tirsdag 13. juli 2021

(De Kvite Kyrkjene) Dag 2: Bråtådokktjønn - Buverudåsen

Pilegrimsvandring mellom De Kvite Kyrkjene rundt Tinnsjøen, dag 2.
Distanse: 42.7km (70.0km).


Neste kirke etter Hovin er i Austbygde, med omtrent 30 km mellom dem. Jeg har allerede spist opp noen av de kilometerne, så det er mindre å gå. Dagen blir imidlertid ikke avsluttet ved Austbygde kirke, så det gjenstår fortsatt en del å gå likevel. Fra Austbygde er den foreslåtte traseen endret, en notis ved Hovin kirke fortalte meg at det var umulig å gå ned fra veien pilegrimsleden går på og videre til kirken. Det betyr at vandringen opp til Austbygde kirke fra Austbygde blir en tur som går opp og tilbake igjen.

Bråtådokktjønn om morgenen.

Det er det derimot fortsatt noen timer til når jeg våkner i teltet til en rolig innsjø om morgenen. Til og med den irriterende mengden av mygg og knott fra i går kveld er stille mens jeg tilbereder frokosten og morgenkaffen.

Stien over Ramnskardåsen.

Denne delen av pilegrimsleden følger det som kalles Gamle Hovinvegen, en gammel vei som nå går forbi furu, fjellknauser og myrer på sin ferd over Ramnskardåsen. Turen er naturskjønn og trivelig, en fin start på dagens tur.

Mere bekk enn sti var denne våte delen rett før man kom til Sønstevatn.

Når du går en rute som du først var litt skeptisk til, er det ingenting bedre enn å finne ut at du faktisk koser deg når du går den.

De Kvite Kyrkjene pilgrimsrute forbi Bjortjønn.

Bjortjønn.

Når jeg kommer ned fra Ramnskardåsen, går jeg gjennom et område med noen spredte hytter rundt omkring. Turen har endret seg fra å gå på en sti til en skogsvei når den går forbi en rekke vann, Sønstevatn, Heivatn, Bjortjønn og Tovstjønn. Avslappende utsikt for øynene.

Tovstjønn med sin lille øy.

Gamle Heie Skule er en gammel skole pilegrimsleden går forbi, som sto klar til bruk i 1886. Den ga opplæring av ungene i nærområdet frem til 1958 da den stengte. For noen var turen til skolen både lang og bratt. Den brukes nå som skolemuseum. Når jeg ser gjennom vinduene, kan jeg se de gamle møblene fra den tiden de var i bruk, og kan fundere over hvor annerledes utdanningen sannsynligvis var i forhold til min egen.

Gårder i Telemark.

Gamle Heie Skule.

Denne delen av pilegrimsleden følger grusveier, skogsveier og noen få stier innimellom. Stien krysser en bekk kalt Lengstebekk. En kort spasertur på asfaltert vei (samme veien som vi brukte for å komme til utgangspunktet mitt i går) må tåles for å komme til siste del av turen før man kommer til Austbygde. Heldigvis er den delen av ruten veldig trivelig (ikke turen på den asfalterte veien selvfølgelig).

Lomtjønn.

Fra veien er det en kort spasertur på grusvei forbi Hafoss med sine hytter. For så etter å krysse en myr på det som ser ut til å være noen provisoriske klopper, og en pent plassert benk med bord midt i myra, går ruten omtrent hele veien videre på skogsstier. Midttjønn er synlig gjennom trærne, mens den mye større Gjuvsjå ikke er det.

Hafoss.

Dette er fortsatt den gamle Gamle Hovinvegen. Det er et nydelig skogslandskap. Noen ganger er gamle og forlatte setre synlige ved siden av stien. Tre gamle broer brukes til å krysse over rennende vann.

Ruten krysser over en myr etter Hafoss, passerer en piknikbenk og bord midt i den.

Gamle Hovinvegen.

Før nedstigningen til Austbygde tar en liten avstikker meg opp til en høyde som heter Verpenuten med flott utsikt over Tinnsjøen. Avstikkeren er merket med skilt ('Utsikt'). Hvis vi tar den korte delen på den asfalterte veien ut av ligningen, har turen så langt i dag vært hyggelig. Dette er et fint tillegg til den.

En låve eller seter som ikke virker å være i bruk lengre.

Jeg har gått i litt over 5 timer når jeg kommer til Austbygde. Av stedene som pilegrimsleden går gjennom er det Austbygde som tilbyr de fleste tjenestene. For pilegrimer eller turgåere er det matbutikken og det lokale bakeriet som vil være hovedmålene. Jeg handler noen få forsyninger og mat, og spiser deretter lunsjen min på en av piknikbenkene som finnes i sentrum. Trengte litt drikke også, det har vært en varm dag. Før jeg fortsetter kjøper jeg med meg en kopp kaffe fra bakeriet.

Pilegrimsruten passerer forbi disse steinene som ser ut som virker å være gamle veimerker.

Fra Austbygde er pilegrimsleden lagt om, slik jeg hadde fått advarsler om. I stedet for å gå høyere opp på veien mot Veggli og så ned til Austbygde kirke derfra, må du opp til kirken og tilbake igjen fra sentrum av bygden. Vanligvis holder pilegrimsleden seg høyere opp og går ikke ned til bygda, men folk må kanskje ned uansett, hvis de skal finne overnatting i Austbygde.

Flott utsikt over Tinnsjø fra Verpenuten.

Å gå opp og tilbake samme vei faller meg vanligvis ikke i smak, så jeg leter etter mulige andre veier på kartet. Jeg finner noen alternativer, men til slutt bestemmer jeg meg for å bare følge samme vei. Det er ikke en ubehagelig tur.

Alt blir bra, i Austbygde sentrum.

Før kirken i Austbygde ble innviet i 1888, måtte folket som bodde her og i Tessungdalen gå til Atrå for å komme til en kirke. Der hadde det vært en kirke siden rundt 1180.

Austbygde kyrkje.

På ruten mellom Austbygde og Austbygde kyrkje.

Hvis du prøver å finne ut avstandene mellom stedene, er guideboken til pilegrimsruten litt forvirrende her. Da boken beskriver denne delen av ruten i tre kapitler, en rundtur fra Austbygde sentrum til kirken og tilbake igjen, fra Austbygde kirke til Atrå kirke og fra Austbygde sentrum til Mæl kirke forbi Atrå kirke. Med alle beskrivelsene noe overlappende.

Ett av 'Tinntrollene' trefigurene, skuende ut over Tinnsjø ovenfor Austbygde på vei mot Atrå.

Turen over til Atrå er et høydepunkt for dagen. Etter en behagelig tur opp åpner stien seg for fin utsikt over Tinnsjøen. Ved siden av stien står til tider små trefigurer kalt Tinntrollene. Den beste delen av turen er når pilegrimsleden går inn på en av de gamle kirkeveiene ('Gamal kyrkjeveg') som folk pleide å bruke for å komme til Atrå kirke. Stien er fantastisk og med et nydelig lys fra solen på denne timen. Gamle steinmurer ble bygget for å lage denne stien, som slynger seg nedover over stein, mose og lyng, og krysser også over en bro på sin vei.

Den gamle kirkeveien til Atrå kyrkje med Tinnsjøen.

Med en litt ubestemt plan om å gå rundt 30 km om dagen, var det denne delen jeg i utgangspunktet ville ha prøvd å finne et sted å slå leir i, men jeg fant det for tidlig å stoppe. I tillegg er det også en trussel om dårlig vær i morgen, så jeg ønsket å se så mye jeg kan før alt blir skjult. Jeg presser på videre mot Atrå.

'Gamal kyrkjeveg' mot Atrå kyrkje.

Det er rart å bli så glad av å se en åpen butikk, men etter å ha gått en stund og lengtet etter noe annet enn vann å drikke, er det akkurat det jeg er når jeg kommer til butikken i Atrå. Etter å ha kommet ut av skogen, var det ikke mulig å unnslippe å gå på hardt underlag.

Atrå kyrkje.

Den opprinnelige gamle kirken i Atrå var en stavkirke bygget helt tilbake til rundt 1180. Kirken jeg ser nå ble åpnet for publikum rundt 650 år senere. Sent er dagen da jeg er her, nesten halv ni.

Atrå.

Over til Mæl kirke er turen lik den fra Austbygde, bare at denne stien går høyere opp. Kveldssolen er over meg når jeg går opp i åsene ovenfor. En tunnel med vegetasjon til tider, noen ganger opplyst av kveldsbelysningen. Går forbi et veldig gammelt stabbur. Ved siden av stien ligger en gård som fremstår forlatt med høyt gress rundt.

Et meget gammelt stabbur som leden passerer forbi på vei opp i liene mellom Atrå og Mæl.

Et sted eller gård som virker forlatt. Er det noen som ser på meg fra vinduene??

Etter en noe bratt stigning opp, befinner jeg meg på en skogsvei og begynner å lete etter et sted for natten. Det er noen fine bålplasser her, men med ikke så gode plasser for teltet mitt. Til slutt finner jeg et sted som ligger litt nedenfor ruten. En lun plass mellom trær i lyng.

Kveldssol lyser opp stien på vei opp i Buverudåsen.

Seende tilbake mot Atrå nedenfor på kvelds-stigningen opp i Buverudåsen.

Mens solen forsvinner bak fjellene med et siste bluss, forbereder jeg kveldsmiddag og kaffe. Det ble en lang dag, og det er jeg glad for. Det var ganske spennende på en måte. Gamal Kyrkjeveg var turens klare høydepunkt, med sin vakre sti og lys.

Solnedgang fra teltplassen min på Buverudåsen.

<< Bråtådokktjønn // dag 1Rjukan // dag 3 >>

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

populære innlegg