Våkner neste dag klar for ny dyst, til frokost steker jeg meg et egg og nyter det hjemmelagde brødet. Koker meg og ett egg til turen. Det er godt med en bra start på dagen, starten på ruten kan dog ikke sies å være like bra. Den er litt kjedelig da den fra Bårdsgarden følger veien et godt stykke fram til Storlia. Men når man først starter på stien så glemmer man fort det, stien tar en opp i et hyggelig terreng opp langs Lona.
Tåkefull passering ned mot Gammelseterdalen.
Stien passerer et hyggelig og lite tjern som heter Lontjønna, her ligger det en liten bu i øst-enden av vannet. Idet jeg skal til å traverse en liten snøfonn, så skremmer jeg ut ei rype. Smått mistenksom stirrer den på meg. Etter å ha få tatt et nærbilde av den, velger jeg å gå rundt snøfonnen istedet for ikke å skremme den opp mer. Stien går så over Lontjønnhalsen, på den andre siden får jeg en fin utsikt over To-vatna (som nå er regulert og dermed blitt til ett sammenhengende vann).
Noen ganger er det bare deilig å kunne sette seg ned et sted og bli sittende en stund. Så jeg tar meg en lang lunsj-pause litt lengre ned i terrenget, hvor jeg har funnet en fin plass. Jeg fyrer opp stormkjøkkenet og inntar en god lunsj bestående av te, hjemmelaget brød og egg. Lese tar jeg meg også tid til.
Nede ved vannet kommer stien innpå en traktorvei (denne går helt ned til Storlia, så man kan velge å gå den istedet hvis man vil). Her møter jeg den første (og eneste) vandreren på vei fra Kårvatn, jeg har tidligere møtt to andre som også var på vei til Kårvatn (de passerte meg igjen når jeg satt og spiste). Det virker som det er få folk ute i denne delen av Trollheimen på denne tiden. Idet jeg tar av stien ved demningen begynner det å regne.
Denne stien er lagt om i henhold til det som er avmerket på kartet. Den nye stien tar av og går på vest-siden av Toåa istedet for øst-siden hvor den gamle går. Dette er gjort for at vandrere skal få med seg kulturminnet man passerer på veien ned Gammelseterdalen, dette er derimot ikke gjort for å skåne fottøyet til vandrerne. Den nye stien tar meg gjennom veldig mye myr og partier med høye bregner (godt jeg har skiftet til regntøy, og gode sko).
Oppbygd kløvsti som del av kulturminne.
Etter hvert kommer det tåke sigende opp fra Gammelseterdalen, det ser ut til at naturen vil skjule kulturminnet gitt. Det blir dårlig med utsikt ned dalen, men det er en tøff sti. Så omleggingen er vel verdt det, hvis man ønsker å få med seg dette minnet fra svundne tider.
Tidligere på turen møtte jeg noen som hadde gått denne stien før og de sa at det var et sted hvor de måtte hoppe over en elv for å komme videre (å vasse over var ikke mulig). Men dette har det tydeligvis blitt gjort noe med, jeg møtte ingen hindringer av denne typen. Derimot lurer jeg da på hvor dette så var. Stien går lengre nede igjen over til øst-siden av elven over en bro. Der var elven imidlertidig så stri og avstanden litt skummel til å ta sjansen på å hoppe over. Tøft var det derimot.
Siste delen av turen går ned Gammelseterdalen, her gikk det i myr og i myr. Men etter å ha plasket igjennom atskillig med ku-tråkk så kommer jeg til slutt ned til Kårvatn. Dagens etappe ble lengre enn gårsdagen, men nå hadde jeg jo også en lengre lunsj også. Som med Bårdsgarden ligger også den selvbetjente hytten på Kårvatn på en gård (gjett navnet).
Jeg skal imidlertid ikke bo der. Som nevnt tidligere så skulle foreldrene mine hit og besøke noen bekjente. De eier en hyggelig gård rett ovenfor gården på Kårvatn og jeg ble invitert til å overnatte der. Veldig hyggelig. Til mat ble det servert bacalao, som smakte veldig godt, og betydelig bedre enn gårsdagens delikatesse på hermetikkboks.
Fra Dalahaugen på Kårvatn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar