Vandring i coronaens tid (tur #4): På nye og gamle stier i Lillomarka

En får kanskje testet ut kreativiten sin i disse dager, når det gjelder å finne turer å gå. Samt finne ruter å komme seg til marka, uten å gå de samme rutene som før. Etter litt pludring i hjernen mens man ser på et kart og håper at løsningen skal finne seg selv på nevnte kart, ender jeg til slutt på Lillomarka. Selv om det jo stort sett egentlig er bare Nordmarka og Lillomarka jeg har en mulighet til å nå.

Langs Akerselva mot Oset.

Liten, sjenert og umerket sti mot Store Gryta.

Prøver å alternere hvilken vei jeg går, så nå blir det Maridalsveien opp, men fra den kan jeg se at det er få folk som går langs Akerselva. Jeg kunne nok ha gått der nå, sannsynligvis er jeg såpass tidlig ute at de store folkemengdene ennå ikke har kommet.

Store Gryta, folk langs vannet, folk på vannet.

På ny sti for undertegnede opp Grytedalen.

Et sted i Grytedalen.

Været er mer tilbaketrukket idag, slørete, delvis glemt av påskeværet igår. Spent da på om det er like mange ute idag som det var igår. Før har jeg alltid forsvunnet videre oppover fra Store Gryta og ville lengre opp i Lillomarka, men siden det nære nå har blitt litt det fjerne, tar jeg idag turen og stien som går langs sørsiden av vannet.

Vandring på ny og ukjent sti med skogene i Lillomarka som utsikt.

Grytlihøgda, bak meg var det bålrøyk fra alle kanter omtrent.

Det islagte vannet er fint det, men det er stien etterpå som fanger oppmerksomheten min, opp langs Grytedalen. Den bukter seg usjenert opp mellom bjørketrær og langs åskammen med utsikt mot skogene ovenfor. Det er stemmer som kommer ovenfra. På toppen av Grytlihøgda er det folk, ikke så få heller. Bålrøyk bukter seg ut fra toppen av kollen. En relativ stor gruppe med fluktstoler og noen andre ikke så langt unna. Grytlihøgda er jo relativt bynært, spesielt med tanke på transportasjon, så det er ikke så vanskelig å forstå at folk finner veien hit. Fin liten kolle det her.

Klopp i Trangdalen.

Brutt utsikt, men utsikt like fullt. Oslofjorden og Maridalsvannet kan sees.

Lunsj med litt utsikt, samt en kopp med god varm te.

Nedenfor Grytlihøgda dukker blåstien opp, kommer opp fra Sandemosen og tar meg med videre innover i Lillomarka. Å møte andre folk på stiene er mer komplisert nå. Hold avstand, gå utenom hverandre, som av og til fører en uti kratt og ulendt terreng for å komme rundt. Forlater blåstien og tar rødstien istedet oppe på toppen av høgda, trenger ikke ski, selv om skiløype-merkene følges. Hard snø å gå på. Finner en glenne i terrenget, med brutt utsikt ned mot Maridalsvannet og Oslo med sin fjord. Fint sted for lunsj.

Utsikt østover ovenfor Lilloseter.

Myr nær Setertjern.

Hadde ikke tenkt å gå lange turen idag, men det ble en lengre tur likevel. Fra mitt lille brutte utsiktspunkt krysser jeg blåstier, skiløyper og utenom stier ned til Lilloseter. Folk her og, men egentlig ikke noe mer enn det vanligvis er, så er heller ikke været like flott som igår. Ned Bispedalen og blåstien mot Evensetermyra. Nå utgår bussen ned fra Solemskogen, så da velger jeg å ta skiløypene ned mot Store Gryta og Monsetangen istedet. Fortsatt hardt, delvis fryst, underlag, så greit å gå ned den trange dalen som leder nedover, men noe glatt.

På skiløypa fra Setertjern ned mot Store Gryta og Monsetangen.

Til fots i skiløypa uten snø.

På toppen av den skjulte kollen ovenfor Monsetangen.

Med unntak av en liten ekskursjon opp til den lille skjulte kollen ovenfor Monsetangen, med restene av hus på og et yndet sted for bålgrilling og drikking av øl etter restene å lese, går ferden hjemover igjen. Samme rute som jeg tok opp. Fin tur igjen. En litt tur på måfå her og der, men artig, fikk gått noen stier jeg ennå ikke hadde kunne krysset av.

Fra Oset ned mot Stilla med Akerselva.