Knutshøe sett fra veien.
Etter en litt rask ombytting av arbeidsdager (noe som er enkelt i disse hjemmekontor-tider) fikk jeg ordnet meg to netter på Gjendesheim fra onsdag til fredag denne uken (noe som er litt vanskeligere i disse bestillings-tider), samt bussbilletter tur-retur opp og ned fra Oslo.
Start fra Vargbakken.
Etter å ha fått testet bestillings-systemet til DNT for første gang, må jeg si at jeg sitter igjen med noen spørsmål. Når jeg søker etter ledige sengeplasser for en gitt periode, hvorfor må jeg da trykke inn på alle mulige alternativ for å finne ut om det er ledige sengeplasser? Hvorfor kan jeg ikke bare få svar på om det er en ledig sengeplass for den perioden og hvilke rom-alternativ det er ledig for? Nå måtte jeg trykke gjennom alle alternativene (6-manns rom, 4-manns rom, 2-manns rom, sovesal), bare for å finne ut at det ikke var noen ledige sengeplasser på noen av dem. Tungvint. Jeg er ikke interessert i vite hvilke typer rom det er på hytten, jeg er interessert i om det er noen ledige. Er det fullt, så er det fullt, og hvilke rom som finnes er da ikke interessant. Kan heller ikke si at jeg imponert når jeg etter å ha fått bekreftet bestillingen, mottar en epost som sier at det ikke er noen ledige plasser på det rommet jeg har bestilt, og om jeg kunne være interessert i å sove på sovesalen. Det ordnet seg likevel, noen hadde avbestilt og jeg fikk 2-manns rommet jeg hadde opprinnelig fått bekreftet.
En sti med utsikt, på vei opp mot Knutshøe etter det første partiet med klyving.
Nok om det, nok klaging, fjellet venter. Hovedmålet med turen var Knutshøe, Besseggen sin 'mindre' kjente lillebror som det sies. Etter å ha ankommet Gjendesheim med bussen og sjekket inn, finner jeg ut at det burde være tid nok til å kunne ta turen og rekke tilbake til siste middagsservering. Det kjedeligste med turen er at for å komme til starten av Knutshøe fra Gjendesheim så er en nødt til å gå et stykke på bilveien (og tilbake igjen).
Knutshøe med utsikt tilbake i retning Heimdalshøe.
Joda, så får en vel ta det obligatoriske 'jeg-har-vært-på-Knutshøe'-bildet.
Nå har jeg klaget litt på bestillings-systemet til DNT, men været kan jeg ikke klage på. Stort sett blå himmel og sol, med vekslende skyer (noen mørkere i horisonten). Fra parkeringsplassen på Vargebakkan er det rundt to timer å gå for å komme seg opp til toppen av Knutshøe på 1517moh. Jeg har tenkt å ta turen rundt, altså gå over Knutshøe og så tilbake gjennom Leirungsdalen, en tur på rundt 13km og 5 timer.
Fjellryggen til Knutshøe mot Gjende, Leirungsdalen med Øvre Leirungen nedenfor.
Her ser man mot det andre partiet med klyving.
Gjendehøe med Gjendesheim bak til venstre.
Skuer man ut fra Vargebakkan ser man Knutshøe reise seg opp av landskapet og strekke sin slanke og steinkledde rygg i retning Besshøe i bakgrunnen. På sørvestsiden troner Bukkehåmåren med Høgdebrotet bakenfor, på nordøstsiden ligger Gjendehøe noe mer beskjedent tilbaketrukket. Rett nord ligger køen over Besseggen, det går færre over Knutshøe, men ikke vær for sikker på at du får gått denne turen uten å møte på andre.
Bratt og langt ned er det, med Leirungsåe buktende nedenfor.
Seende tilbake på vei opp siste parti med lett klyving.
Stående på toppen av Knutshøe (1517moh) kan jeg sies å være bergtatt (eller kanskje høetatt), men sant skal sies, det blir jeg ofte når jeg er på fjellet. Med avstanden ned til Leirungsdalen på min venstre side økende har jeg gått med en like økende mengde med flott utsikt mot horisontene. Nedenfor bukter Leirungsåe seg som en skinnende slange, på andre siden ligger Gjende og Nedre Leirungen turkisblå under meg. Toppene er hvite, Besshøe ser ut som at den er fått et strøssel med nysnø over seg (det hadde kommet snø over jotnenes rike bare noen dager før, så jeg var spent på forholdene). Kontraster. Det er mye å feste øynene på, lettere avhengighetsskapende er det og.
Knutshøe.
En fornøyd vandrer tar seg en pause med utsikt.
Blåbrean og Besshøe.
Det er to partier som krever klyving på ruten, heldigvis er jeg selv godt vant med å klyve og trives godt i brattere terreng også. Den første kommer man til omtrent rett fra start, når jeg gikk opp var det en venningegjeng ovenfor meg. De øverste ivrige med å oppmuntre jenta i gruppen som slet litt med høyder, men hun kom seg fint opp uten problemer. Det andre partiet kommer mer midt på, varer lengre, men er først og fremst bratt.
Kan ikke si noe annet enn at dette er en flott tur.
Leirungsåe langt nedenfor.
På sidene av eggen går det stupbratt ned, man blir advart mot å følge tråkkene på toppen. For de leder rett ut i avgrunnen visstnok, men idag er det god sikt og man kan se eventuelle dropp i god tide. Jeg har ikke høydeskrekk, men kjenner et lite sug i magen når en står og ser ned på bakken langt der nede (på trygg grunn hvis noen skulle spørre).
Bratte fjellsider ned mot Leirungsdalen.
Knutshøe ned mot Gjende og Øvre Leirungen.
Øvre Leirungen.
Buktende nærmer stien over Knutshøe seg Gjende, på den andre siden kan man tydelig se vandrere på vei opp og ned Besseggen. Herfra ser de ut som små flittige maur i en lang rekke. Jeg vet ikke helt om jeg synes denne turen står noe tilbake for sin mer kjente bror.
Besseggen nedenfor Besshøe.
Knutshøe med Leirungsdalen.
Tilbake går jeg med fjellsidene til Knutshøe ruvende over meg. Vurderte en stund å bare snu, for så å gå tilbake over ryggen igjen, men igrunn føles det mer rett å gå gjennom Leirungsdalen og se opp på fjellryggen som en har gått over. Innimellom ser jeg en og annen vandrer som står på en kant eller hylle og speider utover. Lar meg imponere av de bratte fjellsidene. Hadde en kunne eksistert på to forskjellige steder til samme tid, kunne en ha stått og sett på seg selv oppefra og nedefra.
Langs Øvre Leirungen.
Leirungsdalen.
Ned mot Nedre Leirungen med Gjendehøe bak.
Har brukt godt under fem timer når jeg kommer tilbake til krysset rett nedenfor Knutshøe. Velger å ta stien som går ned mot Nedre Leirungen og Gjendehøe tilbake, der unngår en bilveien et godt stykke og er i tillegg en hyggeligere tur. Bak meg ligger Knutshøe og hviler, fortsatt er det silhuetter av vandrere på toppen. Mørke regnskyer driver over Gjende, men jeg går fint klar av dem. Tilbake på Gjendesheim er det en fornøyd vandrer som kommer i god tid til middag.
Mørke skyer og regn i horisonten når en er på vei tilbake til Gjendesheim.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar