fredag 5. august 2016

(Massiv) Dag 5: Reinsmyrtjørna - Stigstu

Lengde: 18.6km (113.4km), tid brukt: 6:35 (40:58).
Høydemetere (opp / ned): 282m (3333m) / 358m (3100m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1297moh / 1223moh / 1301moh.
Vær: Nok en dag med vekslende vær, men varmeste hittil, tåke om kvelden.


Jeg kan ikke påstå at det er lystig ute når jeg våkner om morgenen, men regnet ga seg ihvertfall i løpet av natten. På bakken utenfor teltet er det vått og det surkler godt enkelte steder. Fra innsiden av teltet ser regndråpene som ligger på ytterteltet ut som små bekker som renner nedover. Etter å ha spist mer av min minkende beholdning av mat til frokost og lunsj pakker jeg sammen. For å gjøre teltet lettere skiller jeg innerteltet fra ytterteltet og rister begge delene godt.

Regn som beveger seg over de flate områdene på Østvidda, her fra Eiriksbudalen. Ganske så flatt, så været får fyke nesten unhindret over fjellet.

Etter å ha overveid mulighetene mine, har jeg idag bestemt meg for å gå til Stigstu. Hvis jeg tar den andre hytte-overnattingen på Krækkja får jeg en lengre tur til Finse søndag. Jeg må nå toget hjem igjen, å gå videre fra Krækkja og overnatte i telt istedet, gjør at jeg ikke trenger å stresse med tiden i henhold til å nå toget. Ett annet argument er at hvis jeg fortsetter videre fra Stigstu, så vil det bli en enda kortere tur til Krækkja igjen enn idag.

Hva er denne stolpen med to armer som strekker seg mot himmelen mon tro? Langavatnet nedenfor.

Denne delen av Massiv har nå beveget seg inn på den østlige delen av Hardangervidda. Rent landskapsmessig vet jeg om en tøffere rute over vidda til Finse, men på den andre siden så gjør valget om å legge ruten forbi Stigstu og Krækkja at vandrerne får en smak av det mer flate landskapet på Østvidda. Ikke at det har sin sjarm det og, men for en mer massiv rute ville jeg lagt ruten om Hadlaskard, Liseth og Rembesdalseter før Finse. Bryter kanskje med idéen om flest mulig betjente hytter?

Langavatnet med utsikt mot vest.

Det flate landskapet gjør at været farer fortere forbi, i en allerede grå utsikt begynner det å regne, men det forsvinner fort videre i horisonten. I likhet med været beveger man seg også fort på dette underlaget. Høydemetere opp og ned er det få av. På det lille høydedraget før Langavatnet passerer jeg en merkelig stolpe, med to armer som strekker seg mot været, jeg lurer fælt på hva det er for noe.

En av jakthyttene ved Hellehalsen ovenfor Langavatnet, en ser på veggene at det kan være værbitt her.

Nede ved Langavatnet der oset mellom det vannet og Kristentjønn krysses på en stor bro møter jeg på de første andre vandrerne for dagen, det er kort vei fra parkeringen på Tinnhølen og hit. Det er i tillegg flere folk på stien enn jeg har møtt tidligere på turen. For mange herrens år siden, krysset jeg også vidda, da sammen med min fetter og to av hans kamerater. Rett ovenfor Hellehalsen møtte vi på tre slitne vandrere som alle gikk med kroket rygg, de så ut til å bære tungt. Etter å ha snakket med dem en liten stund, fortsatte de videre. Når vi så på sekkene deres forsto vi de krokete ryggene, de bar alle på hver sin tre-liters dunk med vin. Senere leste jeg en artikkel i Dagsavisen (tror jeg det var) om det å krysse Hardangervidda. Som et lite p.s. til slutt sto det at å bære med seg tre liter med vin ikke var en god idé. Jeg bærer tungt nok nå, og jeg har ikke med meg noe vin.

Kontraster på vidda, rett etter Tinnhølen / Trondsbu mot Stigstu.

Stien på vei mot Stigstu nedenfor Skaupsjønuten.

Å komme til parkeringsplassen på Tinnhølen er et antiklimaks, et hav av biler, både vanlige og bobiler. Minner for mye om sivilisasjonen der, men jeg spiser likevel lunsj på Trondsbu, skjermet fra parkeringshavet. Skive med ost og skinke, lefse, cola, tilbake til sivilasjonen. En liten Massiv-avsporing, på Massiv-passet er det valgfritt å få stemplet her på Trondsbu eller på Stigstu, men de på Trondsbu har ikke hørt om dette passet (det kommer nok sikkert).

Stigstu nærmer seg, steinkryssing over liten myr, i bakgrunnen ser man Skaupsjønuten.

Været har nå blitt riktig så gemyttlig, varmt har det og blitt, i sterk motsetning til tidligere. Her skinner solen fra en blå himmel, med bare noen vekslende skyer over, men rundt omkring virker det litt mer dramatisk. Over den flate strekningen til Stigstu kan man se den bevegende himmelfossen i flere retninger. Husene på Stigstu lyser rødt nedenfor Skaupsjønuten.

På vei opp til Skaupsjønuten, sauer gjeter på ryggen.

Brått er man framme, for tidlig. Å stoppe opp kan bety abstinenser utover ettermiddagen. Godt da at nysgjerrigheten festet seg til toppen av Skaupsjønuten så fort den dukket opp i horisonten ovenfor Stigstu. På avstand så toppen ut til å ligge nærmere hytta enn den gjør, men det gjør bare at jeg får litt mer tur i beina. Ser ikke ut til å være noen sti opp, jeg legger bare i vei opp lia. Sauer vandrer på rad oppe på ryggen, sauer med utsikt.

På toppen av Skaupsjønuten (1414moh). Mørke skyer i horisonten, over Store Skrekken regner det en del. En tøff topp å gå opp på.

Oppe på toppen blåser det relativt friskt. Fordelen med å komme seg høyere opp, når landskapet rundt er såpass flatt sier seg selv. Fra 1414 meter over havet blir det vid og utstrakt utsikt. Dramatikk i horisontene, over Store Skrekken (?) i sør regner det nå mye, mørk vegg der. Blå himmel er flott, men drivende skyer gjør av og til ting mer begivenhetsrikt. Man skal kunne se Gaustatoppen herfra, men nå er det ikke rent få regndråper imellom.

Tåke om kvelden ved Stigstu.

Til middag serveres det fjellørret, fanget av vertskapet selv. Mye mat, og god mat. Hyggelig gjester. Tåke driver inn om kvelden og varmen fra dagen er byttet ut igjen med sur temperatur ute. Stigstu er også en av de hyggeligste fjellstuene her på vidda, den er noe mindre enn de andre, men det kan også være årsaken til at den er såpass trivelig. Jeg skal ikke legge skjul på at vandringen fra min våte teltplass ved Reinsmyrtjørna og hit, ikke var den mest spennende på turen, men tror jeg har glemt alt det etter den røffe turen opp til Skaupsjønuten. Ingen hard eller krevende tur opp til toppen, men det er heller ikke poenget, opplevelsen på toppen var storartet den.

Kart over ruten for femte dag på Massiv, fra Reinsmyrtjørna til Stigstu.

<- ReinsmyrtjørnaFinnsbergvatnet ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar