Mørk tur i regn til Fagervann

For en måned siden tok jeg en tur opp i mørke og regn til Øyungen, da hadde jeg og fått meg en lang skitur dagen før. Således var dette en slags deja vu fra da. Bare at den store forskjellen var at gårsdagens skitur gikk i et nydelig vær, i motsetning til da. På den lørdagen var det så grått som overhodet mulig, men det var fortsatt en fin skitur.

Dagene begynner å bli lengre og det merkes idag, er bare en knapp times forskjell fra forrige mørkeregntur, men nå er det lysere når jeg legger på vei ut fra Skar. Selv om mørkningen har begynt. En annen forskjell er det at nå er et faktisk snø her, men det er ikke noe gode forhold for å gå på ski opp mot Øyungen. Hardt og glasert underlag, tråkket opp av føtter.

I skumringen forsvinner skogsbilveien opp mot Øyungen inn i trærne oppover, men jeg tar av fra den på og går inn på blåstien. Broddene er på beina, våt snø og is er på bakken. Spor i snøen fra en eller flere vandrere fra tidligere. Stien er gjennombløt, snøen er forrædersk og føttene forsvinner ned i våt snø og vann. Vann renner under og over snøen, med stien og på tvers av stien. Noen avstikkere av stien er nødvendig, rundt overfylte basseng på stien, rundt bekkefar som krysser stien. Skoene kommer til å bli gjennomvåte, uansett hvor vannavvisende de er. Det er riktig så atmosfærisk å gå oppover i mørket.

Fagervann er mørkt og sikten er kort. Delvis sludd og delvis regn. Vind. Isen forsvinner inn i intet. Og det er stille. Bare lyden av vinden og regnet, men det er stillhet det og. Har med medbragt middag og dessert. Av den veldig enkle sorten. Ferdig kokt pasta (medbragt i tinnfolie for beholde varmen), og en Piano Duo sjokolade-yoghurt. Og så klart te, varm drikke må man ha i dette været. Spiser med litt lys fra hodelykten, så skrus den av. Sitter i stillhet og mørket og myser ut i intetheten som er Fagervann.

Man blir litt kald og, så klart. Går ned til Øyungen etterpå, har ikke blitt noe tørrere på veien ned, snarere tvert imot. Helt stille, tomt og mørkt der og. Et gjensyn med gjensynet av hodelykten i vinduene på rastebua. Lyden fra elven på min venstre side på vei ned mot Skar. Snø, ikke skiforhold. Som vanlig noen enslige biler som står rundt omkring på parkeringsplassen på Skar. Folk inne i dem er det og, hva gjør de der?

Som forrige gang er det en liten stund til bussen går, jeg tar beina fatt langs veien før bussen dukker opp og jeg kan få igjen varmen i kroppen.

Lysene fra Skar i det man legger i vei opp i skogen.

Opp fra Skar, ingen trikkeskinner å se her.

I skumringens lys bærer det inn under trærne på blåstien opp mot Fagervann (og Øyungen) fra Skar, spor i snøen.

Trærne strekker seg over himmelen mens det skumrer.

Tre i skumring.

Vått på 'stien' kan man si.

Vannet renner over, på blåstien opp mot Fagervann.

Bekk over snøstien.

Mørkt, bløtt og vått.

Sti i mørket opp mot Fagervann.

Fagervann.

Middag (veldig enkel).

Dessert (enda enklere).

Mørkeregnselfie ved Fagervann.

Ned fra Fagervann.

Ned mot Øyungen.

Snøtue (for snømaur?).

På vei ned mot Øyungen, humøret på topp og hetta på snei.

Øyungsbua stille og tom i mørket.

På veien ned Maridalen.