Høydemetere (opp / ned): 2186m (19247m) / 448m (16613m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 913moh / 2651moh / 3032moh.
Vær: Flott vær hele dagen.
Nok en begivenhetsrik dag, på godt og vondt med hovedvekt på godt. Idag setter jeg kursen mot den høyest bemannede refugen i Pyreneene, i tillegg går ruten over det høyeste punktet på GR10.
Den ødelagte broen over Lutour elven.
Pyreneene var tidligere i år gjenstand for noen voldsomme flommer, noe som skulle sette preg på den første delen av turen min idag. Etter å ha gått i omtrent en time fra Cauterets gjennom skogen kommer jeg til et stiskille, men stien der GR10 går er sperret av med noen bånd og en melding om 'Access interdit au public'. Utenom å gå videre og bryte med forbudet så har jeg ikke andre alternativer enn å gå tilbake til Cauterets igjen. Jeg bryter forbudet og går videre, hvor årsaken til forbudet blir klart. Ruten krysser ett stryk og broen over stryket har klart sett sine beste dager, broen har blitt ødelagt av flommen.
Lac de Gaube.
Jeg går ned og hopper over til der restene av broen er og rister hardt i den. Den ser ikke ut til å falle helt sammen så jeg tar sjansen på å gå over. Holder meg fast i rekkverket og går så fort over broen som henger noe skjevt (moren min blir sikkert ikke fornøyd når hun hører om dette). Kommer over og kan fortsette ned mot restaurantene nedenfor før jeg begir meg opp Val de Jeret. Det er en trivelig morgenvandring ved siden av elven opp til Pont d'Espagne (1496moh).
Flott fjellandskap med gressende hester og majestetiske Vignemale i bakgrunnen.
Oppe ved flotte Lac de Gaube (1725moh) myldrer det av folk. Det hjelper ikke å være tidlig avgårde når man må gå et stykke, da folket bare trenger å kjøre til Pont d'Espagne og ta kabelbanen opp. Nydelig vann og bak ser en mektige fjell stige til værs, så en forstår at det er et populært reisemål. Likevel, mange folk, så jeg tar ikke lange pausen ved vannet før jeg fortsetter oppover.
Spenningen stiger jo lengre opp dalen jeg kommer, for utsikten til det mektigste fjellet på den franske siden av Pyreneene frister. Etter en flott dal og stigning kan jeg til slutt slippe ut pusten og se opp mot majestetiske Vignemale (3298moh). Et flott bilde foran meg, grønne enger med gressende hester og bak troner fjellet mot himmelen. Ved Refuge des Oulettes de Gaube (2151moh) tar jeg meg en pause hvor jeg nyter synet av Vignemale, samt et skråblikk mot passet jeg etterpå må forsere.
Utsikt fra Petit Vignemale.
For opp mot Hourquette d'Ossoue (2734moh) går den steinete ruten i svinger bratt oppover, med Vignemale voktende over hvert dine skritt. Jeg tar igjen Dominik og Anna på vei opp, de hadde planlagt å gå en annen rute fra Refuge d'Ilheou, men vi hadde sett for oss at vi ville møtes igjen ved Refuge de Bayssellance. På toppen av passet kan vi med solen skinnende over oss se ned på hytta og et vakkert fjellandskap, som endelig viser mer gråfarge enn grønnfarge.
På toppen av Petit Vignemale. Den karakteristiske formen til Pic du Midi d'Ossau kan bli sett langt bak i horisonten til venstre.
Ved passet setter vi fra oss sekkene og klatrer opp til Petit Vignemale (3032moh), det er en enkel klatring opp til toppen fra Hourquette d'Ossue. Utsikten er fjell og atter fjell i alle retninger, vidunderlig. Langt bak i horisonten kan jeg nå skimte Pic du Midi d'Ossau. Det er folk på toppen av Vignemale. Jeg er strålende fornøyd.
Nede ved Refuge de Bayssellance (2651moh) slår jeg opp teltet til en flott utsikt, det er høyt oppe så jeg er spent på hvordan teltet holder. Jeg tar en øl sammen med Dominik og Anna inne i hytta. Den påfølgende kvelden er like flott som dagen, stjerneklar himmel med en måne som skinner over Vignemale.
Natt over Vignemale.
<- CauteretsSaugue ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar