(GR10) Dag 24: Bagneres de Luchon

Hviledag, så jeg sover lenge. Frokost av den tradisjonelle kontinentale typen inntas på en kafé i sentrum av byen. Jeg har ingen store planer for dagen, eneste som må ordnes er mat for enkelte dager i Ariege'n.

Fra innsiden av kirken i Bagneres de Luchon.

Igrunn er en hviledag et nødvendig onde man må gjøre når man er på langtur. Man har igrunn mest lyst til å fortsette å gå, da dette er er rytmen man har kommet inn i. Men kroppen kan ha godt av å få hvile litt innimellom og. Så en får smøre seg med tålmodighet og la kroppen få litt tid for seg selv den og.

Mørke skyer fra fjellene på vei.

Jeg møter den polske familien igjen, de har tenkt å kutte den visstnok lange og harde vandringen til Fos i to og vil idag bare gå til Artigue. Det skal sies at den tanken og har slått meg.

Å ankomme Bagneres de Luchon markerer enden på Pyrénées Centrales og begynnelsen på Pyrénées Ariégeoises, selv om den reellt ikke starter før om to dager (Col d'Auéran) for min del. Det som uansett gjelder ifølge min guidebook er at forberedelsene for denne delen av ruten må gjøres her i Bagneres. Dette gjelder innkjøp av mat for de dagene hvor det ikke vil være en mulighet for det underveis.

Tordenstorm i fjellene ovenfor Bagneres de Luchon, lynglimt lyser opp skyene sett fra balkongen på hotellet.

Om ettermiddagen er det et løp i byen. Spiser en passe grei middag på en restaurant. I løpet av ettermiddagen har mørke skyer har drevet inn over byen fra fjellene og om kvelden lyses skyene opp av lynglimtene.

<- Bagneres de LuchonFos ->

(GR10) Dag 23: Oo - Bagneres de Luchon

Lengde: 18.5km (474.2km), tid brukt: 9:26 (180:04).
Høydemetere (opp / ned): 1003m (25695m) / 1857m (25314m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1504moh / 650moh / 2275moh.
Vær: Sol.

Etter dagens etappe vil jeg ha gått meg igjennom to av de fire kartbøkene for ruten som jeg har med, med andre ord så vil jeg være omtrent halvveis. Det sagt så går jeg ikke med selve bøkene, jeg har kuttet ut alle kartsidene jeg trenger på turen og kastet de sidene jeg ikke trenger. For hver dag jeg har gjennomført har jeg lagt igjen de kartsidene jeg ikke har bruk for lengre på stedet jeg overnattet, så kartbunken min er nå bortimot halvert.

På vei opp fra Lac d'Oo og Refuge du Lac d'Oo.

I kartbøkene er ruten merket med rødt, ved siden av Lac d'Oo i kartboken for Pyrénées Centrales går den røde streken på tvers av flere høydemetere på sin ferd opp mot Col d'Espingo. Og det er her du finner meg og Evelyne på vei opp fra vannet, vi har bestemt oss for å slå følge til Bagneres de Luchon. Mens lyset fra solen sakte, men sikkert, beveger seg nedover fjellsidene mot Lac d'Oo så beveger vi oss oppover mot Hourquette des Hounts-Secs.

Utsikt i retning Col de la Coume de Bourg fra Hourquette des Hounts-Secs.

Vi går fra den ene siden til den andre oppover mens vannet ligger klemt mellom fjellsidene nedenfor. Oppe ved Hourquette des Hounts-Secs (2275moh) kan vi stirre ned mot det blå øyet nedenfor. Den polske familien som jeg traff igår slapper av på kanten av passet og nyter det fine været. Fram til Col de la Coume de Bourg klatrer ruten opp og ned langs fjellsiden. Nedover kan man se parkeringsplassen ved Auberge d'Astau og ovenfor der igjen passet jeg gikk over og ned ifra igår.

Lac d'Oo.

Etter en pause med flott utsikt ved Col de la Coume de Bourg (2275moh) er vi begge sugne på en øl. I utsikten er vi nå klar over at foran oss ligger Ariege'n, som er den delen av Pyreneene ruten går igjennom som folk er mest vare for å gå i. Ruten går i retning av Superbagneres og allerede på god avstand er det gamle hotellet synlig. Over oss sirkler det en flokk med ørner.

Det er noe med meg og halvveis på en langtur virker det som, som på Korsika så streiker nå kameraet når jeg er på siste dagen før jeg er halvveis. Frustrert blir jeg vitne til at kameraet tar en total blackout. Evelyne prøver å holde humøret mitt oppe. Ved Superbagneres (1804moh) bestiller vi oss hver vår øl og en plate med kjøtt og spekemat. Heldigvis var det bare batteriet som på mystisk vis igjen hadde gått tom for strøm, denne gang har jeg med meg et ekstra batteri. Smilet er på plass igjen. Været er så fint at vi blir sittende i omtrent to timer.

Evelyne med ruten og Hourquette des Hounts-Secs i bakgrunnen.

Istedet for å gå ned fra Superbagneres velger Evelyne å ta taubanen ned. Jeg er litt mer puritansk og føler at jeg må følge ruten ned, så våre veier skilles for øyeblikket her. Men vi har avtalt å møtes senere i Bagneres for å spise middag. Hvis man ser bort ifra det med å følge ruten hele veien, så er det å ta taubanen ned en bedre tanke. Ruten ned gjennom skogen tar evigheter hvor man aldri føler at man kommer noe nærmere byen i det hele tatt.

Utsikt fra Col de la Coume de Bourg.

Vertinnen på Refuge de Lac d'Oo hadde forøvrig ordnet hotell for meg i Bagneres de Luchon (650moh), Le Chalet. Et lite knirkete stykke hus, men det føles godt å ha et rom for seg selv nå. Jeg har booket for to netter, har planlagt å ha en hviledag imorgen. Rommet har en liten balkong, noe som passer meg ypperlig.

Feiring av halvveis på turen med Evelyne i Bagneres de Luchon.

Jeg møter Evelyne på avtalt sted og vi setter oss ned for å feire halvveis på turen. Det blir en hyggelig avslutning på en fin dag (som fort kunne ha blitt en gedigen nedtur). Dessverre føler Evelyne at det er litt for mye usikkerhet rundt Ariege'n, så hun har bestemt seg for å reise direkte til Merens les Vals istedet. På balkongen lyser det fra en klar stjernehimmel.

<- OoBagneres de Luchon ->

(GR10) Dag 22: Adervielle - Oo

Lengde: 21.2km (455.7km), tid brukt: 7:50 (170:38).
Høydemetere (opp / ned): 1567m (24692m) / 1011m (23457m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 948moh / 1504moh / 2131moh.
Vær: Sol.

Etter et hyggelig opphold på gîte'n i Adervielle er det omtrent 3-4 kilometer til Loudenvielle og GR10. Ute har man glemt gårsdagens tristesse. Det er klarvær og dagens vandring går til en av de plassene som opprinnelig gjorde at jeg valgte å gå ruten, nemlig Lac d'Oo. Jeg er spent på å få oppleve vannet som ligger som senket ned blant bratte fjellsider.

Paraglidere på vei inn for landing ved en slette ved siden av Lac de Génos Loudenvielle, en mulig årsak til hvorfor det var så mange i landsbyen. Flotte forhold for paragliding i området virker det som.

I Loudenvielle vinker jeg inn til de hyggelige damene på turistkontoret når jeg atter en gang passerer forbi. På vei til landsbyen var det ikke få paraglidere som fløy over landskapet og gikk inn for landing på en slette ved siden av Lac de Génos Loudenvielle. Nok en gang setter jeg på vei oppover, denne gang for godt.

Oppe ved Germ (1339moh) blir det klart at jeg nok hadde fått ordnet meg mat der, men det er glemt nå. Etter Germ forlater vi sivilasjonen for en stund og begir oss innover i og oppover fjellet. Couret de Latuhe kan nå ses tydelig på den andre siden av dalen, med en samling av paraglider-skjermer flokkende på en av toppene bak. Ruten går så høyt oppe i Aube-dalen grønne velde.

Utsikt opp mot Pas de Couret d'Esquierry, vandring gjennom en grønn dal.

Cabane d'Ourtiga.

Ved Cabane d'Ourtiga (1600moh) er det en stor gruppe med vandrere på en dagstur opp til hytta, som er ganske så koselig inne. Jeg kan se opp mot Pas de Couret d'Esquierry, et bratt og frodig pass 500 meter høyere oppe. På veien opp blir utsikten tilbake bedre og bedre jo høyere opp jeg kommer.

Så blir merkingen noe diffus, og noe sier meg at jeg er på feil vei. Nede fra dalen er det mye hoing som roer seg når jeg går videre i korrekt retning. På veien ser jeg nærmere på landskapet jeg gikk meg vill i på gårsdagens vandring. Sett her ifra er det nesten vanskelig å forstå at det er mulig å gå seg vill der. Gårsdagen hadde nok vært en fin tur den og i godvær.

Utsikt tilbake fra klatringen opp mot Pas de Couret d'Esquierry, Couret de Latuhe i horisonten.

På toppen av Pas de Couret d'Esquierry (2131moh) er det tid for en pause. En familie slapper av i solen mens de tørker teltet sitt. På vei ned iakttar et murmeldyr oss nysgjerrig, for ikke å glemme alle kuene. Og det er bratt ned mot Astau-dalen. Men det er ikke brattheten som tar pusten fra meg, men synet av alle bilene på parkeringsplassen ved Auberge d'Astau. Jeg ser for meg et folkehav oppe ved Lac d'Oo.

Pas de Couret d'Esquierry.

Nede ved herberget (1139moh) tar jeg meg en pause sammen med alle dagsturistene. Pannekaker er alltid en sikker vinner. Heldigvis går jeg imot strømmen og folkehavet på vei oppover. Oppe ved vannet er det et flott skue som venter meg, Lac d'Oo (1504moh) med Cascade d'Oo i bakgrunnen. Fossen er kjent siden Viktoria-tiden.

Lac d'Oo med Cascade d'Oo i enden av vannet.

Det blir en hyggelig kveld på Refuge du Lac d'Oo, som er hyggeligere på innsiden enn på utsiden. Spiser middag med familien jeg passerte på toppen av Pas de Couret d'Esquierry, som er en polsk familie som går deler av GR10. I tillegg til Evelyne som dukket opp i starten av middagen. Hun hadde gått feil på samme sted som meg, men i motsetning til meg fortsatt videre i den retningen og kommet helt ut av kurs. Det skulle visstnok være ganske typisk for henne. Evelyne hadde også startet fra Hendaye, men hadde tatt noen snarveier underveis. Om kvelden sitter jeg og Evelyne og leser i lysene fra hver vår hodelykt i mørket på sovesalen. På andre siden av Lac d'Oo renner vannet uavlatelig ned fra fossen.

<- AdervielleBagneres de Luchon ->

(GR10) Dag 21: Oredon - Adervielle

Lengde: 34.8km (434.5km), tid brukt: 11:41 (162:48).
Høydemetere (opp / ned): 1434m (23125m) / 2654m (22446m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1856moh / 948moh / 2260moh.
Vær: Sol om morgenen, tåke og regn resten av dagen.

Idag var tanken å gå til Loudenvielle, men det er et stykke dit. Og siden jeg befinner meg 400 meter nedenfor ruta vil jeg i tillegg starte med en tung klatring opp igjen. Kvelden før drøftet jeg noen alternativer (som å følge veien opp tilbake til Lac d'Aumar) med verten på Chalet-Hôtel d'Oredon, noe som endte med at han tilby seg å kjøre meg opp til vannet. Vennlig gjort og jeg slo til på tilbudet. Så jeg slipper den bratte klatringen opp i starten, men må gå om igjen strekningen fram til Col d'Estodou.

Lac d'Oule, tåken stiger opp fra dalen nedenfor og driver innover vannet.

Været er nydelig i starten, men nede i dalene lurer skyene. Ved enden av Lac d'Oule kommer morgentåken stigende opp fra dalen nedenfor og siger innover vannet, tåkefingre stryker fjellsidene rundt vannet. Når jeg går på stien nedenfor Crete de Graouès-Blanques er det ikke et vann jeg ser ned på, men et tåkehav.

Tåke dekker Lac d'Oule og dalen nedenfor Crete de Graouès-Blanques.

Opp mot Col de Portet er det en behagelig vandring i et grønt landskap, bak meg forsvinner stien fra Col d'Estodou ned i skyene og Pic de Néouvielle ruver fortsatt i bakgrunnen. Det har vært blå himmel hele turen så langt, men når jeg setter meg ned på Col de Portet (2215moh) for å ta på solkrem kommer skyene rullende inn. Resten av dagen skulle bli en vandring i tåke og regn.

Jeg går meg vill i tåken rundt La Serre (2004moh). Tåken er så tykk at jeg ikke kan se mange meterne foran meg, ved et veimerke er det ikke mulig å klart tyde hvor ruten går videre. Eneste jeg kan se er et svakt omriss av noe som kan være en sti så jeg følger den videre inn i tåka. Til slutt forsvinner det omrisset og. Jeg fortsetter litt videre før tre stier dukker opp, men ingen av dem er merket med GR-veimerket (en hvit og en rød strek). Enden på visa er at jeg til slutt befinner meg dypt inne i tåkeland uten klart å vite hvor jeg er i henhold til ruten.

Grønne behagelige åser før Col de Portet.

Pust i bakken og puste ut, stille inn retningssansen igjen. Snu og tenke tilbake. Jeg snur og går i retningen jeg kom ifra, men på veien tilbake må jeg klatre opp en kort fjellside. Jeg klatret ikke ned en fjellside. Men retningen er god og jeg finner ruten igjen. Lettere fortvilet, men lettet, fortsetter jeg videre mot Vielle-Aure.

Tykk tåke etter Col de Portet, her en bil pakket inn av det grå sløret.

Den første av to bratte og harde nedstigninger for dagen tar meg ned til Vielle-Aure (800moh). Her får jeg ordnet meg en lunsj, til tross for at matserveringen normalt er over. Jeg så nok ganske så frustrert ut. Så bærer det oppover igjen og ved Azet (1168moh) starter det å regne.

Tykk tåke, regn og gjørmete rute før jeg nok engang begir meg inn i Tour de France-land ved Couret de Latuhe (1586moh). Det ble advart mot at det var vanskelig å finne ruten ned fra passet, men her har jeg ingen problemer. Sliten ankommer jeg Loudenvielle, etter den andre av to bratte og harde nedstigninger for dagen, til erkjennelsen av at det ikke er noe sted å overnatte ledig her.

En gård i skodden og regnet mellom Vielle-Aure og Loudenvielle.

Tydelig sliten, noe frustrert og lav på blodsukker så setter jeg avgårde videre mot Germ, men halvveis oppe så finner jeg ut at det er en veldig dårlig idé. Jeg har ingen anelse om jeg kan få tak i mat der og i farten og frustrasjonen min tenkte jeg ikke på å handle inn mat i Loudenvielle. Så jeg snur og går ned igjen. Tanken er nå å se om jeg kan finne en plass på campingplassen der istedet (selv om jeg igrunn hater campingplasser).

Nede ved Loudenvielle igjen går jeg forbi turistkontoret, som nå i motsetning til tidere nesten er tom for folk. Jeg stikker innom for å høre om de vet om noen plasser. De rister på hodet, men de vet om en gîte som ligger litt utenfor landsbyen som de regner med vil ha plass. De tilbyr meg tilogmed å kjøre meg ut dit når de stenger. Jeg slår til på tilbudet og går så ned til supermarkedet for å handle mat. Det viser seg og at det er annen vandrer her som har ankommet som har havnet i samme situasjon som meg, Evelyne fra Polen, så vi blir to stykker som blir kjørt ut til Adervielle.

Loudenvielle nedenfor det tykke og grå skylaget.

Etter en så hard og slitsom dag er det utrolig godt å komme til en hyggelig gîte hvor vi blir varmt velkommet av vertinnen. Og med det så er ikke dagen så ille likevel. Jeg får dusjet og skiftet til tørre klær og laget meg middag. Igjen tenker jeg på hvor heldig jeg var med valget av å gå til Bareges den forrige dagen, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg gått gårsdagens fabelaktige etappe i dagens dårlige vær.

<- OredonOo ->

(GR10) Dag 20: Bareges - Oredon

Lengde: 21.0km (399.7km), tid brukt: 8:20 (151:07).
Høydemetere (opp / ned): 1349m (21691m) / 763m (19792m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1240moh / 1856moh / 2509moh.
Vær: Flott vær hele dagen.

Igår lurte jeg litt på om det hadde vært lurere å bare gå til Luz St Saveur istedet for å fortsette videre til Bareges, men idag var jeg sjeleglad for at jeg valgte å gjøre det. For det var en helt fantastisk dag som ventet på meg i Pyreneene når jeg sto opp til en veldig god frokost i Gîte d'Etape l'Oasis. Det var en sånn dag som man bare drømmer om å få oppleve.

Vandring opp gjennom Bareges dalen om morgenen.

Ut ifra Bareges blir det fort klart hvor store skader flommen har gjort, der elveleiet går er det nå en dyp revne gjennom byen. GR10 krysser opprinnelig elven over en bro, men det er ikke mulig nå så i starten må man ta til takke med å følge veien oppover dalen. Det er uansett ikke den verste strekningen å gå langs en vei på. Ved parkeringsplassen nedenfor Pont de la Gaubie (1538moh) er jeg tilbake på GR10 igjen, etter Pont de la Gaubie er det bare høyfjellet og vakker natur som gjelder.

Lac de Coucyla Gran med Cabane d'Aygues-Cluses ved siden av.

For her går ruten oppover en hyggelig dal forbi små elver og vann, med panoramiske fjell på hver sin kant. Hester gresser i det våte og høye gresset. Ved siden av Lac de Coucyla Gran er Cabane d'Aygues-Cluses (2150moh) et populært sted for en rast, selve cabanen er veldig spartansk. Det er en grønn drømmeverden.

Så ønsker ruten å ta deg opp til det høyeste punktet på GR10, hvis du ser bort ifra Hourquette d'Ossoue, nemlig Col de la Madamète. Noe som ikke er så lett, da den flotte naturen rundt gjør det nesten umulig å ikke stoppe opp for å se på den på veien opp. Klatringen opp gjør en bråstopp ved Lacs de Madamète (2299moh). Blå vann mot blå himmel og tanker tilbake til Lac de Bastani på Korsika. Som der må jeg her og sitte meg ned ved vannkanten og ikke gjøre noe annet enn å nyte synet.

Utsikt fra toppen av Col de la Madamète.

Videre på vei oppover dukker det opp antenner og kupler som hentet ut fra en science-fiction film bak meg i horisonten, det er Pic du Midi de Bigorre (2877moh) som huser et stort astronomisk observatorie. Om naturen har vært flott på vei opp, så er naturen som åpenbarer seg fra toppen av Col de la Madamète (2509moh) et underverk. Jeg speider utover det storslåtte Néouvielle. Pic de Néouvielle (3091moh) i tospann med flotte vann og fjell.

Skyer speilende i vannflaten til Gourg de Rabas.

Ned fra passet er omtrent hvert steg et nytt foto, det er en postkort-dag. Jo lengre ned man kommer jo mer åpenbarer de flotte vannene nedenfor seg og Pic du Néouvielle blir mer og mer dominerende. De få skyene som er driver over vannspeilet til Gourg de Rabas. Gårsdagens slit er glemt. Vann i landskapet gjør alltid godt for utsikten, Lac d'Aumar og Lac d'Aubert intet unntak.

Fantastisk landskap rundt Neouvielle.

En må stikke føttene i vannet i Lac d'Aumar (2190moh). Det er en del folk rundt vannet og jeg har møtt en god del folk på turen hit, men jeg hadde likevel regnet med at det skulle ha vært flere på en dag som denne. Når jeg går mot Col d'Estodou (2260moh) kan jeg se ned på Lac d'Oredon (1856moh) langt nedenfor, vel vitende om at jeg må ta den bratte turen ned selv om ikke GR10 gjør det.

Lac d'Aumar.

Chalet-Hôtel de l'Oule er stengt for restaurering så istedet valgte jeg å gå ned mot Lac d'Oredon, alternativet var Refuge de Bastan. Fra Col d'Estodou er det 400 meter ned, og jeg må starte morgendagen med å gå den samme bratte veien opp igjen. Kvelden på Chalet-Hôtel d'Oredon ble en fin avslutning på en helt fantastisk flott dag.

<- BaregesAdervielle ->

(GR10) Dag 19: Saugue - Bareges

Lengde: 34.1km (378.7km), tid brukt: 9:51 (142:47).
Høydemetere (opp / ned): 872m (20342m) / 1242m (19029m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1610moh / 1240moh / 1874moh.
Vær: Skyer om morgenen, sol og varmt utover dagen.

Idag valgte jeg å gå til Bareges istedet for bare å gå til Luz St Saveur, da strekningen mellom Luz og Bareges ikke skulle være så lang. Dette medførte en lengre og hardere dag enn ventet, hvor høydepunktet på turen kom tidlig på vandringen.

Saugue-platået, dramatisk landskap i lyset.

Det er overskyet og litt regn om morgenen, men når jeg setter avgårde så bryter solen gjennom skylaget og danner et dramatisk landskap. Saugue-platået lyses opp av et eiendommelig lys, det er et flott skue. Ruten krysser Gave d'Aspe før den beveger seg opp mot Col de Suberpeyre (1725moh). Fjellene dukker fram fra skyene.

Saugue-platået med Cirque de Gavarnia i bakgrunnen.

Det er en nydelig utsikt tilbake mot Saugue og i bakgrunnen Cirque de Gavarnie mot en blå himmel. Går over Col de Suberpeyre som er dekket av fiolette blomster. Nedover Gave de Cestréde virker fjellgårdene halvt forlatte. Ved Pragneres (895moh) er vi ved veis ende for dagens høydepunkt.

Fiolette blomster ved Col de Suberpeyre.

Herfra følger ruten veien og blir en kjedelig vandring fram til Luz St Saveur, bare avbrutt av en like kjedelig vandring i skogen opp mot croix de Sia (1025moh). Etter en stund kommer ruten inn på den opprinnelige GR10 ruten fra Cauterets og følger den forbi Pont Napoleon (755moh), en bro som går over den dype Gavarnie dalen, til Luz St Saveur (720moh).

Pont Napoleon, som går høyt ovenfor bunnen av Gave de Gavarnie.

Etter en times pause i Luz St Saveur, hvor jeg tok en titt på tempelridder-kirken og spiste lunsj, starter jeg å gå mot Bareges. I starten er det ganske så bratt og det begynner å bli varmt. Jeg begynner å bli sliten og merker at ruten til Luz var hardere enn ventet. Det er heller ikke den mest spennende vandringen etter Luz St Saveur heller, passerer Couret d'Ousset (1322moh). Først ved å gå inn i Bolou-dalen og Gué de Bolou (1460moh) tar turen seg opp igjen i et stykke fin natur.

Tempelridder-kirken i Luz St Saveur.

Sliten ankommer jeg Bareges hvor jeg tar inn på Gîte d'Etape l'Oasis. Bareges-dalen var et områdene som ble hardest rammet av flommene i Pyrenene, noe som kanskje forklarer hvorfor det var så stille på stedet denne lørdagskvelden. Et engelsk par som gikk GR10 tidligere enn meg opplevde å få beskjed underveis at hotellet de skulle overnatte på her måtte rives og måtte så finne et annet sted, de endte opp på Oasis de og. Hele campingplassen her ble revet bort av flommen.

Bolou-dalen.

Deler rom med to tyskere som går en strekning av GR10. Stille på stedet, spiser en god middag på Restaurant l'Isba; spekemat, magret de canard, ost og is til dessert. Etter en slitsom og stort sett kjedelig dag, med unntak av den flott starten, føles det godt å krype til køys med lovnaden om flott vær imorgen.

<- SaugueOredon ->

(GR10) Dag 18: Ossoue - Saugue

Lengde: 20.4km (344.6km), tid brukt: 7:17 (132:56).
Høydemetere (opp / ned): 223m (19470m) / 1174m (17787m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 2651moh / 1610moh / 2651moh.
Vær: Sol, regn og torden på ettermiddagen og kvelden.

Dette var en fin dag hvor jeg gikk til Saugue. Jeg sto tidlig opp til en flott utsikt over fjellene. Det hadde blåst mye i løpet av natten, men teltet sto imot vindens beleiring. I motsetning til vanlig starter jeg ikke dagen med å gå opp, istedet må jeg bryne meg på en lang og bratt tur ned fra Refuge de Bayssellance.

Morgen ved Refuge de Bayssellance.

Bratt ned fra Refuge de Bayssellance til Oulettes d'Ossoue, måtte krysse elven over isen.

I fjellet er det uthogd et par grotter, Grottes de Bellevue, disse ble laget av den eksentriske greven Henry Russell for å kunne brukes som overnatting og underholdning. Hvor mye underholdning jeg hadde fått der vet jeg ikke, men jeg kunne godt tenkt meg å prøvd en overnatting der.

Nede ved Oulettes d'Ossoue er broen over elven ødelagt, men isbreen som fortsatt ligger øverst i dalen fungerer fint som bro den og. Sol og fint vær så jeg hadde fin utsikt over dalen på vei ned. Et lite vann, Barrage d'Ossoue (1834moh), ligger demmet opp ovenfor Gave d'Ossoue nedenfor. Etter å ha krysset dammen går ruten opp mot de grønne slettene ovenfor Ossoue-dalen.

Barrage d'Ossoue.

Grønne Gave d'Ossoue som strekker seg ned mot Gavarnie.

Mot Gavarnie går ruten over slettene i en frodig og nydelig dal som blir flittig brukt som beitemark. Tilbake kan man se opp mot det mektige Vignemale-massivet, og innimellom kan man skilne Refuge de Bayssellance høyt der oppe. Ruten passerer forbi tre åpne fjellhytter på veien, Cabane pastorale de Lourdes, Cabane de Sausse-Dessus og Cabane Toussaous. Midt i murmeldyrland, det kryr av de små gnagerne som løper på kryss og tvers av stien.

Det er en grønn dal og det er langt ned til bunnen av den. Jeg går forbi en gruppe hvor en av vandrerne tilhører den merkelige gjengen som går på fjelltur med paraply (les Clear Waters Rising av Nicholas Crane for en enda bedre fjelltur med paraply). Selv om ruten ikke går dit tar jeg turen ned til Gavarnie. Dette er er turiststed med mange folk og jeg bestemmer meg fort for at jeg ikke vil tilbringe kvelden her, Cirque de Gavarnie eller ikke.

Utsikt tilbake mot Vignemale-massive på vei ned Ossoue-dalen.

Bedre blir det oppe ved Saugue-platået, et stille og rolig kulturlandskap med spredte gårder og grønne jorder. Trivelig vandring, men fra Cirque de Gavarnie brygger det seg opp mørke skyer som kommer min vei. Regnet ankommer like før jeg ankommer Gîte d'Etape de Saugue. Senere på kvelden åpner himmelens sluser seg og dype tordenknall kan nesten sees over fjellene.

Saugue-platået.

Det ankommer flere våte vandrere som søker tilflukt i det hyggelige vandrerhjemmet, men etterhvert fylles plassene opp og en del må ta til takke med å sove i telt ute. Mens været herjer utenfor koser jeg meg med en god middag og hyggelig selskap. Spiller yam, en fransk variant av yatzy, med noen andre vandrere. Mot slutten av kvelden trekker jeg meg tilbake til mitt eget hvor jeg slapper av mens regnet trommer på taket ovenfor.

<- OssoueBareges ->

(GR10) Dag 17: Cauterets - Ossoue

Lengde: 19.4km (324.2km), tid brukt: 8:34 (125:39).
Høydemetere (opp / ned): 2186m (19247m) / 448m (16613m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 913moh / 2651moh / 3032moh.
Vær: Flott vær hele dagen.

Nok en begivenhetsrik dag, på godt og vondt med hovedvekt på godt. Idag setter jeg kursen mot den høyest bemannede refugen i Pyreneene, i tillegg går ruten over det høyeste punktet på GR10.

Den ødelagte broen over Lutour elven.

Pyreneene var tidligere i år gjenstand for noen voldsomme flommer, noe som skulle sette preg på den første delen av turen min idag. Etter å ha gått i omtrent en time fra Cauterets gjennom skogen kommer jeg til et stiskille, men stien der GR10 går er sperret av med noen bånd og en melding om 'Access interdit au public'. Utenom å gå videre og bryte med forbudet så har jeg ikke andre alternativer enn å gå tilbake til Cauterets igjen. Jeg bryter forbudet og går videre, hvor årsaken til forbudet blir klart. Ruten krysser ett stryk og broen over stryket har klart sett sine beste dager, broen har blitt ødelagt av flommen.

Lac de Gaube.

Jeg går ned og hopper over til der restene av broen er og rister hardt i den. Den ser ikke ut til å falle helt sammen så jeg tar sjansen på å gå over. Holder meg fast i rekkverket og går så fort over broen som henger noe skjevt (moren min blir sikkert ikke fornøyd når hun hører om dette). Kommer over og kan fortsette ned mot restaurantene nedenfor før jeg begir meg opp Val de Jeret. Det er en trivelig morgenvandring ved siden av elven opp til Pont d'Espagne (1496moh).

Flott fjellandskap med gressende hester og majestetiske Vignemale i bakgrunnen.

Oppe ved flotte Lac de Gaube (1725moh) myldrer det av folk. Det hjelper ikke å være tidlig avgårde når man må gå et stykke, da folket bare trenger å kjøre til Pont d'Espagne og ta kabelbanen opp. Nydelig vann og bak ser en mektige fjell stige til værs, så en forstår at det er et populært reisemål. Likevel, mange folk, så jeg tar ikke lange pausen ved vannet før jeg fortsetter oppover.

Spenningen stiger jo lengre opp dalen jeg kommer, for utsikten til det mektigste fjellet på den franske siden av Pyreneene frister. Etter en flott dal og stigning kan jeg til slutt slippe ut pusten og se opp mot majestetiske Vignemale (3298moh). Et flott bilde foran meg, grønne enger med gressende hester og bak troner fjellet mot himmelen. Ved Refuge des Oulettes de Gaube (2151moh) tar jeg meg en pause hvor jeg nyter synet av Vignemale, samt et skråblikk mot passet jeg etterpå må forsere.

Utsikt fra Petit Vignemale.

For opp mot Hourquette d'Ossoue (2734moh) går den steinete ruten i svinger bratt oppover, med Vignemale voktende over hvert dine skritt. Jeg tar igjen Dominik og Anna på vei opp, de hadde planlagt å gå en annen rute fra Refuge d'Ilheou, men vi hadde sett for oss at vi ville møtes igjen ved Refuge de Bayssellance. På toppen av passet kan vi med solen skinnende over oss se ned på hytta og et vakkert fjellandskap, som endelig viser mer gråfarge enn grønnfarge.

På toppen av Petit Vignemale. Den karakteristiske formen til Pic du Midi d'Ossau kan bli sett langt bak i horisonten til venstre.

Ved passet setter vi fra oss sekkene og klatrer opp til Petit Vignemale (3032moh), det er en enkel klatring opp til toppen fra Hourquette d'Ossue. Utsikten er fjell og atter fjell i alle retninger, vidunderlig. Langt bak i horisonten kan jeg nå skimte Pic du Midi d'Ossau. Det er folk på toppen av Vignemale. Jeg er strålende fornøyd.

Nede ved Refuge de Bayssellance (2651moh) slår jeg opp teltet til en flott utsikt, det er høyt oppe så jeg er spent på hvordan teltet holder. Jeg tar en øl sammen med Dominik og Anna inne i hytta. Den påfølgende kvelden er like flott som dagen, stjerneklar himmel med en måne som skinner over Vignemale.

Natt over Vignemale.

<- CauteretsSaugue ->