Høydemetere (opp / ned): 727m (3051m) / 621m (2742m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1192moh / 1297moh / 1401moh.
Vær: Vekslende mellom overskyet og noe blå himmel, enkelte regnbyger innimellom, mye regn om kvelden.
Må si at frokosten på Litlos smaker bedre enn knekkebrødene jeg har 'kost' meg med i teltet, faren er bare den at du spiser for mye og ender opp med å være for full i magen til å orke å gå. Når jeg var ferdig med å spise lunsj igår, så jeg at jeg nok hadde vært for grådig med maten, jeg kommer til å gå tom for mat til frokost og lunsj. Etter å ha klagd vår nød over at man ikke får kunne kjøpt proviant på de betjente hyttene, viser det seg likevel at betjeningen på Litlos vet råd. De har en pose med mat som har blitt lagt igjen av tidligere vandrere, som jeg og to andre kan få plukke fra. Mye mat gått ut på dato, man trenger ikke helt frykte bedre før datoen, men 2003 føler jeg at er litt for lenge siden. Selv for posemat. Jeg stikker av med en pakke spaghetti, hjelper langt på vei.
Litlos, som jeg her forlater, er en av de triveligste DNT-hyttene på vidda.
Planen for dagen er den samme som for to dager siden, jeg går til Sandhaug (neste hytte på Massiv går man i nordgående retning) og tar en lengre pause der før jeg fortsetter videre å finner meg et sted å telte. Ved Sandhaug beveger man seg inn på Østvidda. Jeg er mer usikker på været idag, det er ett smått bedrøvelig vær ute, men som fort viser seg å være betydelig vakrere så fort jeg har kommet meg avgårde.
Et grått og dust vær ovenfor Litlos, her nedenfor Holken med utsikt i retning Grytehorgi, stien tar av til venstre før den toppen.
En som har fulgt innleggene mine fra denne turen vil kanskje legge merke til at jeg fremhever det å gå i et øde landskap ofte, og det stemmer, jeg liker meg godt da. Bare meg vandrende alene i en øde villmark. Nå er jeg ikke alene her men, etter Litlos og forbi Holken mot Ambjørsflott går jeg i starten sammen med to andre som og var på Litlos, og en kort stund senere møter jeg på ett par med en hund som har teltet ved Skadvatn. Over fjellheimen derimot ligger det et dust slør, som gjør utsikten mystisk og trollsk. En øde hei hvor en kan høre tussene, feene, de underjordiske og andre eventyr kalle, mens trollene ljomer i bakgrunnen. Minner fra vandringen langs Hadrians mur.
I retning Ambjørsflott ligger landskapet dekket av et dust slør, hvor eventyrskapningene kaller på deg gjennom det trollske været.
Når sløret letter endres det grønne og duse landskapet til en grå og steinete natur og mørkere skyer tar plassen på himmelen. Hårteigen med sin karakteristiske fasong ruver nå vest for meg. Været er så vekslende at en aldri blir helt klok på det. Omtrent halvveis til Besso, som måles ved at jeg da møter på de første vandrerne som kommer derfra, kan blå himmel igjen skimtes mellom dystre lag med skyer. Enkelte av vandrerne prøver seg på noen kast med fiskestangen, men ser ikke ut til å lykkes.
Over mot Besso blir stien og landskapet mer og mer steinete.
På en av toppene på Bismarhei står det en varde, dette er kanskje en liten ubetydelig topp, men opp til toppen går jeg likevel. Er jo alltid gøy med sideutflykter. Toppen på 1445moh har ingen problemer med å gi god utsikt i flere retninger, lettere overskyet her jeg står, lettere mørkere enkelte andre steder ser jeg. Dette mørket skulle innhente meg etter at jeg har spist lunsj ovenfor Bessodalen, men i utkanten får jeg bare lett regn. De jeg møtte som kom fra Besso, sa at det skulle komme tordenvær om ettermiddagen. Ikke gode nyheter det, men de gode nyhetene var at det gjaldt i vest. Jeg går mot øst, men er ikke like beroliget likevel.
Utsikt over Hardangervidda fra en ikke navngitt topp (1445moh) på Bismarhei, Hårteigen til høyre.
Sandhaug ligger også slik til at man ser hytta på lang avstand før man kommer til den, men her får man mer en følelse av framgang når man går mot den. Bak meg er det bekmørkt, mer triveligere i min retning. Ovenfor Nordmannslågen ser man allerede at landskapet er i ferd med å skifte, til å bli flatere og mer åpent.
Bak meg passerer bekmørke skyer, ovenfor Besso.
Få folk på Sandhaug, mye færre enn ventet, gitt antallet som var på Litlos, men det er mulig det er flere som hviler seg på rommene. Før pleide de å ha ølglassene i en fryser, et sleipt triks, men ikke nå lengre. Jeg blir sittende i peisestuen i godt over en og en halv time, pilsen er kald selv uten fryste glass. Disse små pausene inne i varmen er noe jeg setter pris på, men jeg vil ut igjen.
På broen som krysser Besso-elven.
Når jeg forlater Sandhaug er det en dyster verden jeg begir meg ut i, grå og tunge skyer ruver over meg, men det regner ikke. Denne gangen går jeg ikke like lenge som etter pausen på Litlos, klokken er noe over sju når jeg lukker døren bak meg, jeg gir meg rett før klokken slår åtte. Da er jeg ved Reinsmyrtjørna og har funnet meg en fin teltplass for natten, som ventet begynner det ett lett regn idet jeg skal sette opp teltet.
Mørkt i horisonten på andre siden av Nordmannslågen i vest.
Jeg bruker kort tid på å få opp teltet nå og godt er det. Omtrent i øyeblikket etter at jeg har fått slengt inn sekken i ytterteltet og satt meg inn under duken begynner regndråpene på teltet å tromme hardere. Så bøtter det ned, jeg er sikker på at regndråpene nå danser manisk på toppen av teltet. Inne i teltet er dette bare koselig, så lenge teltet ikke gir etter. Ikke noe annet å gjøre enn å pakke ut sakene og legge seg ned og slappe av. Middagen får vente.
En av flere plankeganger man går på for den siste strekningen mot Sandhaug.
Etter en stund, avtar styrken på regnet, så jeg tar sjansen på å komme meg ut og lage middag. Jeg klarer å velte kjelen på kokeapparatet, slik at alt vannet med gryte-basisen i søles ut. Regnet begynner å øke i intensitet igjen. Heldigvis hadde jeg ikke puttet i kjøttdeigen ennå. Spaghettien jeg fikk tak i på Litlos blir redningen. Det blir spaghetti med kjøttdeig, mais, ananas og byggrynssalat til middag. Ikke så verst det heller. Spiser inne i teltet, noe som kanskje ikke var den smarteste idéen jeg har hatt på turen. Varmen fra maten danner kondens på innsiden av ytterteltet og det begynner å dryppe. Heldigvis bare den delen av teltet som ikke ligger over innerteltet, og det er ikke så mye.
Reinsmyrtjørna, mørkt over alt nå.
Søvnen tar meg mens regnet trommer stille på teltduken, utenfor innerteltet surrer myggen.
Liten video fra teltet mens det regnet som verst ved Reinsmyrtjørna.
Kart over ruten for fjerde dag på Massiv, fra Litlos til Reinsmyrtjørna.
<- Hårteigen - LitlosStigstu ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar