Veimerking: Stort sett god (GR1 er derimot ikke merket på denne strekningen).
Vær: Stort sett grått og surt, noe regn innimellom.
Alt det jeg visste om ruten mellom Reinosa og Corconte, var bare at en stor del av den gikk på en lang vandring på en bilvei, men all denne minimale informasjonen var av liten betydning. For hvor ruten i det hele tatt gikk hadde jeg ikke klart å finne ut, kanskje det ikke har vært noen rute der i det hele tatt. Et tomrom i historien. John Hayes skrev rett ut i boken at man burde ta bussen mellom de to stedene og utelot helt å beskrive noe som helst for denne etappen. Langs veien er det 21 kilometer å gå.
I Reinosa om morgenen før avmarsj.
Istedet, etter å ha gått fem kilometer på veien, fant jeg en lokal rute som også gikk til Corconte. PR-S 78, Sendero Embalse del Ebro Ramal Norte, som i motsetning til å gå langs veien, gikk oppe i åsene ovenfor Embalse de Ebro. Denne ruten ville gjøre dagen vesentlig lengre, da den hadde en lengde på rundt 26 kilometer, men det var uansett mer lokkende enn å fortsette å gå langs bilveien.
I vestenden av Embalse de Ebro med bilveien bak meg.
I Reinosa var det en lett antydning til regn i luften, jeg hadde spist frokost på hotellrommet. Noe håp om å på ett mirakuløst vis finne veimerker for GR1 fantes ikke. Jeg fulgte GR99 igjen i starten, men tok så av for å begi meg ut på landeveien, som i dette tilfellet var en bilvei. Nå var det ikke så ille i starten, det er aldri det, men etterhvert som man går, begynner det å tære på. Mørke skyer og mer regn dannet scenen for vandringen. Når Embalse de Ebro dukket opp i synsfeltet dannet det en fin avveksling fra veien.
På vei opp i åsene ovenfor Embalse de Ebro etter å ha forlatt bilveien i Orzales.
Utsikt over Embalse de Ebro, dramatisk og dystert.
Etter fem kilometer kom jeg til Orzales, hvor jeg så etter et sted hvor jeg kunne få meg en café con leche. Istedet fant jeg informasjonspanelet som anga ruten til Corconte, det vil si PR-S 78, ikke GR1. Ruten var veldig fin, i starten klatret jeg oppover i høyden med bedre og bedre utsikt over Embalse de Ebro nedenfor. Regn av og på. Utsikten var fin, men ikke veldig lystig. Det største problemet med ruten var at den flere ganger tok seg bryet med å gå ned fra åsen for å besøke noen landsbyer, som ikke hadde så mye å by på, for så å klatre opp igjen. Ned- og opp-stigningene føltes unødvendige.
I skogen mellom de to små landsbyene Servillejas og Servillas.
Denne ruten var merket med gule og hvite striper istedet for de røde og hvite stripene som kjennetegner GR-rutene. Det interessante var at plutselig så dukket røde og hvite også opp langs ruten. En stund gikk jeg med den gleden i tankene om at jeg hadde funnet der GR1 gikk, men det var nok fjernt fra sannheten. Noe jeg muligens fikk bekreftet oppe på et pass underveis, der en liten påle markerte ruten for å være GR-74 (Corredor Oriental de Cantabria). Det var likevel noe forvirrende, for den pålen pekte i retning av der jeg hadde kommet fra, men det fortsatte å være GR-veimerker videre i min retning. Stort sett var merkingen god, med noen få unntak.
Kirketårnet til en liten kirke i Servillas.
Når jeg gikk høyere oppe, hvor jeg kunne ta hele innsjøen i øyesyn, var jeg rimelig fornøyd med både valget om ikke å ta bussen til Corconte og å ta av fra bilveien. Utsikten var dyster og dramatisk, det var regn på vei mot meg og regn på vei vekk fra meg. Det regnet likevel aldri så mye at det ble ubehagelig, små og lette regnskyll. Høyere oppe var det og mer vind. Lengre nede mellom landsbyene gikk ruten gjennom skog. Helt nederst mellom kultiverte jorder og åkrer.
Rullende åser i øst, etter Lanchares gikk PR-S 78 nede blant kultiverte jorder og åkrer.
Av fasiliteter langs ruten var det ingen. Selv om ruten gikk gjennom fire landsbyer, Quintana, Servillejas, Servillas og Lanchares. Utenom et hotell som ikke virket åpent. Min opprinnelige plan revnet, den hadde gått ut på å gå til Corconte, for så å fortsette videre for å telte. Ettersom klokken ikke viste noen tegn til å stoppe og kilometerne rant, forsto jeg at det ikke var noe vits i å se lengre enn til Corconte. Jeg ringte til Restaurante Conchita for å sjekke om det var et rom ledig. Når jeg kom fram viste GPS'en min at jeg hadde gått 38.4km. Noe som var vesentlig lengre enn det jeg hadde forutsett, men det hadde gått noen ekstra meter der jeg ikke hadde funnet ruten med en gang og i henhold til nysgjerrigheten min.
Utsikt tilbake over Embalse de Ebro i retning Reinosa fra den siste åsen før Corconte. Lanchares til høyre i bildet.
På siste delen av strekningen kom den bratteste stigningen, med det resultatet at jeg gikk på en fin sti langs åsen ovenfor Embalse de Ebro med utsikt ned mot Corconte og tilbake i retning Reinosa. Lengre bak kunne jeg skimte den karakteristiske formen til Canales de Dulla. Mellom der og der jeg sto lå ruten som ventet meg imorgen. Jeg kom ned til Corconte hvor en flokk med sauer kom løpende mot meg på andre siden av et steingjerde, mens en gjeterhund myste skeptisk mot meg.
Fra samme ås som forrige bilde, Corconte nedenfor. I bakgrunnen kan Canales de Dulla skimtes, som GR1 passerer forbi senere.
I Corconte var det nå bare surt ute, sporadisk regn, og i resten av dagen koste jeg meg bare inne i restauranten. Beina mine virket fornøyde med det. Jeg så ut til å være eneste overnattingsgjest, oppringningen min var ikke så veldig nødvendig.
Mørke skyer over Embalse de Ebro sett fra Corconte.
Hvis man tenker å gå GR1 og som meg føler at det å ta transport er å bryte med hensikten med turen, er PR-S 78 Sendero Embalse del Ebro Ramal Norte å anbefale mellom Reinosa og Corconte. Det er mulig det finnes andre alternativer, men utenom det, så er eneste valget å gå de 21 kilometerne langs bilveien. Ruten er fin, spesielt når den begir seg høyere opp. På den andre siden så vil det å gå ruten føre til en lang dag og man kommer ikke helt unna en vandring på bilvei heller.
Kart over PR-S 78 Sendero Embalse del Ebro Ramal Norte. På kartet kan man og se hvor bilveien går til Corconte.
<- ReinosaPedrosa de Valdeporres ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar