lørdag 4. november 2017

(Shikoku Henro) Dag 45: Tokushima

Shikoku 88 Temples Pilgrimage, dag 45.
Lengde: 0km (1272.0km).
Vær: Fint, men med noen truende skyer.


Etter 44 dager på veien, med bokstavelig talt ingen hviledager, tenker jeg at det er på tide å ha en. Jeg tror jeg trenger det nå. Nå vil det bli litt gåing idag også, men det vil være uten ryggsekken min på, det vil være godt. Det var også godt å sove lenge for en gangs skyld, å ikke ha noe hastverk. Det er bare en ting som jeg er nødt til å gjøre idag, og det er å planlegge mitt besøk til Kōyasan. Utenom det, se hva Tokushima har å by på, jeg hadde ikke mye tid til det når jeg kom hit. Og jeg gikk heller ikke gjennom byen når jeg var på pilegrimsvandringen.

Pagoda Peace Memorial Tower på Bizan-fjellet.

Ok, så er det ikke helt sant at å planlegge for Kōyasan var den eneste nødvendige tingen idag. Jeg trenger også å vaske klærne mine, og for det er jeg nødt til å gå et lite stykke til det nærmeste vaskeriet. Mens jeg venter på klærne mine, spiser jeg frokost på en Lawson Station, jeg slipper ikke unna combiniene ennå.

Utsikt fra Bizan-fjellet i retningen mot Onzanji og Tatsueji templene.

Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på at jeg burde ta på meg ryggsekken og fortsette å gå.

Utsikt over Tokushima fra Bizan-fjellet.

Når klesvasken er gjort følger jeg elvepromenaden til sentrum av Tokushima. Det er en fin tur. Tokushima er så mye større enn jeg trudde den var når jeg først var her, da så jeg bare en liten del av byen. Lørdag, så det virker som at det er mye som skjer i byen. På en stand får jeg noe gratis kjøtt som de deler ut som smaksprøver. Kjøttet smaker godt, men musikken de spiller er rimelig irriterende.

Tenjin Jinja sett fra taubanen.

Etter å ha sett meg litt rundt tar jeg taubanen opp til Bizan-fjellet. Selv om det ikke akkurat er et høyt fjell har det gode utsikter over byen. De mest spesielle utsiktene for meg derimot, er fra hvor jeg kan se i retningen av der jeg gikk på pilegrimsvandringen. Jeg kan se nordover mot området rundt Ryōzenji og fjellene som jeg passerte over igår. Jeg prøver å skjelne ut hvilket av fjellene som er Shōsanjisan. Best av alt er utsikten sørover mot Onzanji og Tatsueji, og edderkopp-passene jeg gikk over før de to templene. Å peke ut Benten-fjellet klarer jeg derimot ikke. Alle disse synene setter igang minnene på løpende bånd. Det var ganske så mye sol når jeg kom opp til Bizan-fjellet, men i løpet av besøket mitt har himmelen kledd seg i en mer dramatisk drakt med noen truende skyer i horisonten. Det kan komme regn. Før jeg tar taubanen ned igjen, tar jeg meg en kaffe på den manga og anime inspirerte kaféen på toppen.

Titt tei.

Senshūkaku-teien.

Så går jeg på besøk til Tokushima Castle Museum, ikke for å se på museet eller borgen, men for å besøke Senshūkaku-teien da jeg har blitt glad i disse japanske hagene. Denne er mindre enn de andre jeg har besøkt, men selv på et mindre område enn disse er det mye skjønnhet å finne. Hagen inneholder også en bro som er dannet av en enkelt stor stein, som er en av de lengste av sin type. Regnet som jeg så var på vei fra Bizan-fjellet kommer når jeg er i hagen, men det er ikke mye å snakke om.

Steinbroen i Senshūkaku-teien.

Jeg kan ikke hjelpe for å tenke på at jeg burde ta på meg ryggsekken og fortsette å gå.

En ringskrømt-henro utenfor Tokushima Castle Museum og Senshūkaku-teien? Nei, bare en kunststatue av et slag.

Awa no Tanuki-festivalen holdes i Tokushima når jeg er der, som er en festival for å feire den japanske mårhunden. Istedet for min vanlige sugegasa-hatt, kan jeg nå ikle meg en slags maske med en tanuki på. Ved siden av elven nær togstasjonen er det satt opp masse boder som selger mat, drikke og annet, samtidig som det holdes en konsert. Japanerne lager liv og røre. Jeg prøver ut noen av de lokale rettene fra de forskjellige bodene på festivalen.

På en konsert under Awa no Tanuki-festivalen. Jeg har byttet ut stråhatten min med en tanukihatt.

Etter nå å ha vært turist en stund går jeg til togstasjonen for å få den informasjonen som jeg trenger om når Nankai-fergen går til Wakayama og hvilke tog som jeg må ta for å komme meg til Kudoyama imorgen. Mitt første forsøk tidligere idag bar ikke frukter, men nå får jeg bedre hjelp på turistinformasjonen. Jeg tror de finner det litt artig at jeg ankom iført min tanukihatt.

På vei tilbake til hotellet ved siden av Shinmachi-elven.

Når jeg går tilbake til hotellet er lyset på himmelen definert av den synkende solen og de truende skyene som flyter over meg. I henhold til planen min for morgendagen er jeg nødt til å gå relativt tidlig til sengs. Før den siste natten min på Shikoku hviler jeg på hotellrommet med ryggsekken ferdig pakket og klar for det siste eventyret på min pilegrimsferd.

Utsikt over Tokushima fra hotellrommet mitt.

Det var en fin dag i Tokushima, men det var fortsatt vanskelig å innstille seg på det faktum at jeg er ferdig med pilegrimsvandringen og ikke har flere dager å gå på Shikoku. Imorgen så venter Kōyasan.

Hotellrommet mitt, jeg tar i bruk det jeg kan av plass.

<- RyōzenjiKudoyama - Kōyasan ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar