onsdag 16. mai 2018

Kjentmannsmerket: Øvre Lysedam

Årsaken til at jeg dro opp til Smedmyrkoia var igrunn enkel, nasjonaldagen skulle feires på ski og beste utgangspunkt for det er der skiløypa går rett nedenfor Oppkuven. For å unnslippe å reise gjennom maset i Oslo på selveste dagen valgte jeg å dra opp til koia dagen før. Ikke langt unna Smedmyrkoia ligger det derimot en kjentmannspost som jeg ikke har tatt, så da tenkte jeg at jeg kunne ta en svipptur innom posten på vei opp til hytta.

Solen på vei ned bak skyer og Otertjernsåsen på vei opp til Øvre Lysedam og Smedmyrkoia.

Det passer og bra at posten står ved Øvre Lysedam til minne om tømmerfløtingen som ble gjort i Krokskogen tidligere. Som jo er noe av det marka ble brukt til i gamle dager. Som skoghogst. Smedmyrkoia var jo opprinnelig en koie bygget for tømmerhoggerne til å hvile og overnatte i.

Midtre Lysedam.

Turen opp fra Skansebakken er relativ enkel og det passer jo bra, når man drasser på et par ski med staver. Det hadde gått lettere om det fortsatt lå snø her nede. Det blir en titt på både Nedre og Midtre Lysedam før jeg setter skiene fra meg ved en kampestein på skogsveien som leder opp til Smedmyrkoia og beveger meg inn i krattet for å komme meg til Øvre Lysedam. Ingen stier eller fotspor å følge, men det er ingen vanskelig post å finne.

En eldre demning ved Midtre Lysedam.

Faktisk har ikke Øvre Lysedam vært et vann som jeg har brukt så mye tid på, jeg har bare gått forbi det til fots eller på ski, eller syklet. Midtre Lysedam har jeg brukt mer tid ved siden av. Men det er ganske så fint å stå på demningen og se over vannet, mot Hornet som stikker opp av landskapet på den andre siden. Nå reguleres ikke lengre Øvre Lysedam og vannet får lov til å flyte fritt gjennom demningen, til en brusende lyd nedenfor.

På skogsbilveien til Smedmyrkoia.

Ifjor når jeg gjorde det samme var det et grått, surt og gufsete vær her. Da var det godt å fyre opp inne i koia og slappe av til lysene fra stearinlysene. Nå er det finere vær, men det blåser en del. Det gjør det for øvrig hyggelig å sitte inne og høre på at det knirke i veggene, utenfor høres det mer ut som uling. Det er bare meg i koia. Til middag slår jeg ikke akkurat på stortrommen, ihvertfall ikke når det gjelder tilberedning av maten. Det blir Fjordland, med sin langtidskokte franske biffgryte, på tur smaker den ikke så verst. Den glir fort ned, som vannet gjennom demningen ved Øvre Lysedam.

Skogsunderlag.

Demningen ved Øvre Lysedam.

Øvre Lysedam.

Vannføring nedenfor dammen ved Øvre Lysedam.

Middag om kvelden i Smedmyrkoia.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar