Nå har ikke jeg sett Vinterberg sine såkalte mindre vellykkede filmer, men hadde lyst til å se En Helt Kommer Hjem når den gikk på norske kinoer. Ble ikke noe av. Festen har jeg såklart sett og kan så Submarino sammenlignes med den? Ikke helt. Men fortvil ikke, det er en god film. Om enn mørkere i stilen enn Festen, selv om en ikke kan kalle Festen for en akkurat lystig film heller. Der trer derimot de mørke understrømmene fram først mot slutten av filmen, i Submarino er det lite lystig musikk hele veien.
Submarino.
Nesten som en web-of-life film følger vi i Submarino Nick og hans lillebror. Oppveksten var preget av en alkoholisert mor og at deres nyfødte lillebror døde mens de passet han. Hopp fremover i tid og vi møter brødrene som voksne. Nick har akkurat sluppet ut av fengsel, bor på et hospits og tilbringer stort sett tiden sin med å drikke, trene styrke og sporadisk sosial omgang med andre mennesker. Lillebroren derimot har en sønn, Martin, og ting hadde kanskje sett lyst ut hadde det ikke vært for at han i tillegg til å være far, også er narkotika misbruker. Brødrene har ikke sett hverandre på lenge, men når moren dør og etterlater dem en sum penger blir det et kort gjensyn. Av hensyn til sønnen, Martin, gir Nick lillebroren hele morsarven, men det som er et håp i hverdagen fører bare til en kortvarig lykke. God dansk sosial-realisme, og betydelig bedre enn den belgiske.
Skuespillet er solid filmen igjennom og det er en sterk og god historie. Likevel flyter ikke filmen hele veien gjennom, og enkelte scener i filmen forløper ikke like godt. En god film, men i klasse med Festen er den ikke. Tittelen på filmen ble for meg et mysterium, uten at filmen lider for det av den grunn. Kan trygt ses.
Et kort innspill, i Filmmagasinet kommer det fram av et intervju med Thomas Vinterberg at tittelen henspiller på det å komme tilbake når man er langt nede. Det er en film om folk som prøver å komme opp til overflaten.
SvarSlett