Troll I Eske (09.01.11): True Grit

Årets første troll i eske og her var det ikke snakk om å slippe trollet videre ut av sekken. Egen vakt i salen, her skulle man sikre seg mot eventuelle movieleaks. Gratis visning, fikk ikke med meg hvorfor. Og hva fikk vi se? Jo, det som skal være åpningsfilmen i Berlin i år. Første visning i Europa og greier.

Det var det vi fikk vite.

True Grit, den nye filmen til Coen-brødren åpenbarte seg på skjermen. Så var det bare å forberede seg på litt hardbarka western og Jeff Bridges som småforfylla marshall med et voldelig rykte på seg.

True Grit.

En mann med 'true grit', det er hva 14-årige Mattie Ross (Hailee Steinfeld) er på jakt etter, etter at Tom Chaney (Josh Brolin) dreper faren hennes og rømmer ut i villmarken. For å finne Chaney hyrer Mattie Rooster Cockburn (Bridges), en mann med smak for sterke dråper og løs avtrekker. Men alene om å være på jakt etter Chaney er de ikke, en Texas Ranger med navn LaBouef (Matt Damon) er også på jakt etter den fredløse.

Vi snakker lovløshet og flukt.
Vi snakker intet land for gamle menn.
Vi snakker whisky og støv.
Vi snakker hevn og tap av uskyld.
Vi snakker villmark og ekte menn.
Vi snakker 'true grit'.

Filmen balanserer hele veien på en vekt som på den ene siden har en humoristisk og på den andre siden har en seriøs tone. Den klarer å balansere vekten bra nok, selv om jeg nok skulle ha ønsket at den seriøse tonen hadde hatt litt mer tyngde på vektskålen. Coen-brødrene lyktes bedre med å skildre hardbarka menn med No Country For Old Men enn denne, delvis på grunn av de mer humoristiske elementene i filmen.

Jeff Bridges som Rooster Cockburn i True Grit.

Det tar litt tid før filmen tar tak og viser sin sanne 'grit', men med unntak av slutten er siste delen av filmen dens store styrke. Den litt for sentimentale slutten trekker ned helhetsinntrykket. Hailee Steinfeld er et fjes å se opp for videre og Bridges sin versjon av Rooster Cockburn (John Wayne i originalen) er fornøyelig. Matt Damon og Josh Brolin gjør sine roller bra, så ingenting å si på skuespillet i filmen. En severdig western dette her, som likevel ikke når opp til det beste av hva Coen-brødrene har servert oss tidligere. Originalen har jeg ikke sett, så noen sammenligning med den kan jeg ikke gi.