Høyde (start / slutt / høyeste): 15moh / 66moh / 225moh.
Vær: Overskyet og lummert, tordenvær, så rolig.
For en natt, jorden rystes i sine grunnvoller. Jeg våkner av at det er full krig og et inferno utenfor. Det er midt på natten, men ute er det helt lyst, det er omtrent ikke noen pauser mellom lynglimtene. Palmetrærne står bøyd i den sterke vinden, regnet bombarderer vinduet. Tenker at når jeg åpner døren om morgenen så vil det ikke være noe igjen av bygningen utenfor, på samme måte som i katastrofefilmene fra Hollywood. Strømmen forsvinner i løpet av natten. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke ligger ute i teltet mitt. There was thunder, there was lightning, and then the stars went out.
Ruinene av Patara, amfiteateret til venstre og kongressybningen til høyre.
Ingenting av dette skjer såklart, bygningen er like hel når jeg står opp om morgenen. Utenfor er det litt mer rot bare, men en av de som jobber på gjestehuset måtte ut og sikre en del ute. Mens jeg spiser frokost regner det lett ute, det er litt uvisshet om hva været idag egentlig vil bli. Det ser lysere ut, men værmeldingen sier at mer tordenvær er på vei. Regnet stopper opp og jeg bestemmer meg for å gjøre ett forsøk.
Utsikt over Patara-stranden. Stranden er 12km lang og i enden kan du se fjellene jeg kom ned fra for nå fire dager siden.
Jeg går mot Kalkan som om jeg hadde fanden i hælene. Av samme grunn bruker jeg ikke mye tid på å finne ut av misforholdene mellom kartet, guideboken og stiskiltene. Jeg velger å gå der stiskiltet som jeg gikk forbi igår sier at ruten går mot Kalkan. Det er ruiner på toppene av åsene jeg går forbi, nedenfor blir fortiden til Patara mindre og mindre, mens hvor lang stranden virkelig er blir tydeligere. Fire dager etter at jeg kom til den, forlater jeg den til slutt.
Utsikt over Yalı Burun, mørke skyer i horisonten.
Det er en annen utsikt som venter meg på den andre siden av ryggen jeg har gått opp mot, der ligger det et mindre befolket område som strekker seg mot Yalı Burun med de to øyene Çatal Adalar utenfor. Jeg går fortere enn jeg burde, skulle ha brukt mer tid til å se meg om på denne delen av ruten. Det er en hyggelig del jeg går for fort forbi. Passerer enkelte små hus og hager, det er til og med et skilt for ett gjestehus her. Utover havet er det mørkt i horisonten.
De to øyene utenfor Yalı Burun, Çatal Adalar (Yılan Adası og Siçan Adası).
Jeg går litt saktere når jeg nærmer meg tuppen av Yalı Burun med sine to øyer, utsikten her er for fin til å forbigå. Uværet som jeg kan se ute på havet ser for øyeblikket ikke ut til å ha kommet noe nærmere, likevel ligger det som en skygge over vandringen min idag. Lyden av tordendrønn kan og høres i det fjerne. Etter å ha rundet odden kan jeg se husene til Kalkan innerst i bukta.
Kalkan i sikte innerst i bukta.
En liten hvesende lyd får meg til å stoppe opp, jeg har omtrent tråkket på en skilpadde i mitt hastverk for å komme fram til Kalkan før stormen når meg. Det er ikke mye hastverk over disse små krabatene. Delikkemer er fortsatt like imponerende når jeg kommer dit for andre gang, ruten passerer bare 5-10 meter unna der ruten går den andre veien. Kunne nesten sett meg selv der jeg satt og spiste lunsj igår.
Stormen nærmer seg når jeg er ovenfor Yeşilköy Koyu.
Verten på Flower Pension advarte meg mot å gå stien der ruten går fra Delikkemer til Kalkan i regn, av andre har jeg og hørt at den delen er farlig. Jeg hadde håpet å nå dit før det begynte å regne, men kort tid etter at jeg har forlatt Delikkemer begynner det. Når jeg kommer dit blir jeg litt perpleks. Fra skrenten går ruten strakt nedover over kantete steiner, men akkurat av den grunn gir steinene derfor godt feste for hendene til å holde seg fast med. Er man konsentrert så er det problemfritt, selv i regnet.
På vei til Kalkan passerer ruten forbi Delikkemer igjen, bare noen meter unna der ruten går i motsatt retning mot Gelemiş, hvor jeg gikk igår.
Det første brølet fra himmelen kommer rett før jeg kommer til de første husene i Kalkan og det bøtter ned. Verten på gjestehuset, Gül Pansiyon, hadde trodd at det var imorgen jeg skulle komme. Så istedet for ett vanlig rom, må jeg ta til takke med omtrent en leilighet. Redusert pris, men noe dyrere enn ellers, jeg får heldigvis en vaskemaskin med på kjøpet og har en hel stue å boltre meg på mens det bråker utenfor.
Ovenfor Yeşilköy Koyu, på en del av ruten som mange hadde advart meg mot om å gå i regn. Passasjen høres verre ut enn den er, er man konsentrert så byr den ikke på noen problemer.
Kalkan er den første byen man kommer til av litt størrelse på ruten (Kaş den neste). Byen er populær blant turister, men har fortsatt en relativ avslappet atmosfære. Gatene i sentrum rundt havnen er små og hyggelige. En pause i tordenværet, men det blåser ganske kraftig i dens ettermæle. Jeg møter såvidt en annen vandrer på ruten, Melike, en tyrkisk dame som hadde stått over dagens vandring på grunn av været. Hun mente jeg hadde løpt hit, ikke helt sannheten, men ikke så langt unna heller. Jeg spiser middag på samme sted som sist, Öz Adana, mens det blinker heftig bak Eren Tepe.
En fargerik trapp i Kalkan.
Det ble en litt for rask tur idag, presset fram av den ventede stormen. Jeg gjerne skulle ha opplevd området rundt Yalı Burun uten å måtte stresse sånn, for det var en fin tur, men sånn været utartet seg så var jeg glad jeg rakk å nå fram før det verste slo til. En god dag.
Kalkan, utsikt fra terrassen på gjestehuset.
<- GelemişBezirgan ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar