Santiago De Compostela

Jeg og min far utenfor katedralen i Santiago de Compostela, ved veis ende.

Etter rundt omkring 790 km på Caminoen er jeg nå endelig framme ved målet: Santiago De Compostela. Eller endelig og endelig, jeg har ikke ønsket at det skulle være over. Ønsket om gå videre er stort. Jeg har brukt 37 dager på turen siden jeg startet i Saint Jean-Pied-de-Port den 19. september (inkludert to hviledager). Jeg har ikke ønsket å stresse eller gå for mye, mitt mål har vært å nyte Caminoen.

To pilegrimmer i tåken ved Alto de San Rogue. Den ene for evig værfast, den andre for evig på vandring.

Det var en litt merkelig følelse å stå foran katedralen og realisere at nå er reisen over, likevel så har det nok ikke helt gått opp for meg at den faktisk er det. Det har vært en helt fantastisk opplevelse som jeg har vært med på. Neste uke venter jobben igjen, jeg tror ikke jeg vil være helt klar til det ennå.

Morgentime i Portomarin. Statuen utenfor den karakteristiske kirken i Portomarin viser vei.

Etter O Cebreiro meldte det galisiske høstværet sin ankomst, med tåke og lett regn ned fra fjellet. Her i Santiago har nå høststormene startet og det har regnet en del i de senere dagene, og vil gjøre det fremover. Selv har jeg og min far vært relativt heldige, vi ankom Santiago i fint vær. Utover det har vi hatt to fantastiske dager mellom Triacastela og Sarria forbi Samos og mellom Sarria og Portomarin.

En kongelig solnedgang i Palas del Rei.

Nå venter en tur ut til Finisterre. Jeg har ikke tid til å gå hele veien, men vil ta bussen til Cee og gå den siste etappen på Camino Fisterra derfra til Finisterre. Så venter en siste kveld i Santiago, før Barcelona og retur til et høstlig Norge. Hjemme vil jeg ha et minne for livet. Bilder og mer informasjon fra turen vil komme senere.