Høydemetere (opp / ned): 548m (5002m) / 534m (4770m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1222moh / 1221moh / 1695moh.
Vær: Stort sett grått og overskyet, lett regn, lettere opphold om kvelden.
Himmelen er ikke akkurat innbydende når jeg ankommer Finse for å fortsette videre på Massiv-ruten. In fact, så er faktisk været omtrent det motsatte av hva som er meldt. Det var meldt oppholdsvær med litt sol, over meg er det ikke annet enn tunge grå skyer. Ifjor gikk jeg første del av Massiv, over Hardangervidda fra Haukeliseter til Finse (hvis man snur ruten opp-ned), nå er planen å fortsette videre til slutten på ruta (eller starten alt ettersom hvordan man ser det) i Sota Sæter. Jeg har rundt ti-elleve dager til rådighet på å komme meg dit, jeg er nødt til å være hjemme igjen i Oslo i løpet av lørdag 5. august. Min ruteplan er noe ambisiøs må jeg innrømme.
På vei opp fra Finse med Hardangerjøkulen i bakgrunnen. Været er omtrent like mørkt og dystert som det var når jeg gjorde meg ferdig med første del av Massiv ifjor sommer, bortsett fra at det ikke regner så mye.
Det blir ingen overnatting på Finse, tanken er gå med en gang, men først må jeg ha meg noe mat. Og jeg trenger ett nytt kompass, av alle ting glemte jeg igjen kompasset mitt hjemme. Kjøttboller av reinsdyr høres ut som en grei start på matdelen av turen, med en kald oppstarts-pils til. Maten smaker den, men i ly av antall mil foran meg med en lettere tung sekk på ryggen (jeg har valgt å ikke veie den av don't want to know-basis), skulle jeg gjerne ønsket meg en noe større porsjon (vi er tross alt på fjellet, også de som bare går dagsturer fra hotellet).
Broen over Finseå-elven.
Fra Finse følger Massiv ruten over fjellet til Geiterygghytta, forbi Klemsbu og Sankt Pål og ned til Geitryggvatnet før turisthytta. Dette er en rute jeg kjenner godt, jeg har gått over her flere ganger. Planen min er å gå til Omnsvatnet å teltet der. For mange år siden gjorde jeg det samme, da sov jeg i et lite og gammelt enmanns-telt og det begynte å hølje ned akkurat i det jeg skulle til å sette opp teltet. Først da oppdaget jeg at glidelåsen til ytterteltet hadde gått i stykker, det medførte i en rimelig våt natt i teltet, hvor jeg omtrent lå og fløt på vannet rundt meg. Teltet gikk i søpla på Geiterygghytta dagen etterpå.
Dramatisk over Hardangerjøkulen.
Lettere uthvilt før starten på turen, før børen på ryggen og kilometerne har begynt å sette sine spor, går det raskt oppover. Jeg møter på vandrerne som kommer fra Geiterygghytta på vei til Finse. Det er lette regndråper i luften og lite tegn til selv et knøttsmått glimt av den meldte solen. Om det ikke er så vått på himmelen ennå, viser bakken at det vil komme til å bli en våt tur. Jeg har og vært spent på hvor mye snø jeg vil møte på i løpet av denne turen.
Spor i snøen.
På kort besøk inne i Klemsbu, hvor en gruppe med utlendinger som jobber på hotellet på Finse skal overnatte.
Det er en liten snøfonn en må gå over før helårsbroen over Finseå, men den første skikkelige snøfonnen kommer først opp mot Klemsbu. Klemsbu er ikke åpen om sommeren, bare i helgene i vinterhalvåret, men nå kan jeg se at det sitter noen inne i bua. Jeg stikker hodet inn døren for å få ett blikk på hvordan det ser ut der inne og blir invitert inn på en kopp kaffe. Slikt er alltid hyggelig. Det er en gruppe med utlendinger som jobber på hotellet på Finse som er her (det er hotellet, Finse 1222, som eier bua) og skal overnatte der. Også en annen fjellvandrer er her og varmer seg foran ovnen sammen med hunden sin, som nok er mer glad for å være her enn ute.
På vei fra Klemsbu, hvor bare en liten gløtt av landskap skiller den grå himmelen fra den hvite snøen.
Å gå ut igjen er surt. Toppen av Sankt Pål (1695moh) ligger såpass nær stien at selv om jeg var der oppe forrige gang jeg var her, må jeg ta turen opp igjen. Litt mer utsikt skader ikke, om enn hvor grå og dyster den er. Fra Sankt Pål går stien ned forbi et lite og nå nesten islagt tjern mot Omnsvatnet. Stien går ikke helt ned til selve vannet, men nå er jeg i ett så godt driv at jeg forlater tanken om å gå ned dit for å telte, istedet tenker jeg å gå til Geitryggvatnet. Ned en bratt fonn aker jeg på skoene nedover, ned til et oppslått telt som det kommer rungende latter fra.
På toppen av Sankt Pål med utsikt ned mot Klemsbu og videre mot Hardangerjøkulen.
Jeg passerer et par som virker slitne, det er jentas første lange tur og hun sier at det kjennes. De bærer tungt, noe jeg likevel holder meg for god til å nevne (mulig jeg burde), men å bære på en jerven fjellduk i tillegg til telt og sovepose er i overkant av hva man behøver (til info så var det gutten som bar på den). Jeg skal ikke være så stor i kjeften, det er nok litt for mye vekt som jeg bærer på og.
Seende tilbake på stien opp mot Sankt Pål, der den går på en naturlig bro av stein mellom snøen.
Ute på en odde på Geitryggvatnet finner jeg en fin teltplass. Jeg kan speide over mot hytta på den andre siden av vannet, men nå frister det ikke å gå dit, selv om det er enkelte mygg som prøver å fordrive meg vekk derfra. Når teltet er oppe er det lettere på himmelen, med enkelte perlefarger der skyene avgir plass til himmelen bak. Det blåser litt. Jeg spiser bare litt enkel kveldsmat. Det er en fin kveld.
Geitryggvatnet.
Dette er egentlig bare en litt prolog eller oppvarming for denne delen av Massiv, men den ble lang nok til det å være. Jeg kunne nådd å gå helt til Geiterygghytta, men det var ikke aktuelt idag. Turen over fra Finse er fin, idag i grått vær som gjorde det steinete landskapet med snøen desto mer dystrere. Imorgen begynner det for godt.
Teltplass ved Geitryggvatnet, Geiterygghytta på andre siden av vannet.
Kart over ruten for åttende dag på Massiv, fra Finse til Geitryggvatnet.
<- FinseIungsdalshytta ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar