Høydemetere (opp / ned): 695m (5697m) / 806m (5576m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1221moh / 1099moh / 1507moh.
Vær: Hovedsaklig kraftig regn og vind, men med en god del vinduer.
På andre dag på denne fortsettelsen av Massiv, den niende dagen egentlig, viste værgudene seg fra sine minst gjestmilde sider. Etter en bråkete natt i teltet, hvor vinden spilte trommer på teltduken, kunne jeg våkne til lyden av ferske dråper på teltet. Planen idag er å gå til Austre Volavatnet og telte der, på veien stikke innom Kongshelleren for å proviantere middagen for kvelden (fin nødløsning for å slippe å bære med seg mat for to uker). Planer endres.
Snøfonn på siden av Geitryggvatnet som man må gå over.
Etter gårsdagens tur befinner jeg meg nå forut for planen. Til frokost spiser jeg havregrøten jeg kokte opp utenfor mens regnet danset lett rundt meg og teltet. Det er heldigvis ikke det verste av regn når jeg pakker ned teltet, og her skal jeg være ærlig, jeg har aldri vært særlig begeistret for å pakke sammen i regnvær. Ikke ett minutt for tidlig virker det som og, det tar ikke lange stunden før regnet øker i intensitet. Rett før Geiterygghytta møter jeg på de første vandrerne som kommer derfra, godt pakket inn i regntøy. Ikke alle ser like glade ut. Det blir en kort pause der for min del og (unnskyldningen er å stemple i Massiv-passet), før jeg og må belage meg på den kalde og våte turen videre.
Mørke skyer presser seg ned over landskapet opp mot Rossdalen og Bolhovdskaret.
Fra Geiterygghytta går Massiv videre til den selvbetjente hytta Kongshelleren og derfra til Iungsdalshytta. Som igår har jeg også gått denne ruten før, da gikk jeg kortere dager og overnattet i Kongshelleren på veien. Området rundt den selvbetjente hytta er steinete, med både store og mindre steiner. Sannsynligheten er stor for at de nå kan være lettere forræderiske og sleipe i regnet.
Stort sett så er det ikke annet enn regn og stiv vind hele dagen, men med enkelte pauser mellom regnkampene. Velkomne sådan. Etter at jeg gikk ett stykke lengre igår enn det jeg opprinnelig hadde tenkt, blir det fort klart at jeg vil komme tidligere til Austre Volavatnet enn det jeg ønsker (selv om det egentlig frister med å komme seg fortest mulig i ly for regnet). Det ender opp med at jeg går til Iungsdalshytta. Overnatting på hytte så fort var langt fra en del av planen, men etter å ha droppet å telte ved Austre Volavatnet endte jeg likevel opp så nære hytta at jeg valgte å gå dit.
En stein som ligner på et tre som det løsner fliser fra.
Regnet holder på opp mot Rossdalen, men avtar noe i det jeg krysser dalen opp mot Bolhovd. Skyene presser seg truende ned over fjellene, som om de nesten ønsker å flate ut terrenget. På andre siden etter å ha krysset over Bolhovdskaret starter det opp igjen. I regnet blir det et blekt landskap jeg går i. Det er bare å pakke regn- og vindjakken godt rundt seg og trå forsiktig videre på de glatte steinene. En stor stein ligger henslengt ved siden av stien, som ser ut som at den har begynt å flise opp, som et morkent tre med løse fliser strødd rundt.
Den selvbetjente hytta Kongshelleren med hengebroen man må gå over for å komme til hytta foran.
At det er mye vann i fjellet nå merkes. Der jeg forrige gang jeg gikk her fint kunne gå tørrskodd over steinene der stien går mellom et ikke navngitt vann og Langavatnet sør for Kongshelleren, går nå vannet godt over steinene. Så mye at toppen av skoene blir dekket av vannet. Jeg ender opp med å måtte vade over større elver to ganger senere. Den første når stien krysser en elv ned til et vann før Vestre Volavatnet, men jeg kunne nok her ha kommet meg over uten å ha tatt av meg skoene. Det så bare ikke slik ut fra der jeg sto. Den andre gangen var der ruten krysser Skarvåne før man begynner nedstigningen mot Iungsdalsvatnet. Her rant vannet så kraftig at jeg ikke så noen annen utvei. På samme tidspunkt begynte tiden å gå, så jeg var ikke så veldig glad for å bruke mer tid på å ta av og på skoene.
Utsikt over Langavatnet fra Kongshelleren.
Midt ute i steinørkenen ligger Kongshelleren, dette er en liten, men ganske så hyggelig selvbetjent hytte. Jeg benytter meg av muligheten til spise lunsj i tørre omgivelser. Hytta er og varm, et par som er på vei til å gå videre har fyrt opp i hytta. Når jeg går er det på nytt ett lite opphold i været.
Jeg vader over elven som nevnt, og ved Vestre Volavatnet er været tilbake til sitt vante jeg for dagen. Surt og vått. To ørner sirkler over i luften. Likevel så oppleves turen langs vannet som fint. I luften er det nå både lyden fra vinden og vannet. Enkelte steder går stien på steiner helt nede i vannkanten. Over Austre Volavatnet, etter å bekreftet at det ikke blir noen stopp for natten der, krysser jeg spor med en ung jente som også går Massiv, i den 'rette' retningen.
Mørke og dystre skyer danner et blekt landskap på vei mot Vestre Volavatnet.
Formen på Iungsdalen gjør at det danner seg en liten lomme under de dystre skyene, som kniper seg fast i sin posisjon. Over en snøfonn kan man se dalen som gjennom et vindu eller øye, dannet av snøen og skyene. Regnet veksler av og på, som om øyet blunker. Det spruter fra fossene man passerer. Jeg husker turen ned på oversiden av dalen som fin og det er den idag og. Muligens derfor jeg fortsatt holder det gående.
Grått og surt ved Vestre Volavatnet.
Igrunn burde jeg ha satt opp teltet ett eller annet sted her, men jeg presser meg videre. Og ender opp sliten foran døren til Iungsdalshytta, det har blitt en for lang tur med den sekken jeg har på ryggen. Greit nok så har jeg gått vesentlig lengre av ruten enn planlagt, men det spørs om jeg ikke får svi for dette senere.
Et øye i været som danner et lite vindu mot Iungsdalen mellom de dystre skyene og snøen.
Å ligge inne i et telt og høre på regndråper tromme på teltet er egentlig noe jeg liker ganske så godt, så lenge en er tørr, men jeg er heller ikke misfornøyd med å ha tak over hodet. Andre middagsservering rekkes såvidt og mens vinden slenger regnet mot vinduene kan jeg nyte en bedre middag enn det jeg ville ha laget i teltet selv. Jeg spiser sammen med fire yngre jenter som også går en del av Massiv, i motsatt retning av meg, anført av DNT Ung sin leder.
Skyene ligger som et lokk over Iungsdalen på vei nedover.
Iungsdalshytta er uansett en trivelig plass å overnatte på. I stua etterpå ligger og sitter jentene slitne etter sin etappe, de har på liknende vis som meg gått hele den lange strekningen fra Breistølen og hit, rundt tre mil det og. Imorgen tar de samme turen som meg, omtrent, til Geiterygghytta, men jeg har ikke tenkt å gå helt til Breistølen. Senere dukker også paret jeg møtte på Kongshelleren, og som studerte ørnene ved Vestre Volavatnet sammen med, opp. De har spist middag, men telter utenfor. Hyggelig kveld.
Det rant bra fra selv de minste fossene ved siden av stien på vei ned Iungsdalen.
En våt dag på fjellet.
Kart over ruten for niende dag på Massiv, fra Geitryggvatnet til Iungsdalshytta.
<- GeitryggvatnetBreistølen ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar