torsdag 20. juli 2017

Seljordsommer: Opp Ordalssåta og videre over Ubyfjell til Hattefjell

I serien av sommerens turer i Seljord gikk denne dagens tur opp til Ordalssåta og videre over Ubyfjell til Hattefjell. Dette er en litt mer krevende tur, i den forstand at det er få stier å ta og at terrenget er mer rotete og ulendt. Turen opp til selve Ordalssåta er derimot enkel, og selv uten sti er det greit å finne veien til toppen (i godt vær vel og merke). Fra såta blir jobben verre, men den bedres når (hvis) man kommer til Tjønnstaul, derfra går det en sti som er grei å følge videre til Skuggelimyr nedenfor Hattefjell.

Myr med myrull på vei opp til Ordalssåta, Skorve i bakgrunnen.

På toppen av Ordalssåta, utsikt i retning Hattefjell over Ubyfjell og Lifjell i bakgrunnen, Skorve på andre siden av dalen.

Ruten jeg tar for å komme meg opp til toppen starter på stien som går til Gullnes omtrent i enden av Gullnesvegen ved Sundsbarm. Når stien kommer opp til noen myrdrag, etter en lettere bratt stigning, og tar til høyre, tar jeg av fra stien. Det går ett tråkk her, men det er vanskelig å følge og forsvinner fort i den våte og myrete vegetasjonen. Stien behøves for øvrig ikke, da det enkleste å gjøre likevel er å tenke at en skal følge høydedraget oppover. Dette vil ta en opp til en slags fortopp til Ordalssåta, noen vil kanskje tenke at det er bedre å følge høydedragene sørover litt lengre nede, men det er enklere å ta seg opp til denne toppen først og så gå på toppen av ryggen over til Ordalssåta.

Utsikt nordover fra Ordalssåta,
Sundsbarm til høyre.

Turen opp er uansett en hyggelig vandring over (eller rundt) myr med myrull og tilfeldige multer, samt gjennom skog. Underlaget er godt å gå på og etterhvert blir utsikten bedre og bedre. Både ned mot Sundsbarm og over mot Skorve, samt ned mot Ordal på andre siden. Fra fortoppen må man stige litt ned igjen, men herfra er det en markant sti som man kan følge. Stien kommer opp fra andre siden av fjellet. Også på fortoppen (1061moh) er det god utsikt.

De skarpe ryggene som skjærer på tvers av ryggen over mot Veslesåta.

Ordalssåta ligger på 1137moh. Fra Skorve skiller den seg ut fra resten av fjellet rundt, der den stikker høyere opp enn resten av toppene og kollene. Utsikten fra toppen kan det ikke klages på. På andre siden av dalen troner Skorve og det blinker fra vannet der Seljordsormen svømmer. Det blåser friskt også idag.

På vei til Veslesåta, miniatyrmyr med Skorve i bakgrunnen.

Ordalssåta sett fra Veslesåta.

Videre fra Ordalssåta blir ikke turen like enkel. Ser en på Ordalssåta og ryggen jeg skal gå videre fra Skorve, ser den ut som ett trekkspill. Som et slakt fjell som har blitt presset sammen og danner små skarpe rygger eller tenner som en må forsere over eller rundt for å komme videre. Det er ingen rett vei å gå til Veslesåta, en må gå i sikksakk rundt ryggene for å komme seg dit. Ved Veslesåta spiser jeg lunsj og drikker kaffe nummer to (den første var på selve såta).

Nok en utsikt til Ordalssåta fra turen over Ubyfjell til Hattefjell.

Fra Veslesåta har jeg siktet meg inn på en sti som kommer opp fra Nordbygdi, som skal sno seg litt tilbake mot Ordalssåta før den vender i retning Tjønnstaul. Etter en bratt nedstigning fra Veslesåta finner jeg stien, men den er ikke lett å følge. Den er nok lite brukt og forsvinner ofte i vegetasjonen, hvor den tar uante veivalg. Enkelte ganger mister jeg den, for så å finne den igjen kort tid etterpå. På en lengre nedstigning ned fra Tvitjørnan mister jeg den helt og må ta meg ned gjennom kronglete skog. Etter å vridd kursen mot Tjønnstaul kommer jeg senere inn på den igjen. Dette er likefullt en hyggelig tur, hvor man passerer flere små koselige tjern med Ordalssåta som bakgrunn.

Tvitjørnan med Veslesåta bak.

Fra Tjønnstaul er det som nevnt enklere. Her kommer en inn på en merket sti (merkingen er rødmalte fylte sirkler) som jeg kan følge helt til nevnte Skuggelimyr. Skog, myr og utsikt. Jeg tar likevel av fra stien før den kommer til Skuggelimyr hvor en liten koie har møtt sin endelikt. Istedet følger jeg en skogsbilvei, som dessverre har revet opp landskapet litt for mye etter min smak, opp til Hattfjelltjørni. Her var jeg for noen år siden, da i tett tåke, en mystisk tur. Nå er opplevelsen en helt annen. Da kunne jeg ikke se at bakgrunnen var Skorve, nå troner den i horisonten, i motsetning til da hvor jeg trodde jeg bare ville fortsette videre inn i intetheten.

Myr og Skorve.

Nå fortsetter jeg videre over ryggen til toppen av Hattfjell, hvor det er god utsikt ned mot Seljord og det er folksomt. Bare et kort opphold. Så videre ned til Skuggelimyr der snøen har presset taket på den lille koia ned. Og så fortsetter jeg nedover, nedover til turen er ferdig og fornøydheten setter inn.

Hattfjelltjørni.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar