
Drag Me To Hell handler om Christine Brown, som i henhold til filmens tagline har omtrent alt man kan tenke seg ('Christine Brown has a good job, a great boyfriend, and a bright future. But in three days, she's going to hell.'). Men hun har også en forbannelse over seg...
Her er det skrekk som gjelder, og det er lagt opp til et par øyeblikk som fører til skrik fra salen, hopping i stolen eller intens klemming av armlenet. Dog slipper man ikke unna de obligatoriske skvettene basert på plutselig høy lyd.
Historien er akkurat passe til at man lar den passere, her er det skrekken som er i førersetet.
Drag Me To Hell var en helt grei film, og som leverer en god del grøss av det man kan forvente av en god skrekk-film. Enkelte ting var nokså forutsigbart, men pluss for slutten.
Om jeg ble noe mer begeistret for Sam Raimi etter denne? Nei, igrunn ikke, men et steg i riktig retning (igjen). Likevel, fortsatt står A Simple Plan for meg som hans beste film.
Imdb: Drag Me To Hell (2009).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar