torsdag 2. oktober 2014

(Baekdudaegan) Dag 29: Buseoksa

Hviledag, og stadig denne trangen til å fortsette å gå. Men selv om det er en hviledag, så går jeg jo, bare ikke videre langs ruten. Det beste med å gå på en hviledag, er at jeg ikke har en tung sekk på ryggen. Etter at jeg nå har vært på vei i omtrent en måned, må det jo sies at kroppen føles noe mørbanket. Dette skulle, kanskje noe optimistisk, på planen være min første dag uten å gå.

En park nedenfor Buseoksa, rundt parken lå det flere restauranter og overnattingsmuligheter.

Noe må en jo fylle dagen med, og det er ikke så mye å gjøre i området nedenfor tempelet. I en by i nærheten, Punggi, er det en ginseng-festival. Mr. Jeon Yeong-Su ringer meg om morgenen for å invitere meg til festivalen. Men den starter først ikke før imorgen, og det var dette med gåingen da. Jeg må høflig takke nei, litt trist. Han forteller ellers at det ikke er så langt til Sosu Seowon, et gammelt konfusiansk akademi, og Seonbichon, en gammel landsby for konfusiansk lære som nå er et museum.

Muryangsujeon, hovedbygningen i Buseoksa, og den eldste gjenlevende trebygningen i Korea.

Jeg starter uansett livet mitt som turist her med en tur opp til Buseoksa igjen. Det er nå mye mer folksomt enn når jeg kom igår. Tempelet bærer det samme navnet som en stor og rund kampestein, buseok, som betyr flytende stein. Den flytende kampesteinen ligger utenfor tempelets hovedhall, Muryangsujeon, som er den eldste gjenlevende trebygningen i Korea. For å komme opp dit vandrer man opp, gjennom og mellom ornamenterte bygninger og paviljonger. Jeg får servert gratis lunsj i restauranten til tempelet, vegetarmat og riskaker.

Utenfor Sosu Seowon og Seonbichon ligger det et hyggelig parkområde, hvor elven Okgyesu med opphav i Sobaeksan renner gjennom.

Nedenfor tempelet igjen, går det buss til Punggi. Jeg hopper av ved Sosu Seowon, hvor Mr. Jeon har arrangert for meg å møte Mr. Kim, som vil vise meg rundt på området. Han vinker meg gratis inn på stedet, selv om inngangsbilletten er ubetydelig. Sosu Seowon er ikke bare gammelt, det er også det eldste private neo-konfusianske akadimiet i Korea. Rundt den lille skolen ligger det et hyggelig grøntområde, hvor elven Okgyesu renner gjennom. På noen steiner er det risset inn hangeul-skrift som gjenspeiles i vannet. Inne blant bygningene er det stille, en kan nesten fornemme lyden av skriving fra gamle tider. Bortenfor akademiet er det mer livlig, det er de eldres dag og det feires med fest og dans.

Sosu Seowon, et neo-konfusiansk akademi.

Det ble ikke tid til å se på den gamle folkelandsbyen. Mr. Kim og en annen av guidene som jobber på stedet kjører meg så til en restaurant anbefalt av Mr. Jeon. Vi sier så farvel der, hvorpå jeg lykkelig får satt til livs en stor og god porsjon med bulkogi. Det mest spennende nå er hvordan komme seg tilbake til Buseoksa. Det skulle være en busstasjon her, men jeg ser den først ikke, gjemt bak en stor reklameballong. Jeg må heldigvis ikke vente lenge før bussen kommer, så nervene roet seg litt ned. Sittende på bussen er jeg tilbake i mitt lille eventyrmodus, speidende ut på landskapet og folket. Mørke skyer over fjellene nå. To andre fjellvandrere sitter på bussen, med gedigne sekker.

Portretter av de to viktigste lærde i Sosu Seowon.

Om ettermiddagen går jeg opp til tempelet igjen, selv om det ikke er noen mulighet for å bivåne noen solnedgang nå. Skyene leker seg mest på himmelen. Jeg slår følge med en munk fra Seoul opp. Stille ved tempelet, og det er et fint lys på himmelen, en blanding mellom klar himmel og regn. Men der solen er, er og skyene.

Buseoksa om ettermiddagen.

Nede ved minbaken igjen, mottar jeg igjen epler og juice, denne gang av eieren. Jeg har mistet tellingen på hvor mange epler, druer og annet som har blitt stukket min vei. Nok gåing for idag. Denne kvelden får jeg se en hel film på TV'n, Knight And Day av James Mangold. En lettere forglemmelig sak, i motsetning til dette eventyret.

<- BuseoksaDoraegijae ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar