Høydemetere (opp / ned): 1434m (23125m) / 2654m (22446m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1856moh / 948moh / 2260moh.
Vær: Sol om morgenen, tåke og regn resten av dagen.
Idag var tanken å gå til Loudenvielle, men det er et stykke dit. Og siden jeg befinner meg 400 meter nedenfor ruta vil jeg i tillegg starte med en tung klatring opp igjen. Kvelden før drøftet jeg noen alternativer (som å følge veien opp tilbake til Lac d'Aumar) med verten på Chalet-Hôtel d'Oredon, noe som endte med at han tilby seg å kjøre meg opp til vannet. Vennlig gjort og jeg slo til på tilbudet. Så jeg slipper den bratte klatringen opp i starten, men må gå om igjen strekningen fram til Col d'Estodou.
Lac d'Oule, tåken stiger opp fra dalen nedenfor og driver innover vannet.
Været er nydelig i starten, men nede i dalene lurer skyene. Ved enden av Lac d'Oule kommer morgentåken stigende opp fra dalen nedenfor og siger innover vannet, tåkefingre stryker fjellsidene rundt vannet. Når jeg går på stien nedenfor Crete de Graouès-Blanques er det ikke et vann jeg ser ned på, men et tåkehav.
Tåke dekker Lac d'Oule og dalen nedenfor Crete de Graouès-Blanques.
Opp mot Col de Portet er det en behagelig vandring i et grønt landskap, bak meg forsvinner stien fra Col d'Estodou ned i skyene og Pic de Néouvielle ruver fortsatt i bakgrunnen. Det har vært blå himmel hele turen så langt, men når jeg setter meg ned på Col de Portet (2215moh) for å ta på solkrem kommer skyene rullende inn. Resten av dagen skulle bli en vandring i tåke og regn.
Jeg går meg vill i tåken rundt La Serre (2004moh). Tåken er så tykk at jeg ikke kan se mange meterne foran meg, ved et veimerke er det ikke mulig å klart tyde hvor ruten går videre. Eneste jeg kan se er et svakt omriss av noe som kan være en sti så jeg følger den videre inn i tåka. Til slutt forsvinner det omrisset og. Jeg fortsetter litt videre før tre stier dukker opp, men ingen av dem er merket med GR-veimerket (en hvit og en rød strek). Enden på visa er at jeg til slutt befinner meg dypt inne i tåkeland uten klart å vite hvor jeg er i henhold til ruten.
Grønne behagelige åser før Col de Portet.
Pust i bakken og puste ut, stille inn retningssansen igjen. Snu og tenke tilbake. Jeg snur og går i retningen jeg kom ifra, men på veien tilbake må jeg klatre opp en kort fjellside. Jeg klatret ikke ned en fjellside. Men retningen er god og jeg finner ruten igjen. Lettere fortvilet, men lettet, fortsetter jeg videre mot Vielle-Aure.
Tykk tåke etter Col de Portet, her en bil pakket inn av det grå sløret.
Den første av to bratte og harde nedstigninger for dagen tar meg ned til Vielle-Aure (800moh). Her får jeg ordnet meg en lunsj, til tross for at matserveringen normalt er over. Jeg så nok ganske så frustrert ut. Så bærer det oppover igjen og ved Azet (1168moh) starter det å regne.
Tykk tåke, regn og gjørmete rute før jeg nok engang begir meg inn i Tour de France-land ved Couret de Latuhe (1586moh). Det ble advart mot at det var vanskelig å finne ruten ned fra passet, men her har jeg ingen problemer. Sliten ankommer jeg Loudenvielle, etter den andre av to bratte og harde nedstigninger for dagen, til erkjennelsen av at det ikke er noe sted å overnatte ledig her.
En gård i skodden og regnet mellom Vielle-Aure og Loudenvielle.
Tydelig sliten, noe frustrert og lav på blodsukker så setter jeg avgårde videre mot Germ, men halvveis oppe så finner jeg ut at det er en veldig dårlig idé. Jeg har ingen anelse om jeg kan få tak i mat der og i farten og frustrasjonen min tenkte jeg ikke på å handle inn mat i Loudenvielle. Så jeg snur og går ned igjen. Tanken er nå å se om jeg kan finne en plass på campingplassen der istedet (selv om jeg igrunn hater campingplasser).
Nede ved Loudenvielle igjen går jeg forbi turistkontoret, som nå i motsetning til tidere nesten er tom for folk. Jeg stikker innom for å høre om de vet om noen plasser. De rister på hodet, men de vet om en gîte som ligger litt utenfor landsbyen som de regner med vil ha plass. De tilbyr meg tilogmed å kjøre meg ut dit når de stenger. Jeg slår til på tilbudet og går så ned til supermarkedet for å handle mat. Det viser seg og at det er annen vandrer her som har ankommet som har havnet i samme situasjon som meg, Evelyne fra Polen, så vi blir to stykker som blir kjørt ut til Adervielle.
Loudenvielle nedenfor det tykke og grå skylaget.
Etter en så hard og slitsom dag er det utrolig godt å komme til en hyggelig gîte hvor vi blir varmt velkommet av vertinnen. Og med det så er ikke dagen så ille likevel. Jeg får dusjet og skiftet til tørre klær og laget meg middag. Igjen tenker jeg på hvor heldig jeg var med valget av å gå til Bareges den forrige dagen, hadde jeg ikke gjort det hadde jeg gått gårsdagens fabelaktige etappe i dagens dårlige vær.
<- OredonOo ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar