Værmeldingen hadde meldt regnbyger og utrygt for torden. Jeg var mest usikker om det kunne bli tåke over toppen. Under frokosten gjør jeg valget mitt, jeg tar sjansen over Trollhøtta. Den første delen av stien tar en gjennom et lett skog- og myr-terreng. Jeg har lyst til å komme litt fort igang med stigningen opp mot toppen, så jeg starter i et relativt høyt tempo. Svartåa passeres først over en bru, men jeg må passere elven en gang til. Der må skoene av og jeg må vasse over, bare for å se et skilt som forteller meg at det er en bru lenger ned idet jeg kommer over. Et annet par som også valgte å ta turen over toppen har tatt samme valget som meg og kommer vassende over rett etterpå.
Det tar en stund før man skikkelig begynner på stigningen opp mot Trollhøtta. På veien har det lagt seg et skylag over toppen, så utsikt fra toppen kan jeg nok ikke regne med. Jeg rekker likevel å få med meg utsikt på vei oppover, før jeg blir slukt av tåken. Langt nede kan jeg skimte taket på Trollheimshytta gjennom skogen. Tankene vandrer litt tilbake til The Last Homely House fra Tolkiens rike. Så bærer det inn i tåken.
På toppen var det som ventet bare mer tåke, så en kort stopp på topp-varden er alt jeg tar meg tid til. Paret som kommer bak meg hadde senere målt temperaturen på toppen og den lå på rundt 6 grader. Ikke mye, så jeg må skifte genser for ikke å bli kald.
Nedenfor den bratte fjellsiden sør for meg ligger det et lite vann som heter Trollauget, for de overtroiske så kan man vel godt si at det er godt med tåke slik at trollet ikke får syne på deg. Stien går så videre over den tredje toppen, her er det og en liten oppstigning som kanskje vil gjøre at det kribler litt i magen for enkelte. Pussig nok så er det på varden på denne toppen at man finner besøks-boken for Trollhøtta (men det er kanskje slik for at folk må gå litt for å kunne få markert seg som 'bestiger').
Når jeg går nedover mot vannene man går forbi på ruten, så klarner det endelig opp. Men selve toppen forblir dekket av skylaget. Utsikt over Svartådalen får man og jeg ser at de som valgte å gå over Geithøtta også har fått lite utsikt. I horisonten kan jeg se at det er endel mørkere skyer som samler seg enkelte steder, men jeg tror nok jeg skal gå klar av dem. Idet jeg passerer opp langs Langfjellet flyr et redningshelikopter forbi og innover Litlsvartådalen. Og jaggu løper det ikke en hare forbi meg til samme tid.
Trollhøtta innhyllet i skyer.
Nedstigningen ned nok en Gammelseterdal blir riktignok litt vått, men ikke på langt nær like vått som ned navnebroren før Kårvatn. Siste delen av turen byr ikke på noen problemer.Når jeg kommer til Jøldalshytta møter jeg på noen andre vandrere som også var på Trollheimshytta, de nyter en pils etter sin tur. Jeg har brukt ca sju og en halv time over Trollhøtta og det synes jeg at jeg fortjener en pils for. Skal si det smakte godt.
Når det gjelder tiden så blir det gjerne sånn formeg når det blir tåke, det er ikke noe særlig å se så da pleier jeg å sette opp tempoet litt og bare gå.
Til middag på hytten blir vi servert tomatsuppe og store porsjoner med kjøttkaker. Paret som gikk bak meg kommer akkurat inn tidsnok til middagen og det blir en hyggelig kveld på hytta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar