Forberedelse til ny langtur: The Lycian Way / Likya Yolu

På flyet hjem fra Sør-Korea etter å ha gått Baekdudaegan kom jeg over en artikkel om vandring i Tyrkia i ett av magasinene som lå i stolsetet foran meg. Artikkelen beskrev høye fjell, solstekte og hvite sandstrender, antikke ruiner og en rute som strekker seg langs disse. På bildene kunne jeg se blått hav, et fyrtårn som stakk opp fra en odde, fornøyde vandrere, fjell og ruiner i skogen. Vandreruten ble beskrevet som den lykiske veien, The Lycian Way eller Likya Yolu som den heter på originalspråket. Nysgjerrigheten min ble fanget.

Omtrent ikke ferdig med en lang vandring før hjernen stilles inn på en ny, men sånn har det vært hele tiden. Det tar ikke lange tiden før en begynner å få vandringslyst igjen. Trenger stort sett bare noen dagers hvile og så kribler det i beina igjen.

Kart over ruten.

Fra Culture Routes in Turkey sin hjemmeside (egentlig Trekking in Turkey) bestilte jeg guideboken, skrevet av Kate Clow, på mange måter rutens mor kan en si. Etter å ha lest igjennom boken for første gang, sitter jeg igjen med en litt blandet følelse. Den avgir ikke helt den store følelsen av at dette er en stor tur, som for øvrig guideboken til Baekdudaegan av Roger Shepherd og Andrew Douch gjør. Noe mangler, men etter å ha lest en del blogger og sett på bilder fra andre som har gått turen blir interessen tent på nytt:

Hike the Lycian Way
Hiking in Turkey: Lycian Way (and Saint Paul Trail)
The Toad Less Raveled: Lycian Way
Traveled Earth: The Lycian Way

Utsikt over Ölüdeniz.

Senere leser jeg Gå, Eller Kunsten Å Leve Et Vilt Og Poetisk Liv av Tomas Espedal, som også er en vandrer. I deler av boken vandrer han og på den lykiske veien. Jeg følger i hans fotspor kan en si, men i motsatt rekkefølge. Han gikk heller ikke hele ruten, som jeg planlegger. Vil jeg kjenne meg igjen på de plassene på ruten han beskriver mon tro.

Sandstranden ved Andriake.

Ruten starter fra Ovacık utenfor Fethiye og går så i henhold til boken 540km rundt Tekke-halvøyen til Geyikbayırı i nærheten av Antalya. Man regner i snitt med å bruke rundt en måned på å gå hele. Vår og høst er den beste tiden å gå ruten på, om sommeren er det for varmt. Jeg vil reise til Antalya og så ta buss derfra til Fethiye.

Ruinene i Myra.

Når det pakkes er den største beslutningen hvilken sovepose en skal ta med og hvor mye varme klær. Det vil være varmt i starten og i lavere strøk, men hvor varmt vil det være når jeg beveger meg ut i oktober og i høyere strøk? På det høyeste går ruten opp til 1800moh. Jeg husker godt at min lille sovepose ble for kald på Korsika og GR20, men her vil jeg være oftere i lavere høyde enn der. Valget faller på en litt varmere sovepose.

På vei til Gardermoen finner jeg ut at jeg har bestilt fly til Alanya...

Alakilise, ruinene av en kirke høyt oppe i fjellene.

Fyrtårnet i Gelidonya.

Ovacık ->