Høydemetere (opp / ned): 460m (4454m) / 468m (4236m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1209moh / 1222moh / 1429moh.
Vær: Stort sett grått og overskyet, så en god del regn, før opphold mot slutten.
Morgenen følger ikke opp gårsdagens strålende kveld, et skjold har lagt seg på himmelen og blokkerer alt av sollys. Litt lett regn kommer det og. Uten at noen av disse to faktorene bekymrer meg i det hele tatt, men det hadde vært hyggelig med en hel solskinnsdag. Nå skal jeg ikke klage, været har vært uberegnelig, men det har vært betydelig bedre enn det jeg ventet meg etter å ha knurret litt over værmeldingen på yr.no før jeg dro.
Et tilbakeblikk på Finnsbergvatnet, teltplassen min var i andre enden av vannet.
Hva jeg har i vente av vær underveis har idag heller ingen stor betydning. Enden på visa og turen er og blir at jeg vil komme til Finse, hvor jeg kan få meg en dusj og skiftet til tørre klær. Så skal jeg sitte inne på et tog. Få bekymringer. Min eneste spinkle bekymring tidligere var å nå toget, og selv om jeg hadde startet fra Krækkja ville jeg nok hatt tid nok. Nå har jeg mer enn nok, stress ute av verden. Har de estimerte seks DNT-timene igjen.
Ett grått fjellandskap.
En av de få (og små) snøskavlene mellom Krækkja og Finse, mindre snø på denne strekningen enn da jeg gikk her sommeren 2012.
Om vinteren, så kalles det for en whiteout når bakken og himmelen går i ett under en snøstorm, når man ikke klarer å skille mellom hva som er hva. Med denne grå himmelen og dette grå landskapet, kunne man kalt dette for en greyout? De går nesten i ett, et landskap omtrent uten fargenyanser, men røft er det. Steinøde.
Utsikt gjennom regnbygene ned mot der Rallarvegen går forbi Storurevatnene.
En stund føler jeg meg mutters alene, hvor jeg ikke forventer å møte på noen før jeg kommer til Finse. Bare Hardangerjøkulen som holder et halvt øye med meg, delvis skjult av skyene, men til slutt dukker det opp to andre. To mørke skikkelser som knapt synes i landskapet. Det er første fjellturen deres som går over flere dager ifølge dem, så de er litt spente.
Skyene danner en klar og grå grense mellom land og himmel, Hardangerjøkulen delvis skjult bak gråværet.
Hvis det regner, så kommer det når jeg tar meg pauser. Små og korte pauser, små og korte regnbyger. Før Torsteinsvatnet byr ruten på utsikt ned mot der Rallarvegen går forbi Storurevatnene, men jeg kan ikke se om det er noen syklister som er der ute i regnet.
Hardangerjøkulen med Blåisen.
Regn kommer det også her, høyere oppe, rett før jeg kommer ned til der stiene fra Kjeldebu og Krækkja mot Finse møtes. Som en vegg fra vest. Med unntak av kvelden ved Reinsmyrtjørna, er dette det meste av regn jeg har fått på turen. Beleilig nok når magen har bestilt lunsj. Fra Kjeldebu kommer det først en gruppe med vandrere, som går med bestemte skritt mot Finse, så en enslig vandrer rett etterpå. De gjør som jeg, stiller seg litt i ly av en stein og spiser raskt, før de forsvinner videre.
En grå vegg av regn på vei.
Regnet avtar noe etter en liten stund, så jeg får satt meg ned og spist litt mer skikkelig. Uten de lange pausene, samt at jeg har holdt et greit tempo, gjør at jeg ligger for mye foran skjema. Jeg kan ta det helt med ro de siste kilometrene til Finse, vagt synlig gjennom sløret av regn og skyer. Fjellene i horisonten mørke. Jeg kan se et Bergens-tog i det fjerne.
Ett kort oppphold i regnværet, skyer ruller (nesten ryker) over Vetle Hansbunuten.
Jeg ankommer Finse og enden på Massiv for min del i år. Rett før jeg går opp til togstasjonen går det et tog i retning Oslo. Jeg kunne nådd det, men medpassasjerene mine ville nok kanskje ikke vært like glad for det. Her ender altså årets sommer-tur på fjellet. Det har vært en fin uke og en fin kryssing av Hardangervidda.
Ved Finsefetene krysser man elven på en hengebru, ville ikke ønsket å falle ned i vannet.
Med togbillett i lomma (til 18:20-toget, jeg ankom rundt 14:30) går jeg til Finsehytta for en dusj, det skal bli godt å få dusjet av seg dusjen på vei hit. God tid til toget går, så med utsikt over Finsevatnet og regnet kan jeg sitte ned og slappe av med mat og smake på øl fra husets mikrobryggeri. Jeg får selskap av den enslige vandreren, som kommer fra Tyskland. Dette var også hans første fjelltur som gikk over flere dager, han hadde hatt en fin tur, men var sliten og med det fornøyd med å være ferdig med turen.
Finse og slutten første del av Massiv for min del.
Så forlater jeg Finse og Massiv. Noen stjal sitteunderlaget mitt mens jeg slappet av på Finsehytta, ikke akkurat det største tapet, men noe smålig spør du meg. Toget tøffer nedover, forbi syklister på Rallarvegen, gradvis nedover. Fjellene blir mindre, det blir mer trær, vegetasjonen overtar mer og mer, dalene øker. Bak meg 7 dager på Hardangervidda og Massiv. Neste år er jeg forhåpentligvis tilbake igjen på Finse, klar for å fortsette videre inn i Skarvheimen. Takk for meg. Første gang jeg omtrent har gått en 'pub til pub' tur på fjellet.
Kart over ruten for syvende og siste dag på Massiv, fra Finnsbergvatnet til Finse.
<- FinnsbergvatnetGeitryggvatnet ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar