Høyde (start / slutt / høyeste): 901moh / 972moh / 972moh.
Vær: Fint, drivende skyer om ettermiddagen og kvelden.
Natten fortonte seg som balsam for sjelen, jeg sov som en stein. Jeg deler frokostbord med den store gruppen fra Hong Kong, Melike er allerede avgårde. Tordenstorm i anmarsj i dagene som kommer ifølge værmeldingen, men guiden til gruppen sier at for fjellene kan man ikke vite det for sikkert, den baserer seg bare på kyststasjonene. Vi er omtrent klare til avmarsj samtidig, ungdommene og jeg. De går mot Beycik over Tahtalı Dağı, jeg går mot Göynük Yaylası, eller gjør jeg det? Muligens så velger jeg bort Yaylası og går til Göynük istedet.
Stimerke for den Lykiske Veien på en tørr og sprukket stein.
Dagens vandring starter like så godt med at jeg ikke finner ruten der den tilsynelatende skulle ha gått, både i henhold til kart og skilt. Landsbybeboerne har nok vært ute og gjennomført en liten omlegging av ruten. Når ruten er på plass igjen, går den stort sett på en skogsbilvei, men utsikten har beholdt sin prakt. Mot en blå himmel blir konturene av Tahtalı Dağı tydelige.
Teke Dağı lyser gråhvit over meg til venstre, av kartet ser jeg at det går en sti som går på toppen av fjellryggen. Umerket vel og merk, men likevel, om bare den Lykiske Veien hadde gått der. En kan ønske seg mye.
Utsikt tilbake mot Tahtalı Dağı til venstre i bildet, med Erenkolu Gediği synlig rett nedenfor til høyre.
Fra skogsbilveien kan jeg se havet gjennom kløften der to fjellrygger møtes og danner dalen som den andre ruten kommer opp fra. Idag vil de to alternativene slå seg sammen igjen og eventuelle vandrere som møtes kan utveksle erfaringer og opplevelser fra Tekirova, Phaselis, Olympos-fjellet og flammene i Chimaera (hvis de som gikk om Tekirova ikke tok turen opp dit før de gikk videre fra Çıralı). Ruten her er behagelig, men ikke utpreget spennende.
Ruinene av borgen i Gedelme med Olympos-fjellet i bakgrunnen.
I Gedelme ligger ruinene av en gammel Genovesisk borg. Det er bare de forrevne veggene som står igjen, nå beleiret av vegetasjon. Etter å ha klatret litt rundt i ruinene, oppdager jeg at det er en liten hule under restene av bygningene. En slitt tretrapp leder ned, på bakken ligger det ett sett med etterlatte Uno-kort. Jeg kryper gjennom hulen og dukker opp gjennom en mindre åpning, før jeg tvinger meg gjennom litt kratt og ender opp litt nedenfor borgen.
Under borgen i Gedelme var det en liten hule man kunne krabbe gjennom. Også et fint sted å spille Uno så det ut som.
En eldre dame kommer trekkende med et muldyr. Jeg spør om å få ta ett bilde og får det, mot at jeg kjøper to epler for to lira. Fair deal.
Etter Beycik så er det ingen butikker før man kommer hit til Gedelme, og etterpå vil man ikke finne noen før Göynük som ligger litt utenfor ruten, så for sikkerhets skyld fyller jeg på litt mat i sekken. I den store restauranten som ligger i sentrum av landsbyen møter jeg på en gruppe med russiske vandrere på ruten, og kommer i snakk med Anthony og Gekhetsik. På lik linje med andre landsmenn går de ruten i motsatt retning av hva jeg gjør og har akkurat startet fra Göynük, planen er å gå til Gelidonya.
En eldre dame og hennes muldyr i Gedelme.
Deres vandring skulle vise seg å danne et utgangspunkt for å starte opp et eget eventyr-byrå, TrekRussia (siden er for øvrig bare på russisk), der de spesialiserer seg på å tilby skreddersydde fjellturer hovedsaklig i Russland. Et hyggelig, men om kort, møte.
Teke Dağı ovenfor en yayla utenfor Gedelme.
På den korte strekningen av ruten som går på veien før Höyük Tepe finner jeg igjen Melike, og må nok bite i meg utsagnet fra igår om ikke å kunne spole seg raskt framover. Hun sliter litt i den ene foten og velger å ta kontakt med Gül Mountain Lodge, som ligger omtrent to kilometer unna Göynük Yaylası. Jeg blir enig med Melike om å ta kontakt når jeg ankommer dit. Bak oss begynner skyene å bølge over fjellene som vender mot Middelhavet, Tahtalı inkludert. Enda en gruppe med russere dukker opp, det virker som at de kommer i regulerte intervaller.
Utsikt mot Söğütcük og tv-antennen som står på toppen av fjellet ruten passerer nedenfor senere.
Melike går ikke glipp av den mest spennende delen av ruten, men stort sett så har ikke denne dagen bydd på så mye i det hele tatt. Den har vært fin, men ikke noe ut av det ordinære. Fra Höyük Tepe hopper ruten ned fra den ene skogsbilveien til den andre på stier. Der ruten om Tekirova kommer inn på denne ruten (eller denne ruten kommer inn på den om du vil) er det ikke annet enn et lite y-formet stimerke som angir skillet mellom rutene. Det y-formete stimerket er nesten grodd igjen. Kommer man fra den andre retningen må man følge godt med hvis man ønsker å ta ruten om Olympos-fjellet, det er lett å gå forbi den stien og fortsette videre på skogsbilveien som ruten mot Tekirova går på.
Vannkilde langs ruten mellom Höyük Tepe og Gölbastığı.
Ved Gölbastığı melder jeg ifra til Melike og setter meg ned ved stiskiltet som peker videre mot Göynük. Kort tid etterpå kommer en bil kjørende nedover. Rom på Gül Mountain Lodge er allerede ordnet, og prisen er ikke ille. 80 tyrkiske lira for overnatting, middag og frokost. Hotellet ligger ved veien til Antalya og har en flott utsikt mot dalen nedenfor. Få gjester her idag, men det ventes storinnrykk imorgen. Rommet mitt kan vente, det er fortsatt god temperatur ute, så vi setter oss ute og nyter været. Melike har kjøpt en avskjedspresang til meg, ett nøkkelknippe med en apricot i.
Tahtalı Dağı med sin murkloss på toppen sett fra ruten nedenfor Gölbastığı.
Om ettermiddagen flyter skyene inn over dalen og slår ustanselig mot fjellsidene til Teke Dağı. Fortsatt kan den firkantede murbygningen på toppen av Olympos sees. Middagen på stedet er overdådig og nesten verdt prisen for oppholdet alene. Jeg bestilte köfte som hovedrett, til den ble det servert et stort antall med forskjellige meze, som smakte helt utmerket.
Teke Dağı sett fra Gül Mountain Lodge.
Værmeldingen står fortsatt fast på at det vil være tordenvær imorgen ettermiddag, så jeg har bestemt meg for å gå til Göynük imorgen. Tanken min var opprinnelig å fortsette videre og telte ved Sarıçinar pınarı, hvor det skal være en pålitelig vannkilde, pınar betyr akkurat det på tyrkisk. Grei nok vandring idag, men oppholdet her på Gül Mountain Lodge var bra.
<- Yayla KuzdereGöynük ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar