Jeg legger ruten min som vanlig opp i marka fra Hammeren. På veien opp til Maridalen sykler jeg opp langs Akerselva, det er varmt og mange er ute for å avkjøle seg i Nydalsdammen, Akerselva eller ved Stilla. Fra Hammeren går første del av ruten min opp til Skjærsjøen, og forbi Bjørnholt hvor jeg stopper kort for å fylle opp vannflasken min. Varmen merkes, for å si det mildt. Første post ligger ved Katnosa, men jeg har ikke tenkt å ta den raskeste veien dit. Istedet velger jeg å ta turen forbi Store Daltjuven, mot Gjerdingen og så ned til Katnosa. Det betyr at jeg tar av i retning Sandungen i veikrysset før Kikutstua.
Langs Hakkloa passerer jeg en gjeng med syklister på vei nedover, sannsynlig på vei fra Stryken. Det er fortsatt populært å ta toget dit og så sykle gjennom Nordmarka tilbake. Jeg tar meg en kort pause ved en fin plass i den sørøstlige delen av Store Sandungen. I horisonten kan jeg skimte toppen av Kjerkeberget med brannvakthuset, som er målet for den andre posten.
Veien opp fra Sandungen og rundt er for det meste dekket av skog, men det er hyggelig når Daltjuven titter fram. Først på vei ned til Katnosa får man litt utsikt igjen. Jeg nærmer meg Katnosa gård hvor første post skal være i nærheten. Jeg parkerer sykkelen rett ovenfor gården og beveger meg til fots opp i skogen. Posten finner jeg etter en liten rundtur i skogen ovenfor Katnosa. Ved siden av posten ligger restene av murene til hovedhuset på seteren. Her var det seterdrift fram til ca 1915, selve seteren brant ned før krigen. Her har skogen nå vært på fremmarsj lenge og det er ikke like mange spor av beitemarken igjen.
Neste post er på toppen av Kjerkeberget, så jeg tar sykkelen ned til Sandungen. Jeg parkerer nok engang sykkelen, denne gang nede ved Sandungen gård. Det blir en fottur til toppen av Kjerkeberget, som er Oslos høyeste (631 moh) og nordligste punkt. Og det merkes, herfra er det en flott utsikt og siden det jo ikke er en sky på himmelen omtrent så ser en langt avgårde.
Jeg finner posten på toppen, dette er nå den sjette posten jeg finner i løpet av litt under 2 uker.
På toppen ligger ellers et gammelt brannvakthus fra 1957, lurer på om det fortsatt brukes til det formålet fortsatt. Men brukt til noe blir det ihvertfall, inni ser jeg bla en hermetikkboks (type trønder-sådd), en gitar og en madrass.
Vel nede igjen møter jeg på to jenter som nok også har tenkt seg på en 'topptur', mon tro om de også er på kjentmanssmerke-jakt. Nå har jeg blitt passe sulten, så det er på tide med en lunsj-pause. Men først må jeg fylle opp vannflaskene mine, det var varmt å gå til toppen, heldigvis så ligger Katnoselva rett ved.
Lunsjen hadde jeg tenkt å ta på en plass som ligger mellom Store- og Vesle-Sandungen, men den er opptatt når jeg kommer dit så jeg finner meg en plass litt lengre bort. Som sagt så var dette en av dagene hvor man har tid til alt, så jeg nyter roen her i to timer. Jeg leser for tiden Walden - Livet I Skogene av Henry D. Thoreau. Thoreau var en amerikansk filosof som i over to år bodde alene i en hytte han hadde bygd selv ved en innsjø som het Walden Pond, det er om den tiden boken handler om.
I boken skriver han følgende:
"En innsjø er landskapets mest skjønne og uttrykksfulle trekk. Den er jordas øye, og ved å iakta den kan man måle dybden i sin egen natur."
Når jeg da svømte i Vesle-Sandungen, kunne man jo undre seg om jorden iakttok meg.
På vei hjem igjen sykler jeg videre rundt Sandungen og ned mot Langli. Jeg må ta trille-stien over til veien som fører videre mot Kikutstua. Der passerer jeg de to jentene jeg tidligere møtte på veien ned fra Kjerkeberget.
Det var en sånn dag...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar