis (for min del) så gikk det ikke slik.

Drag Me To Hell handler om Christine Brown, som i henhold til filmens tagline har omtrent alt man kan tenke seg ('Christine Brown has a good job, a great boyfriend, and a bright future. But in three days, she's going to hell.'). Men hun har også en forbannelse over seg...

Her er det skrekk som gjelder, og det er lagt opp til et par øyeblikk som fører til skrik fra salen, hopping i stolen eller intens klemming av armlenet. Dog slipper man ikke unna de obligatoriske skvettene basert på plutselig høy lyd.

Historien er akkurat passe til at man lar den passere, her er det skrekken som er i førersetet.

Drag Me To Hell var en helt grei film, og som leverer en god del grøss av det man kan forvente av en god skrekk-film. Enkelte ting var nokså forutsigbart, men pluss for slutten.

Om jeg ble noe mer begeistret for Sam Raimi etter denne? Nei, igrunn ikke, men et steg i riktig retning (igjen). Likevel, fortsatt står A Simple Plan for meg som hans beste film.

Imdb: Drag Me To Hell (2009).

Årets Første Bad

Årets første bad ble gjennomført idag. Hele pinsen i år ble brukt til å sykle og å gå tur i Nordmarka. Nå hadde jeg allerede gjennomført en lang sykkeltur pinseaften og en lang gåtur på 1. pinsedag, og hver dag hadde det vært strålende vær og varmt. Vannet så bare mer og mer forlokkende ut for hver dag.

Turen gikk opp Maridalen og opp i marka mot Ullevålseter ifra Hammeren. Fra Ullevålseter gikk ruten opp mot Blankvannsbråten og trillestien som går over mot veien til Kobberhaughytta. Herfra syklet jeg inn på veien som kommer opp fra Finnerud. Men i alle år har jeg nå alltid hatt lyst til å se hvor veien som går inn fra Sakarias-hytta går hen, så nå tok jeg endelig turen. Dette er en blindvei og det har jeg også vært helt klar over. Endelig tilfredsstilt min nysgjerrighet syklet jeg igjen videre på veien og passerte Kikutstua. Mitt mål var Helgeren og her fant jeg meg en fin plass for en pause.

Her inntok jeg lunsj og nøt været med te og en god bok, The Road av Cormac McCarthy. Ikke akkurat samsvarende lesning rent værmessig. ;) Solen strålte og vannet kalte nok en gang på meg. Jeg måtte uti....
Og etter noen runder plaskende rundt i Helgeren kom jeg såre fornøyd opp igjen.
Kaldt, men utrolig forfriskende.
Årets første bad var et faktum (jeg pleier dog ellers å være ganske å sein).