Høydemetere (opp / ned): 877m (1603m) / 945m (1318m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1341moh / 1273moh / 1427moh.
Vær: Vekslende, fra sol og noe overskyet, til overskyet, lett regn og tilbake.
En del regn om natten gjør at teltet er noe vått om morgenen når jeg står opp. Morgenen er derimot fri for vann i luften og det er antydninger til blå himmel, uten at det har blitt mindre kjøligere av den grunn. Frokosten jeg har tatt med meg er ikke like 'overdådig' som middagen, det går i knekkebrød, enkel kost. Jeg er glad jeg slipper å pakke sammen utstyret og teltet i regn, men selv om det ikke drypper fra himmelen klarer jeg ikke å riste teltet helt tørt, så det blir pakket sammen litt vått og dermed tyngre.
På vei videre om morgenen, rett ovenfor Sandflofossen.
Hvor langt jeg går idag avhenger igrunn noe av været. Målet for dagen ligger i retning Hårteigen, men det har lite for seg å klatre opp til toppen hvis den er innhyllet i skyer, så jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre når jeg kommer til Litlos, etter å ha sett værmeldingen. Det mest karakteristiske landemerket på Vest-vidda ligger ikke på ruten, så dette betyr et lite avvik fra Masssiv hvis været holder.
Utsikt fra Årmoteggi, ned mot Dyredokk og videre mot Hellevassbu går man relativt bratt ned over snø.
For å lage noe rundt Massiv-ruten har DNT introdusert et såkalt Massiv-pass, et lite papirkort hvor man kan få et stempel for hver hytte man passerer på ruten. Har man fått et stempel for hver hytte (etappe) i et av områdene, kan man få et merke for gitt område, fem totalt (ett ekstra for hele). Registrerer man passet sitt på siden, kan man ved fullført Massiv innlemmes i Hall of Fame. Ikke så viktig for meg egentlig, men ved Hellevassbu stempler jeg for andre gang (Haukeliseter første).
Ved Sudskar hvor man ser ned på Hellevassbu. Hellevassbu er en trivelig liten selvbetjent hytte som ligger øde til.
Går man til Hellevassbu passerer man Simletindvatnet og Simletind. På min første fjelltur overnattet jeg nedenfor Simletind. Om kvelden satt jeg nedenfor toppen og myste opp mot den, det var noe veldig merkelig med den, men jeg klarte ikke helt å sette ord på det. Det var som at hele toppen var i bevegelse, men på samme tid sto stille, virket ufokusert. Så så jeg at det var en stor reinsdyrflokk som myldret rundt, det var noe av en magisk opplevelse. Ingen reinsdyrflokk å se idag, men været og turen til Hellevassbu har vært fin. På hytta er det allerede noen få gjester, selv om det er tidlig på dagen.
Ovenfor Buadalen før man går ned mot Sigridtjørni.
Turen over til Litlos går under et tettere skydekke, der de rundt 16 kilometerne går gjennom et vilt, øde og steinete område. Selv om fjellene i Jotunheimen og Hurrungane er mer spektakulære, føler jeg likevel at jeg befinner meg mer i et øde og vilt område her enn i de områdene. Det føles heller ikke like overbefolket her, jeg møter kun på enkelte få andre fjellvandrere (men dette er nok spesielt for dagen, det kan være mange folk på vidda og). Underveis dukker blå himmel og solen opp igjen, og i horisonten troner den distinkte formen til Hårteigen, før skyene igjen husker at det skal være overskyet.
Nok en snøskavl må forseres på vei mot Litlos. Denne ligger nedenfor Velurenuten. Vannet man ser i forgrunnen er Klerkatjønn, vannet i bakgrunnen er Kvennsjøen. I horisonten troner Hårteigen.
Broen og hyttene ved Søre Belebotnen.
For en sliten vandrer kan innmarsjen til Litlos være litt demotiverende, man ser hytta lenge før man vil komme til den. Når man ser bygningene i horisonten, ser man først ikke vannet som ligger mellom deg og hytta. Så følger rundt en times vandring hvor man føler at man går og går uten egentlig å komme noe nærmere målet. Nå er jeg heldigvis ikke så sliten. Litlos er en av de triveligste hyttene på Hardangervidda og det føles godt å komme innenfor de varme dørene for en pause.
Skadvassbekken med Holken bak. Denne elven passerer man på vei til Grøndalsvatni (ruten mot Torehytten og Hårteigen).
Værmeldingen for morgendagen er lovende, det skal være likt vær som idag, bare varmere. Med det i bagasjen er planene satt. Jeg blir sittende i peisestua på Litlos med utsikt over vannet en god stund. Ender opp med å ta en kald pils, faktisk to, før jeg tar sekken på ryggen igjen og fortsetter videre mot Hårteigens ruvende skikkelse i horisonten. Klokken har passert seks på ettermiddagen når jeg går, mens andre ankommer hytta.
Utsikt ned mot Mjølrakkerinden og Holken, den karakteristiske klippen midt i bildet er Skadvassnuten.
Været er noe trykkende, men det regner ikke, det kommer først når jeg setter ned sekken ved Grøndalsvatni for å sette opp teltet. Typisk. Rundt to timer etter at jeg forlot Litlos føler jeg at det er greit å gi seg for kvelden. Akkurat der hvor stien krysser oset til vannet er det flere fine teltplasser, selv om bakken er våt. For noen hadde det nok vært fristende å kaste et par kast med fiskestangen i vannet, men den ligger igjen hjemme.
Hårteigen ruver mer og mer i horisonten jo nærmere enn kommer.
Det lille av regn som kom har heldigvis stoppet når det er på tide å kokkelere ute i det fri. Idag er det Toro kjøttgryte som danner basisen for retten, tilbehøret er det samme som igår, mye kjøttdeig, samt byggrynssalat. Middagen nytes med hyggelig utsikt og kjølig temperatur. Mellom fjellene og skyene er det en farget rand når solen gir seg for dagen.
Teltplassen ved Grøndalsvatni.
Å krype inn i soveposen etter å ha sittet ute og kjølt ned kroppen litt for mye, føles godt, å kjenne varmen krype tilbake. Samtidig gjør det en døsig etter å ha vært ute omtrent hele dagen. Jeg liker å ha litt tid til å slappe av og roe ned etter en tur, men det blir ikke lange tiden jeg har til rådighet før søvnen overtar (som jo er en måte å slappe av og roe ned på det og). Tiden går med til å lese litt i lyset fra hodelykten, som en liten kveldskos har jeg tatt med meg en god spansk licor de café (kaffelikør).
Kart over ruten for andre dag på Massiv, fra Sandflofossen til Grøndalsvatni om Litlos.
<- SandflofossenHårteigen - Litlos ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar