Høydemetere (opp / ned): 1112m (6809m) / 1202m (6778m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1099moh / 1011moh / 1693moh.
Vær: Schizofrent, vekslet mellom sol, regn og vind hele dagen.
Det var ikke idéen å gå helt til Breistølen idag, men jeg endte likevel opp her. Det betød to lange og harde dager på rad. Når jeg kom til Starsjøen, som var mitt utvalgte stoppested for dagen (det var også dit jeg hadde tenkt å gå i min opprinnelige plan, noe som hadde blitt en alt for lang tur), ble jeg møtt med en bekmørk vegg som kom mot meg fra andre sidene av åsene. Det luktet lyn og torden lang vei, siden jeg akkurat hadde gått en liten stund i nesten strålende solskinn, godt og varmt, men det danner jo noen fronter som sagt. Så jeg valgte å gå ned til Breistølen, regnet kom hamrende inn over meg i det jeg satte kursen nedover.
Nede ved Breistølen skinte plutselig solen igjen, både her nede og der oppe. Så feil kan man ta.
På vei opp Fødalen seende tilbake mot Iungsdalshytta, Fossebrekka renner med full styrke nedover.
Frokost på betjent hytte betyr at man kan fylle opp kroppens matlager ganske så godt før man begir seg ut på dagens etappe. Noe arbeiderne som jobber med å bygge mini-kraftverket utenfor også gjør, de kom med enorme porsjoner på tallerknene og brukte halvliter-glassene til å ha juice i. Det renner kraftig ned elven utenfor, Fossebrekka, så det er ikke så rart at man vil utnytte strømmen man kan få fra den, så får en bare håpe at utbyggelsen ikke blir et for stort inngrep i naturen.
Systrandfossen, en kunne høre brølet fra vannet som fosset ned fjellsiden langt unna.
De fire unge jentene er allerede på vei idet jeg setter avgårde. Skyene ligger omkranset over Iungsdalsvatnet og fjellene rundt, men det er bare enkle dråper å få av regn. Ruten følger den frodige og grønne dalen oppover, man kan ikke se toppene av fjellene for all skyene. Denne etappen av Massiv går mellom Iungsdalshytta og Bjordalsbu, og kjennetegnes av at man beveger seg fra den frodige Fødalen som jeg befinner meg i nå, forbi flere vann og til den selvbetjente hytta etter en lang siste del med sitt golde og steinete landskap.
Jutultjørne.
Bruset fra Systrandfossen følger meg på den videre ferden innover i fjellet og Skarvheimen, med lyden av tunge drønn kommende fra den innimellom. Ved Store Klevavatnet står det en liten koie, som er akkurat en sånn type koie jeg liker så godt. Ikke stor og med en nydelig lokasjon. Det er med en smule misunnelse jeg fortsetter videre, rundt vannet og opp gjennom Helvetet. Ett besynderlig navn, men en tøff passasje over. Over Helvetet er det smale antydninger til at det eksisterer en sol bak alle skyene.
Valevatnet med forrevne fjellåser og mørke skyer bak.
Og den titter fram for noen korte øyeblikk under nedstigningen fra Helvetet til Svartetjørne og oppstigningen derfra til Jutultjørne, men bak der er skyene igjen bekmørke. To damer som går Norge på langs kommer i motgående retning, de er enige med meg om at det nå ikke er så langt igjen for dem. Rett etter følger to unge jenter, som også går deler av Massiv. En kan si at ruten har slått an. Alle advarer meg mot 'steinhelvetet' som de har kommet ut av.
Stein på stein på stein, på den høyeste delen mellom Iungsdalshytta og Bjordalsbu.
For etter Jutultjørne trer jeg inn i en ørken, men i denne ørkenen er det ingen steiner på størrelse med et sandkorn å finne. Her er området dekket av middels store og løse steiner og siden regnet nå finner dette som et perfekt tidspunkt å begynne på, blir de fort våte og sleipe. Det føles som en endeløs vandring over steinørkenen, hvert steg fører en alltid litt ut av kurs og en må stake ut retningen på nytt, for så å gjenta prosessen. Tung tur over, men belønningen jeg får er stor.
Mørke skyer og kontraster over Øvre Bjordalsvatnet, samt en knapt synlig regnbue.
For bak meg når jeg går ned mot Øvre Bjordalsvatnet presser solen seg fram bak skyene og utsikten over vannet med fjellene bak seg lyser opp i fantastiske kontraster. Spesielt reflekteres dette når jeg går ned snøfonnene med sitt hvite underlag. Hvitt fra snøen, grønt fra laven på steinene, grått fra steinene og fjellene, blått fra vannet og himmelen. Med antydning til en regnbue i luften. En ekstra kontrast legges til via de røde t'ene.
På Bjordalsbu er det et par som, tradisjonen nå tro, også går Massiv. De har bare gått opp fra Breistølen, som de beskrev som litt som Overlook Hotel fra The Shining. Bjordalsbu er den høyestliggende selvbetjente hytta til DNT, på 1580moh. Det er en trivelig hytte, med friluftspissuar utenfor, og med en minimal mulighet til å kunne se en jerv (man blir bedt om å holde døren lukket på grunn av jerven). Som Kongshelleren er det et passende sted for lunsj, og som Kongshelleren kan en si at hytta ligger som en liten oase i steinørkenen.
Solen tvinger bort skyene for en kort periode etter å ha forlatt Bjordalsbu, her ikke langt unna Nedre Bjordalsvatnet på vei ned mot Starsjøen.
Fra Bjordalsbu går neste etappe av Masssiv til Breistølen, hvor det både er en privat fjellstue og en selvbetjent DNT-hytte, Breistølbu. Dette er den korteste etappen av Massiv, på bare rundt 13km, men den inneholder en god nedstigning (eller oppstigning). Ned mot Nedre Bjordalsvatnet avtar steinene og samtidig skyene. Med ett er det plutselig blå himmel over meg, det er et stort hull i skyene og det blir varmt. En fin kveld ved teltet ligger i luften.
Sol og mørke skyer kan danne noen fabelaktige kontraster i fjellet, som her i fjellsidene ovenfor Starsjøen.
Helt til jeg kommer ned mot Starsjøen. Bak Skålanosi er himmelen bekmørkt. Fargen danner en nydelig kontrast mot fjellet, men antyder et verre væromslag. I godt driv bestemmer jeg meg for å fortsette ned til Breistølen, eller er jeg litt inspirert av jentene som gikk derfra igår? Regnet trommer inn over meg idet jeg går opp fra Starsjøen og starter på nedstigningen mot Breistølbu.
Utsikt mot Starsjøen fra der stien krysser demningen over elven som renner ned fra Mjåvatnet.
Nede ved veien og den private fjellstua har det sluttet å regne, himmelen har blitt lysere og har kvittet seg med flesteparten av skyene. Skulle nok ha blitt igjen der oppe, men nå er det for sent. Den nye selvbetjente hytta til DNT, Breistølbu, ligger rett ved siden av Breistølen Fjellhytte og var der jeg nå så for meg å overnatte i. Når prisen på Breistølen bare er litt over prisen på Breistølbu og jeg da slipper å vaske meg ut, blir det den private hytta på meg istedet.
Fra peisestua på Breistølen.
For sent til å rekke noe særlig matservering, men de ordner en tallerken med wienerschnitzel til meg, som faktisk ikke er så verst (wienerschnitzel har vel aldri stått høyest på listen over matretter jeg liker). Det er et knirkete og sjarmerende sted, med litt falmede tapeter av den gamle skolen på veggene på rommet. I peisestua er det interiør som kommer fra utallige tidsaldre. Jeg er den eneste overnattingsgjesten.
En bra dag i fjellet, til tross for en lettere slitsom strekning over mye våt ur og at den ble lengre og tyngre enn planlagt.
Kart over ruten for tiende dag på Massiv, fra Iungsdalshytta til Breistølen.
<- IungsdalshyttaNedre Skavlegiltjernet ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar