Vandring på Nesjarleden: Larvik til Helgeroa

På den andre dagen på pilegrimsvandringen på det som er foreslått som en ny pilegrimsled, som skal knytte Norge sammen med ledene som går gjennom Danmark og da videre ned mot Europa, gikk turen på det som er foreslått som Nesjarleden. Les om den første dagen på vandringen her. Som med den første dagen var det her og ingen påmeldingsplikt, bare å møte opp til gitt tid hvis man var interessert i være med. Igår gikk vi fra Sandefjord til Larvik kirke på Tollerodden, på ferden videre ville vi starte fra samme sted. Målet for vandringen var Helgeroa. Også idag måtte man selv sørge for mat og drikke til turen.

Fra bøkeskogen i Larvik om morgenen.

Thor Heyerdahl monumentet på Tollerodden.

Jeg hadde sovet godt på mitt utvalgte overnattingssted, Trudvang Gjestegård, samt spist en god og stor frokost. Og hadde og løst det lille problemet med å ordne lunsj til dagens vandring der. Men det lå et lite stykke unna Tollerodden så jeg var nødt til å gå et lite stykke først. Det ga meg en mulighet til å gjøre et lite gjestespill i bøkeskogen på veien. Med morgensolen strålende gjennom løvverket var det et flott lite preludium til selve vandringen.

Gruppen på vei gjennom Larvik opp mot Langestrand kirke.

Langestrand kirke.

Fra Larvik ville vi gå til Helgeroa om Mølen, på det som er foreslått å være Nesjarleden. I Slaget om Nesjar (år 1016) seiret Olav den hellige over en samling av de mektigste høvdingene på den tiden, blant annet Svein Håkonsson, Erling Skjalgsson og Einar Tambarskjelve. Seieren er sett på som et viktig steg i prosessen med kristningen og samlingen av Norge. Dette er en av årsakene til at man mener det burde være en lede som tar en forbi de historiske plassen for dette slaget.

Fra inne i Langestrand kirke.

Eivind Luthen beretter om Christian August Lorentzens maleri fra Volmerslaget ved Lyndanis (hvor man kan se Dannebrog falle fra himmelen).

Det var litt færre som møtte opp til denne vandringen, men likevel vil en si at det var godt oppmøte. Været hadde ihvertfall møtt opp med rett humør, det var blå himmel som ventet oss pilegrimer på turen. Som igår var det Reidar Kjær fra Tunsbergledens Venner som ville lede oss på turen. Og noe av det første han opplyste oss om, var stigningen vi ville få i starten av turen. Først gjennom Larvik og så opp til Langestrand kirke. Personlig var jeg ikke så veldig bekymret. I Langestrand kirke fikk vi dagens første foredrag. Det er ingen stor kirke, og den har ikke et tårn, istedet står det frittstående klokkehus (støpul) utenfor. Kirken er åttekantet, av tre og stammer fra 1818.

Tanum kirke.

Den største forskjellen fra gårsdagens tur var at underlaget for dagens vandring ville gå mer på hardt underlag. Skulle man få med seg det som anses som viktige steder å besøke, så lot det ikke seg gjøre å finne mer behageligere ruter. Fra Langestrand kirke ville det nok vært fristende å gå på den veien som heter Via Appia, men den går gjennom Fritzøehus og er ikke akkurat åpen for offentligheten. Da måtte vi istedet ta veien utenom, Brunlanesveien.

Liten engelfigur på gravstøtte, Tanum kirke.

Ved Flaggfabrikken tar vi inn på en mindre vei. Flaggfabrikken har for øvrig brukt kjente malerier som motiver på gardinene i vinduene. Vi kan se Munchs Madonna, Christian August Lorentzens maleri fra Volmerslaget ved Lyndanis hvor man ser Dannebrog falle fra himmelen, Theodor Kittelsens Nøkken, samt Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger. En fin påminnelse om hva en vandring også handler om, kultur, historie og eventyr.

Pilegrimene slapper av i solen ved Tanum kirke.

Inne i Tanum kirke, hvor det fortelles om kirken, legg merke til Olavsstatuen i tre.

Vi går til Tanum kirke. Og mens vi venter på kirketjeneren som skal komme og fortelle oss om kirken tar vi en matpause utenfor. Han var for øvrig ikke for seint ute, vi hadde holdt et godt tempo i starten og var ved kirken før planlagt tid. Langkirken fra 1100-1200 tallet er viet til St. Olav, inne i kirken kan man se en Olavstatue av tre, originalen finnes i Oldsaksamlingen i Oslo. Det er en flott kirke, og nok en stor en, det er i grunn ganske så bemerkelsesverdig hvor store noen av kirkene som ble bygget er. Tatt i betraktning antall folk i sognet.

Vandring gjennom to rapsåkre.

Gult hav.

Til nå har det bare vært vandring på vei, og det fortsatte det med. Heldigvis er det snakk om rolige og nesten bilfrie veier, men om vi bare var heldige vites ikke. Det er et kulturelt landskap vi går gjennom, dominert av gårdsbruk. Jeg legger meg sist i gruppen, og tar på meg litt det å fange opp de som blir hengende litt etter gruppen i front.

Reidar forteller om det de antar er en gammel ferdselsvei.

Rolig landskap passerer oss forbi og så går vi plutselig midt i en eksplosjon av gult. På hver side av veien ligger det store rapsåkre (hvis jeg mot formodning skulle ta feil, så er det bare å avlegge en kommentar). Flere av pilegrimene stopper opp for å nyte det fargerike landskapet, det blir en liten strekk i gruppen av det, men fremme venter resten med stor tålmodighet.

På en trivelig sti på vei mot Berg steinkirke.

Gruppen på vei mot Berg steinkirke.

Etterpå venter det første partiet som går på mykt underlag oss, det er ikke en lang bit av leden, men den er likefullt velkommen. Her menes det også at det må ha gått en gammel ferdselsvei over. Ute fra skogspartiet kommer vi til neste stopp, Berg steinkirke, eller gamle Berg kirke. Langkirken ble bygd før 1100, men den kirken som står her nå ble gjenreist i 1970 etter at den ble revet i 1882. Innfelt i kirkemuren er en runestein fra 1100-tallet. Også her er kirken åpnet for oss og vi får en innføring om kirken og historien. Det er flott at vi har fått komme inn og se på de viktigste kirkene vi har gått forbi, som oftest møter man stengte dører når man er ute og går. Enkelte benytter også seg her for muligheten til å få i seg litt næring.

Alteret inne i Berg steinkirke.

Ute har vinden tatt seg opp, er det et tegn på at vi nærmer oss Mølen og kysten mon tro? Veien tar oss videre, men i tråd med tegnene om at vi nærmer oss Mølen, kommer vi til slutt til der vi vil bytte ut asfalt med stier og grusveier. Det er ihvertfall fint for eventuelle såre føtter å kunne avslutte på mykt underlag. Vi går ovenfor Nevlunghavn, her er det ikke foreslått å legge pilegrimsleden ned til sørlandsidyllen, men ruten ligger likevel nært nok til at man fint kan ta turen ned hvis man ønsker det.

Berg steinkirke, Brunlanes.

Mot Mølen går vi mer gjennom flott skog, etter først å ha gått forbi en stor og praktfull privat hage. Ruten her må ta en liten omvei, for ikke at pilegrimene skal havne midt i et større hyttefelt. Man kommer seg ikke helt unna uansett, men ruten vi tok føltes litt mer avsondret. En merker fort i det landskapet skifter karakter at vi er rett ved kysten og dette spesielle området. Mølen.

På sti vi gladelig vandrer.

Her forsvinner svabergene ut i vannet, før hele odden forsvinner under en røys av stein. Gruppen setter seg ned ved grensen til den store endemorenen fra istiden. Fra plassen vår kan vi se ut over den store massen med rullestein. Det sies at hvis man lytter godt etter kan man høre steinene rulle i vannkanten når bølgene slår inn over dem. På toppen av endemorenen finner man flere gravrøyser, rundt 230 av dem, karakterisert av sine mer formålsmessige utseender. Gravrøysene er i forskjellige størrelser, avhengig av viktigheten av personen som ble gravlagt. Som ved Istrehågan finner man også her skipsformede steinlegninger. Det er ikke vanskelig å forstå at dette spesielle landskapet vil være et flott sted å komme til som pilegrim.

Svabergene ved Mølen.

Sti mot Mølen.

Som igår er det nå bare smilende fjes og fornøyde pilegrimer å se som nyter det fine været med vind i ansiktet. Det kan blåse bra her ute. Grunnet tid ser vi oss nødt til å legge resten av turen litt mer på den enkelte, noen ønsker å komme fortere hjem, så det blir en liten splittelse i gruppen (det er mulig å gå et lite stykke tilbake på ruten for å kunne ta en buss til Helgeroa, eller så er det en kort taxitur dit).

Gravrøysene på Mølen.

For de som ønsket det, kunne vi følge det som er foreslått å være ruten mellom Mølen og Helgeroa. Her var man litt usikker på hvordan man ville oppleve denne delen av ruten, men det skulle vise seg å være en fin liten tur og avslutning på vandringen. Fra Mølen mot Helgeroa tenktes det å følge kyststien, som for det meste går på stier ikke langt fra sjøen. En trivelig siste bit inn til enden på visa i Helgeroa. Eller skulle vi si begynnelsen på en helt ny en?

Mot Helgeroa.

Kontrastfullt i Helgeroa.

Fra Helgeroa er det enkelt å komme seg til Larvik med buss, og dermed også enkelt å komme seg til fra Larvik. Fra Hirtshals kan man komme seg til Langesund med ferje og derfra med båt til Helgeroa. Pilegrimsverden ligger der ute og venter den.

En flott tur idag og, selv om den gikk mer på hardt underlag enn igår.

Reidar ved Nesjarmonument i Helgeroa.

Ett kart over ruten som vi fulgte finner du her.