Veimerking: Middels, deler av ruten er dårlig merket.
Vær: Flott.
Frokosten på hotellet sto ikke i stil med middagen, som faktisk besto av rikelig med mat. Så da kan jeg i det minste starte dagen god og mett på både mat og sol, landsbyens beliggenhet gjør at jeg får med meg den rødglødende soloppgangen i øst.
Soloppgang fra Gallipienzo Antiguo.
Dessverre er ikke etappen fra spøkelsesbyen Gallipienzo Antiguo til middelalderbyen Sos del Rey Católico av den spennende sorten. Forhåpningene jeg fikk etter gårsdagens lovende løslatelse fra de flate slettene og det brede landskapet i Navarre ble nå endret til en ørliten skuffelse. Istedet for å fortsette i det mer drivende sporet fra igår, føltes det nå bare noe intetsigende.
En forlatt gård i Gallipienzo Antiguo, her har selv taket blitt overtatt av vegetasjonen. I bakgrunnen til venstre ser vi Ermita de la Conception o de la Virgen de la Peña.
Spenningen la man fra seg etter Gallipienzo Antiguo, til gjengjeld får man føle fraflyttingen tettere på kroppen på vei ned fra landsbyen, tomme skall av forlatte hus sto stille ved siden av stien. Tak dekket av planter. Du ser på et av husene og tenker at en gang i tiden bodde det en familie der. Spørsmål om hvem de var, hvordan de så ut, hvordan de levde, hvordan de hadde det begynner å forme seg i tankene. Men der og da er tiden og historien stille og gir ingen svar.
Gallipienzo Antiguo sett fra dalen nedenfor.
Når de forlatte husene til Gallipienzo Antiguo ligger over meg og jeg har krysset den ellers fine broen over rio Aragón, er det ellers lite som vekker interessen. Caseda byr på lite annet enn muligheten til å få seg noe å drikke eller noe å spise, samt noe usikkerhet på hvor ruten egentlig forlater landsbyen. Jeg lurer litt på hvor lite det hadde kostet å bare påspandert seg ett veimerke der usikkerheten tydeligst vil være størst, jeg finner ett godt skjult ett bak et kratt av torner litt senere.
Ermita de San Zoilo.
Føttene tar meg likevel videre og jeg kommer til Ermita de San Zoilo, som er et valfartssted for pilegrimer. På veien til og fra beitemarker i Pyreneene var dette et viktig overnattingssted for gjetere. Vandrere på GR1 Sendero Historico ser nok det lille og slitne kapellet færre av, men det er en fredelig liten plass. Deler av bygningene rundt har sett sine beste dager. To av de andre gjestene på hotellet i Gallipienzo var her også, men de hadde ikke kommet til fots som meg.
Canal de las Bardenas. Hit kommer du bare hvis du har gått feil på GR1.
Litt etter San Zoilo hadde jeg lest at det skulle være vanskelig å finne ruten, men at det skulle ha blitt utbedret nå. Dette viste seg å ikke stemme, selv om det var antydning etter nyere merking (ikke for GR1). Jeg mistet spor av ruten og befant meg plutselig på et helt annet sted. Ved siden av en ny kanal, som her lå på toppen av en større akvedukt, Canal de las Bardenas. Istedet for å gå tilbake og prøve å gjenfinne ruten, valgte jeg å følge veien langs kanalen og derfra opp til El Caserio de Goyo ved siden av GR1 igjen (hvor også GR13 gikk). Kanskje var vandringen langs kanalen et bedre alternativ, men vannet i denne var ikke like klart som i Canal de Navarra.
Torre Añués.
Jeg spiser lunsj ved siden av Torre Añués, de ikke så veldig imponerende restene av en gammel borg.
Sos del Rey Católico.
Sos del Rey Católico derimot er verdt det å gå gjennom et mindre interessant landskap for. Som Olite er dette en juvel av en småby. Liggende på toppen av en liten ås består småbyen av en rekke med imponerende gjenlevende bygninger fra Middelalderen. Med enda flere trange og smale gater enn Olite, pakket sammen som en labyrint innenfor de gamle bymurene. Og det er faktisk flere reelle blindveier her, små gater som leder ingensteds hen. Innenfor murene ligger også San Esteban kirken, Castillo de Sos de Aragón, Palacio de los Sada, Loncha Medieval (marked), samt Santa María del Perdón kirken og krypten, for å nevne noe av hva man finner her. Skulle man ønske seg en hviledag er ikke Sos et dårlig sted for det.
Utsikt over Sos del Rey Católico fra toppen av Castillo de Sos de Aragón.
På meg blir det ingen hviledag, men jeg ankommer heldigvis såpass tidlig at jeg får god tid til å utforske småbyen. Lokalisert rimelig midt i smørøyet, rett ved det gamle middelalder-markedet Loncha Medieval og Plaza de la Villa, ligger hostellet jeg har kuppet 'tårn-suiten' i, Hostal Las Coronas. Det er få turister her, noe det burde ha vært, og heller ingen glorete suvenir-butikker å se, fraværet av begge føles befriende. Utsikten fra toppen av Sos er fin, både over byen og landskapet rundt, men vær-utsiktene for morgendagen er ikke like god. Ryktene går om regn.
Skulptur av film-regissøren A Luis Garcia Berlanga. Det var flere av disse skulpturene rundt omkring i småbyen, både med og uten person i.
Som perler på en snor ligger disse landsbyene og småbyene, Olite, Ujué, Gallipienzo Antiguo og Sos del Rey Católico. Og flott er det, når ikke landskapet rundt hele tiden er like spennende, det må kanskje finnes en balanse der og. Jeg spiser middag i restauranten til hostellet, under buegangene utenfor, det er et fint sted. Idag er siste dag i september, imorgen står oktober for døren, hva venter langs ruten i den måneden. Denne måneden ble ihvertfall avsluttet med et fabelaktig opphold i Sos del Rey Católico.
Typisk gatebilde fra Sos.
<- Gallipienzo AntiguoPozo Pígalo ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar