Høyde (start / slutt / høyeste): 233moh / 138moh / 233moh.
Vær: Fra vind til regn til sol.
Med The Ridgeway fullført, har jeg en oppgave til før jeg kan si meg fedig. Å komme meg til stedet jeg skal overnatte i, The Greyhound Inn (den andre av to med det navnet) i Aldbury. Aldbury er ikke den nærmeste landsbyen til Ivinghoe Beacon, men vertshuset så så fint ut at jeg bestemte meg for å dra dit, det burde være nok tid. Jeg har vært på varden en god stund når jeg endelig sier farvel til The Ridgeway og vandrer i vei videre på Beacon Hill.
Ivinghoe Beacon.
Selv om jeg ikke vil forlate The Ridgeway helt ennå. Mitt første stoppested etter Ivinghoe Beacon er en planlagt øl for å feire i nærliggende Ivinghoe. For å komme dit kan jeg ta en sti som starter akkurat nedenfor åsen og som går ned til Town Farm utenfor Ivinghoe. But det betyr noe vandring på en vei, så istedet går jeg i mine egne spor tilbake over Steps Hill til ett kryss nedenfor Incombe Hole. Dette gir den ekstra fordelen at jeg får vandre på denne flotte delen igjen.
På vei til Ivinghoe fra The Ridgeway kan jeg se tilbake opp mot Ivinghoe Beacon og Steps Hill.
Nedenfor Inbcombe Hill går det annen fotsti som leder mer direkte til Ivinghoe. Jeg kan gå og se tilbake opp mot varden på slutten av The Ridgeway. Jeg hadde håpet å møtt Peter og Brian igjen, men har gitt opp det håpet nå, men når jeg forlater ruten så kan jeg se to stykker som kommer gående over Pitstone Hill. Det kan hende det er dem, men de er for langt unna meg nå, synd.
En kirkebenk utsmykket med en havfrue-figur på i Church of St. Mary the Virgin, Ivinghoe.
I Ivinghoe besøker jeg den lokale kirken, dedikert til Jomfru Maria, hvor endene på kirkebenkene er omtrent ulike og dateres til det 15. århundre. For min fortjente øl finner jeg The Rose And Crown, det regner utenfor når jeg sitter der, nok en heldig pause.
Det er et vidunderlig lys under regnskyene når jeg er på vei til Pitstone Windmill.
På min vei opp igjen, besøker jeg vindmøllen fra det 17. århundre utenfor Ivinghoe, Pitstone Windmill. Lyset bak den er vidunderlig, når solskinn lyser opp en vegg av regn som nærmer seg fra den retningen. Effekten av det innkommende regnet er fantastisk. Det er akkurat nok plass for meg under døren til vindmøllen for å få ly for regnet, når det farer forbi vindmøllen. Jeg kan stå og se på når grensen til regnet flytter seg over åkrene på hver sin side av meg.
En trippel regnbue over Ivinghoe Beacon (selv om den tredje regnbuen ikke er synlig på bildet), sett fra Pitstone Windmill.
Pitstone Windmill med regnbuen som ender på Ivinghoe Beacon.
Det forsvinner fort forbi, og etterlater seg ikke bare en enkel, men en trippel regnbue i kjølvannet sitt. Enden på den klareste regnbuen er lokalisert rett på toppen av Ivinghoe Beacon, som om den har noe å fortelle meg. Var det en skjult skatt på varden? På resten av vandringen opp tilbake til The Ridgeway er det sol og blå himmel over meg.
Seende tilbake mot Pitstone Hill.
Når jeg krysser The Ridgeway nedenfor Pitstone Hill, og forlater den for siste gang idag (jeg vil faktisk returnere til den igjen imorgen for en kort stund), tar jeg en fotsti som går gjennom en åker i retning av Barley End. Jeg har bare ett stopp før jeg vil komme til Aldbury. Bridgewater monumentet på Ashridge Estate. Du kan klatre til toppen av monumentet, som vil gi deg en god utsikt over området rundt. Såklart det er stengt når jeg kommer dit.
Vandrende gjennom en åker med rullende åsrygger i bakgrunnen.
Aldbury er en annen scenisk og liten landsby. Den har også en landsby-dam, det virker som at enhver landsby med respekt for seg selv må ha en dam. Vertshuset er akkurat så trivelig som jeg ville at det skulle være og en fint sted å avslutte overnattingsdelen av vandringen. Det er ingen gatelamper i denne landsbyen heller. Jeg feirer med en middag i restauranten på The Greyhound, den er ganske så mer 'snobbete' enn man ville forvente fra et landsens vertshus, men maten er veldig god. Pubdelen av vertshuset har en veldig gammel stil, som jeg liker.
Bridgewater monumentet, bygget i 1832 som et minnesmerke om Francis Egerton (den tredje hertugen av Bridgewater), 'father of inland navigation'.
Imorgen vil jeg gå til Tring Station for mitt retur-tog til London, på veien vil jeg igjen komme tilbake til The Ridgeway. Det har vært seks fine dager til fots i England. The Ridgeway er nok langt unna å være en spektakulær vandring, men landskapet er likevel pent å gå i.
Aldbury.
<- Ivinghoe Beacon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar